Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Tirsdag 23. april startet tariffoppgjøret for ansatte på elektrokjemisk overenskomst. Over 7700 IE&FLT medlemmer i store industrikonsern som Hydro, Elkem, Yara, Eramet, Bilfinger og Alcoa er omfattet av elektrokjemisk overenskomst.

– Vi går inn i oppgjøret med hovedkrav om økt kjøpekraft og lokal sanksjonsrett, sier forbundsleder Frode Alfheim i IE&FLT.

Han leder forhandlingene for LO-forbundet. Det er satt av to dager.

Gjelder tusenvis

Den gjelder for over 7.700 industriarbeidere som er medlem i IE&FLT og jobber i bedrifter som Hydro, Alcoa, Elkem og Boliden. I tillegg til lønn, er sanksjonsrett i lokale forhandlinger en stor sak.

For to år siden gikk over 2000 ansatte i elektrokjemisk industri ut i streik. Mange av disse hadde aldri vært i streik før. Årsaken var at de opplever at bedriftene tjente gode penger, mens de ansatte ikke fikk være med på festen.

Det er knyttet stor spenning til årets forhandlinger i denne delen av industrien.

Nytt kampvåpen

I hovedoppgjøret i 2022 ble LO-forbundet Industri Energi (nå IE&FLT) og Norsk Industri enige om å utrede muligheten for å innføre sanksjonsretten i lønnsforhandlingene på de ulike bedriftene som er bundet av tariffavtalen for elektrokjemisk industri.

I protokollen for 2022 står det at Industri Energi og Norsk Industri skal tariffeste rettigheten til å gjennomføre lokale sanksjoner dersom parten blir enige om at det er mulig å gjennomføre disse aksjonene på en forsvarlig måte.

En eventuell sanksjonsrett skal kunne benyttes som pressmiddel for å få opp lønna.

Arbeidsgiverforeningen Norsk Industri ønsker ikke å kommentere innholdet i forhandlingene før de kommer i gang.

– Vi ser fram til å komme i gang med forhandlingene med Industri Energi. Sammen med motparten skal vi forsøke å finne gode løsninger som både arbeidsgivere og arbeidstakere kan leve med, sier påtroppende administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, i en e-post.

I 2022 streiket arbeiderne ved Eramet i Sauda for første gang på 52 år. Hovedkravet deres var at arbeiderne skal få mulighet til å gjennomføre en form for sanksjon mot bedriften om de ikke blir enige i lokale lønnsforhandlinger.

Arkivfoto: Petter Pettersen

Krever mer av kaka

I år forhandler IE&FLT om lønna og arbeidsvilkår til de ansatte innen elektrokjemisk industri. På denne tariffavtalen er det avtale om at det skal forhandles på hver enkelt bedrift i tillegg.

Det er krav til at det skal gjennomføres «reelle forhandlinger» om lønn, som skal ta utgangspunkt i de fire kriteriene; bedriftens økonomi, bedriftens konkurranseevne, bedriftens produktivitet og bedriftens framtidsutsikter.

Disse kriteriene er arbeidstakerne og arbeidsgiverne enige om. IE&FLT opplever at de lokale forhandlingene på dette området ikke har vært optimale, og at arbeidstakerne ikke har fått en rettferdig andel basert på de fire kriteriene.

Hovedtillitsvalgt Alexander Andersen på nikkelverket til Glencore i Kristiansand, var i 2022 helhjertet med på streiken.

– Kravet om å styrke rettighetene ved de lokale forhandlingene bør ikke komme som en overraskelse fra vår side. Vi har uttrykt frustrasjon rundt rammevilkårene i lokale lønnsforhandlinger i en årrekke. Både her lokalt og sentralt. Muntlig i 2016. Skriftlig i 2018, sa han den gang til FriFagbevegelse.

Daværende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, sa i forbindelse med streiken at han mente at det ble gjennomført reelle forhandlinger på dette området.

Krevende nedstengning

Elektrokjemisk overenskomst har lokale forhandlinger på bedriften, mellom ledelse og arbeidernes forhandlingsutvalg, i tillegg til minstelønna som forhandles sentralt.

En del klubber har i tariffavtalen lov til å gjennomføre dagsing, en form for gå sakte- aksjon, hvis de ikke kommer til enighet med ledelsen.

Dette medfører at arbeiderne også tar reduksjon i lønn under aksjonen.

Les også: Hans Oskar jobbet saktere og fikk høyere lønn

I elektrokjemisk industri er det ikke aktuelt å innføre tradisjonell dagsing fordi det ikke er gjennomførbart kjøre en slik reduksjon i arbeidstempo på de store smelteverkene på en skånsom måte.

Det er derfor partene er enige om å utrede muligheten for en form for sanksjonsrett på hver enkel bedrift, som skal ivareta blant annet utstyr.

En nedtrapping av produksjon i elektrokjemisk industri betyr nemlig ikke nødvendigvis at det blir så mye mindre arbeid.

På smelteverket Eramet i Kvinesdal har arbeiderne hatt en slik sanksjonsrett i lokale forhandlinger siden 70-tallet, hvor produksjonen reduseres og arbeiderne får lavere lønn under aksjonen.

– Begge parter får reell makt, og ikke kun den ene, fortalte Bjørn Åge Nilsen, som var fagforeningsleder på Eramet i 2022, til Magasinet Industri Energi.