Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Eivind Senneset

På denne arbeidsplassen har klubben et kraftig verktøy for å tvinge fram høyere lokale lønnstillegg.

Industri Energi-klubben og ledelsen på Coast Center Base (CCB) i Ågotnes klarte ikke å bli enige under årets lokale forhandlinger. Da tok de ansatte i bruk sin aksjonsrett og jobbet saktere.

Da aksjonen startet, fra morgenen onsdag 13. juli, skulle kranfører Hans Oskar Ågotnes være med å legge lenser rundt riggen Scarabeo 8, som var kommet inn til basen utenfor Bergen for vedlikehold.

– Å stå i båt og jobbe på 45 prosents kapasitet føles rart og unaturlig. Men vi vet hvor langt tid en slik jobb pleier å ta, så da var det bare å redusere framdriften nok, forteller han.

Sjelden aksjonsform blir mer brukt: Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn

Felles avgjørelse

Etter at forbundet og arbeidsgiverforeningen i mai ble enige i de sentrale forhandlingene på Landbaseavtalen, skulle det forhandles lokalt.

På CCB ble det tøffe forhandlinger rundt størrelsen på lønnsøkningen. Klubbens forhandlingsutvalg hadde medlemmene i ryggen når de sa opp tariffavtalen og gikk til aksjon.

– Vi taper penger på det, og bedriften taper penger på det. Ingen ønsker aksjon, sier hovedtillitsvalgt Espen Cornell Jacobsen.

I klubben hadde de medlemmer som har vært med på flere slike aksjoner før, og deres erfaringer ble tatt i bruk. Både uorganiserte og vikarer var med på gå sakte-aksjonen. Jacobsen forteller at det også var viktig for klubben å ivareta medlemmene sine i ledende stillinger. De deltok ikke i aksjonen fordi de ikke går på lønnsmatrisen, men er individuelt avlønnet.

Landbasen utfører i hovedsak vedlikehold og klassing av rigger og fartøy. I tillegg gjør de vedlikehold av subsea-utstyr, samt lagring, logistikk og havnetjenester. Det kommer jevnlig inn båter som skal losse av med sine kraner, og så er det CCB-ansatte som tar imot lasten og kjører truck.

– Det sier seg jo selv at når vi jobber på redusert fart, tar det ikke lang tid før de blir hissige om bord. Skipene har jo gjerne et tidsskjema og flere planlagte anløp, sier Jacobsen.

Etter fem timers aksjon fikk klubben gjennomslag, og de kunne ringe rundt å be folk skru opp tempoet til normalen.

Klubbleder Espen Cornell Jacobsen mener tilgang til lovlig å kunne gjennomføre gå sakte-aksjoner, såkalt dagsing, gir en bedre maktbalanse. Han understreker at aksjonsformen må brukes med måte.

Eivind Senneset

Lenge siden sist

Landbaseavtalen er en tariffavtale mellom Industri Energi og Norsk Industri. Det er en av relativt få avtaler som tillater gå sakte-aksjon, såkalt dagsing, i lokale forhandlinger. Mange ansatte på andre tariffavtaler som har lokale forhandlinger, står uten aksjonsrett.

– Aksjonsretten er et middel som gjør at vi har mer makt bak kravet – så lenge det blir brukt på en fornuftig måte, sier Jacobsen.

Ifølge tillitsvalgte er det 20 år siden sist de brukte aksjonsretten på Ågotnes.

CCB har gått gjennom tøffe nedbemanninger etter at Equinor i 2014–2015 flyttet baseaktiviteten sin fra Ågotnes til Mongstad. Lokalt har klubben godtatt nulloppgjør flere år på grunn av bedriftens situasjon, og i år følte de at det var riktig å aksjonere for en større del av kaka.

Jacobsen og nestleder i klubben, Lene Skoge, representerte de ansatte i lønnsforhandlingene lokalt. De forteller at de ansatte var innforstått med at lønnsøkningen i år ikke ville dekke prisveksten, slik at det ville bli en såkalt reallønnsnedgang.

Klubben har totalt 64 medlemmer. De tillitsvalgte understreker viktigheten av å forankre mandat underveis og ha tett dialog med de ansatte en representerer i forhandlingene.

Fornøyd med resultatet

Frontfaget, som forhandler først og legger lista for lønnsoppgjørene i Norge, endte i år med en økonomisk ramme på 3,7 prosent. Dette er økningen i utgifter sett fra arbeidsgivernes synspunkt.

De ansatte på CCB Ågotnes fikk gjennom sitt krav om 4,7 prosent. For en operatør uten fagbrev har minstelønna gått opp fra 237, 45 kroner i timen til 249,95 kroner i timen. Med i årets avtalen er også at ingen av de som var med på aksjon, trekkes i lønn.

PÅ CCB har en egen ordning for vakttilleggene, som indeksreguleres hvert hovedoppgjør – altså annenhver år. I år økes disse tilleggene med 7,6 prosent.

– Det er forskjell på hva du har lyst på og hva du kan få, sier Skoge.

De tillitsvalgte forteller at de ansatte er fornøyde, men at det alltid er noen som kunne ønsket seg mer.

– Vi er ingen lønnsadel, selv om vi er i olja. Min sønn som nå utdanner seg til elektriker, kommer til å tjene vesentlig mer enn sin far, understreker Jacobsen.

Bonus i oljebransjen: Tillitsvalgte frykter bonuser splitter kollegaer

Opptatt av regelverk

Administrerende direktør Jan-Dagfinn Lund ved CCB Ågotnes sier at han synes den lokale aksjoner fungerer «til en hvis grad».

– Jeg er bekymret for at vi råker tredjeparter, som kunder og sommervikarer hos oss. Det er litt leit, synes jeg, kommenterer han.

Ellers sier direktøren at aksjonen fungerer slik den skal gjøre, og at det er viktig å være enig om regelverket knyttet til gjennomføringen så tidlig som mulig. Lund trekker fram at det er et godt samarbeid med klubben, og at det er viktig under aksjoner.

Som en dans

Klubbleder Jacobsen har ingen problemer med å si at han liker lokale forhandlinger. For det er de lokale som kjenner bedriften sin best og vet hvordan den går.

– Forhandlinger er en dans, du må tilpasse deg underveis, mener Jacobsen.

Men han ser behov for å ha sentrale forhandlinger, slik at det blir noe til alle. Jacobsen har vært med på lokale forhandlinger rundt sju ganger, og tillitsvalgte Skoge har vært med tre ganger.

– Du må være såpass tøff å si til
medlemmene dine at enkelte krav er for langt ute på viddene, det går ikke, sier Jacobsen.

Åpenhet og ærlighet er nøkkelen, mener han. I tillegg er det viktige å avklare mandatet de har med seg inn i forhandlingsrundene og ha tett kontakt med de forhandlerne representerer.