Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Mandag morgen startet konflikten mellom Norsk Industri og LO-forbundet Industri Energi. For første gang på 90 år er ansatte i prosessindustrien i en tariff-streik.

Produksjonen er stanset, men en såkalt nedkjøring av anlegget må gjennomføres før streiken har full effekt.

Alt går etter planen, melder hovedtillitsvalgt ved Glencore Nikkelverk, Alexander Andersen.

– Det er en tøff situasjon, innrømmer Andersen til FriFagbevegelse.

– Var dere forberedt på at det kunne bli streik?

– Vi har forberedt alt. Vi har laget nedkjøringsavtaler. Så her var alt klappet og klart. Men vi hadde jo håpet vi skulle slippe. Dette er ikke noe vi ønsker å gjøre, legger han til.

Les mer om streiken: Storstreik i industrien fra mandag: – Liten vilje til forhandling

Lokale forhandlinger

– Kravet om å styrke rettighetene ved de lokale forhandlingene bør ikke komme som en overraskelse fra vår side. Vi har uttrykt frustrasjon rundt rammevilkårene i lokale lønnsforhandlinger i en årrekke. Både her lokalt og sentralt. Muntlig i 2016. Skriftlig i 2018, sier Andersen.

– Det er vedtatt å sette ned utvalg sammen med Norsk Industri i 2020. Dette er en prinsipiell diskusjon, men frustrasjonen har bygd seg opp gjennom en årrekke, fortsetter han.

Aleksander Andersen er hovedtillitsvalgt ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand.

Helge Rønning Birkelund

Tirsdag fikk han besøk av LO-leder Peggy Hessen Følsvik og LO-sekretær Are Tomasgard – sistnevnte ekte Industri Energi-mann.

De tok også turen et langt steinkast unna – hos ansatte på Elkem.

– Det er rørende at man får støtte fra ledelsen allerede på dag to. Det setter medlemmene veldig stor pris på. Vi er kjent for å være en part i det organiserte arbeidslivet som nesten aldri går ut i konflikt. Sist var vel på 30-tallet på overenskomst, sier Andersen.

Det har vært noen konflikter, men ikke på tariffnivå. Blant annet en sympatistreik rundt 2000, i forbindelse med en konflikt i Canada. En lockout på 80-tallet. Og en times-aksjon på 80-tallet.

– Så dette er spesielt, sier Andersen.

– Ikke daglig kost

Det er LO-lederen enig i.

– Det sier jo sitt om at dette ikke er daglig kost, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Vi støtter våre medlemmer når de går ut i streik, poengterer hun høyt og tydelig.

LO-lederen holdt en appell til de streikende utenfor industriporten.

– Dette er ingen hyggelig situasjon. Det kjenner også dere på. Det å være i streik – det skjer ikke ofte. Ingen av dere her kan huske at dere har vært i en lignende streik på denne bedriften. Men det betyr også at det å gå til et slikt skritt betyr at det er viktige ting som står på spill, sa Peggy Hessen Følsvik.

– Å forhandle lokalt betyr at også dere skal kunne ta del av overskuddet til bedriften. Det er en viktig del av modellen for lønnsdannelse som vi har. Dere har støtte fra hele den store LO-familien, sa Hessen Fløsvik.

– Det er tøft å være i streik. Det er tøft å være i konflikt. Jeg er sikker på at dere sammen kommer gjennom dette og at dere får et godt resultat til slutt, var hennes beskjed til de streikende.

Les også: LO nekter å møte NHO til debatt mens det er streik i industrien

Nedkjøring vil koste for virksomhetene

LO-sekretær Are Tomasgard beskylder motparten, Norsk Industri, for å bli tatt på senga. Han mener de færreste så at denne konflikten ville komme.

– Vi trodde at arbeidsgiversiden med et så ansvarlig tillitsmannskorps, så sindige og ansvarlige arbeidstakere som vi har i elektrokjemisk avtaleområde, skulle komme oss i møte. For å være helt ærlig, tror jeg ikke de har ant konsekvensen av det de nå har satt i gang. En nedkjøring vil koste virksomhetene og eierne stort, sier Tomasgard.

– Og selvfølgelig er det ingen «walk in the park» å stå i streik. Det vet alle. Samtidig er det viktig å holde sammen. De kravene som er stilt er ansvarlige og burde blitt kommet i møte, mener Are Tomasgard.

Cay Nordhaug sitter i arbeidsutvalget til Industri Energi og var med i forhandlingsutvalget som brøt med arbeidsgiveren.

Han var også på plass på Nikkelverket.

– Dette er en kjedelig situasjon. Vi skulle ønske vi slapp å stå opp i dette. Hovedkravet vårt i år var lokal sanksjonsrett. Motivasjonen er stor, streikeviljen er stor. Nå venter vi at Norsk Industri skal komme tilbake på banen med et nytt tilbud, sier Nordhaug.

– Vi gir oss ikke

Nordhaug holdt også en appell til de streikende.

– Dette er ingen ønsket situasjon. Vi kjenner det godt på oss alle sammen. Vi som tillitsvalgte har fremmet krav om en anstendig del av overskuddet her ved Nikkelverket ved den lokale lønnsdannelsen. Nå kunne vi ikke lenger se bort fra dette, sa han.

– Vi satt 18 timer på overtid. Vi var våkne 50 timer i ett strekk. Vi hadde et ønske, det var å komme til enighet med arbeidsgiverne. Men de ville ikke komme oss i møte uansett hvor langt vi strakk oss, fortsatte Nordhaug.

– Hadde vi akseptert det som kom fram under meklingen hadde vi hatt et dårligere utgangspunkt enn når vi startet forhandlingene. Det kan vi ikke akseptere. Vi har ikke vært i en slik konflikt før. Det tror jeg heller ikke arbeidsgiverne trodde kom til å skje. Men nå skal vi f..... meg stå i det, sa Nordhaug til de streikende.

Tirsdag ettermiddag ble streiken ytterligere trappet opp - med over 1100 nye som er tatt ut.

Prinsipielle krav

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, mener streiken rammer en viktig del av norsk næringsliv, i en svært krevende tid.

I en pressemelding hevder han at bedriftene i Norsk Industri ikke kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen som motparten fremstiller.

– Å påføre våre medlemsbedrifter en årlig risiko for lokale sanksjoner kunne vi naturligvis ikke akseptere, sier Lier-Hansen.

Mye lest: Håvard (26) tar mer ansvar i arbeidslivet enn eldre: – Vi må kjempe for godene