Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

55 norske organisasjoner, med til sammen flere hundre tusen medlemmer, går nå sammen om krav til finansminister Jens Stoltenberg.

Det skjer etter at Oljefondets vaktbikkje, Etikkrådet, ble satt på sidelinja av Stortingets vedtak om Oljefondet tidligere denne uka.

I påvente av nye etiske regler for fondet, må Norges Bank få mandat til å selge seg ut fort, mener organisasjonene.

Norges Bank, som eier gigafondet, har svært begrenset mulighet for å selge seg ut av selskaper som bryter folkeretten, påpeker organisasjonene i et brev sendt til finansministeren fredag.

«Vi anbefaler derfor at Finansdepartementet justerer mandatet til Norges Bank umiddelbart», skriver organisasjonene i brevet, som FriFagbevegelse har fått tilgang til.

Organisasjonene påpeker i brevet at det vil være i tråd med Stortingets vedtak denne uka.

– Finansdepartementet må ta umiddelbare grep slik at Norges Bank kan reagere raskt mot selskaper i Oljefondet som medvirker til for eksempel angrep mot barn i krig, sier Mads Harlem, folkerettsjurist i Redd Barna, til FriFagbevegelse.

Finansdepartementet har det formelle ansvaret for Oljefondet, som forvaltes av Norges Bank.

Nye verktøy i tilfelle krig

Hastebehandlingen i Stortinget tirsdag følger intens debatt etter medieavsløringer om Oljefondets investeringer i israelske våpenselskaper i sommer og i valgkampen.

Politikerne vedtok tirsdag blant annet at det må bli lettere for Oljefondet å selge seg raskt ut av selskaper som følge av krig.

Det ble ikke spesifisert fra stortingsflertallet hvordan dette skal gjøres.

Dagens system gjør det vanskelig for Etikkrådet og Norges Bank å handle raskt, også i situasjoner med krig og konflikt.

Jens Stoltenberg viste til det han kaller «situasjonen i Gaza», i et innlegg om Oljefondet på sin Facebook-side denne uka.

Dette er målet med endringene

Hovedmålet med vedtaket fra Stortingets flertall – Ap og de borgerlige partiene – er blant annet å gjøre det vanskeligere for Oljefondet å selge seg ut av verdens største selskaper, også selskaper som har Israels militære som kunde.

Argumentet til finansministeren er at nedsalg fra disse vil føre til at Oljefondet ikke vokser like raskt. Da risikerer nordmenn å sitte igjen med mindre penger til velferd.

Han frykter at dagens etiske retningslinjer vil gjøre at Oljefondet må selge seg ut av slike enorme og svært lønnsomme selskaper. For å hindre nedsalg, har regjeringen sikret seg flertall for en gjennomgang av de etiske reglene for Oljefondet.

Fristen utvalget får er 15. oktober neste år.

Les også: Her er vedtakene om etikkrådet og oljefondet – Frp krever garanti mot omkamp

– Skal ikke skjerme store selskaper

Fagforbundet reagerer sterkt på at regjeringen vil gjøre det vanskeligere for Oljefondet å utelukke store selskaper.

– Vi må unngå å få et rammeverk som skjermer investeringer i store, globale selskaper som medvirker til menneskerettighetsbrudd, folkerettsbrudd eller andre normbrudd, sier Cathrine Ertsås i Fagforbundet.

Ertsås viser til at Fagforbundet lenge har jobbet for å få Oljefondet ut av okkupasjonen, og for å styrke både det etiske rammeverket og praktiseringen av det.

– Hastevedtaket som nå er fattet av stortingsflertallet går i motsatt retning, og det bekymrer oss, sier Cathrine Ertsås i Fagforbundets ledelse. 

Her er utvalget

Regjeringen utnevnte allerede fredag utvalget som skal gjøre gjennomgangen av de etiske retningslinjene, ifølge en pressemelding fra regjeringen.

Leder for utvalget blir Svein Gjedrem, som var sentralbanksjef mellom 1999 og 2010.

De andre medlemmene er:

Annie Bersagel, direktør

Karen Helene Ulltveit-Moe, professor

Ulf Sverdrup, professor

Arthur Sletteberg, administrerende direktør

Hanne Eggen Røislien, forsker

Gunhild Hoogensen Gjørv, professor

Marius Emberland, professor

Alexander Wright Cappelen, professor