Petter Pettersen

petter@lomedia.no

I 2017 ble de ikke enige under de lokale forhandlingene ved Eramets smelteverk i Kvinesdal. Bedriften og klubben avtalte da en form for dagsing – med lavere produksjon og lavere lønn – og løste konflikten etter tre dager.

– Vi har alltid hatt en gjensidig avtale om hvordan vi løser opp i en uenighet. Der begge parter får reell makt, og ikke kun den ene, forteller fagforeningsleder Bjørn Åge Nilsen.

Nilsen og de andre ansatte jobber på tariffavtalen for elektrokjemisk industri. Industri Energi streiker nå for at alle innenfor samme område skal få samme mulighet.

Stridens kjerne

Hovedkravet fra Industri Energi i forhandlingene om ny elektrokjemisk tariffavtale er rett til å gjennomføre lokale aksjoner ved uenighet i det lokale lønnsoppgjøret.

Der har de møtt stor motstand fra motpart Norsk Industri, og det førte til storstreik i prosessindustrien.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er ikke enig i virkelighetsbeskrivelsen fra fagforeninga. Han har uttalt at de ikke kan godta å påføre bedriftene en årlig risiko for lokale sanksjoner.

Smelteverket i Sauda: Streiker for første gang på 52 år

Slik fungerer det i Kvinesdal

Helt siden de startet ovnene ved smelteverket i Kvinesdal i 1974 har de hatt samme rutine hvis de ble uenige under de lokale lønnsoppgjørene, ifølge fagforeningsleder Nilsen.

Hvis det ikke er noen forsinkelser i det sentrale oppgjøret, forhandler de lønna lokalt i mai. Den lokale avtalen sies opp og de har fram til 1. juni på å bli enige om ny lokal avtale.

– Hvis ikke vi er enig innen da, har den lokale avtalen utløpt. Det vil si at alle går ned til minstelønna som ligger i den sentrale i tariffavtalen for elektrokjemisk industri, forklarer Nilsen.

Da setter bedriftens ledelse og klubbledelsen seg sammen ned for å regne ut forskjellen i prosent mellom tarifflønna og lønna de har hatt lokalt.

Produksjonen på verkets tre ovner blir deretter senket like mange prosent som lønnsnedgangen til operatørene.

Det hele er skrevet ned i en lokal avtale, litt på samme måte som de lokale nedkjøringsavtalene man har ved verkene ved streik og produksjonsstans.

– Det er ingen av oss som ønsker en slik situasjon, så det gir en spark bak for å komme til enighet, og det ansvarliggjør begge partene, mener fagforeningslederen.

KONFLIKT: Over 1400 industriarbeidere er tatt ut i streik. Fra mandag 22.august følges de av ytterligere 1115 arbeidere. Her er hovedtillitsvalgt Joachim Andersen ved Eramet Sauda på streikevakt.

Arkivfoto: Petter Pettersen

Reelle lokale forhandlinger

Grunnen til Industri Energis krav om lokal aksjonsrett, kommer fordi klubbene ikke føler de har hatt reelle lokale forhandlinger de siste årene.

– Jeg forstår veldig godt streikens grunnlag og hovedkravet fra forbundet. Det er trist at vi er der, men det var nødvendig, sier Nilsen.

Eramet Kvinesdal er ikke tatt ut i streiken, men han har vært med i forbundets forhandlingsutvalg under både forhandlingene og meklingen.

Ifølge Nilsen er én av utfordringene man har møtt i de lokale oppgjørene, at man blir møtt med at den sentrale lønnsramma er et slags tak for hvor mye de kan få ut lokalt.

– Det er jo en minstelønnsavtale, hvor vi skal hente ut lokal lønnsøkning på toppen av ramma de har blitt enige om sentralt.

De lokale forhandlingene skal følge fire kriterier for hvor mye man kan hente ut; Bedriftens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og fremtidsutsikter.

– Føler du at dere har reelle lokale forhandlinger?

– Ja, på grunn av avtalen vår. Den er og har vært veldig viktig. Vi kommer veldig fort til enighet, det drar aldri langt ut ved en eventuell konflikt, svarer fagforeningslederen.

REDUKSJON: Ved konflikt i de lokale lønnsforhandlingene, vil lønna settes ned og produksjonen ved de tre ovnene til Eramet Kvinesdal settes ned. På den måten gis begge parter både makt og ansvar for å komme i havn.

Petter Pettersen

Mener det også vil kunne ramme de ansatte

Norsk Industri ønsker ikke å uttale seg om det konkrete eksemplet fra Eramet Kvinesdal, men organisasjonsdirektør Carla Botten-Verboven skriver følgende i en epost:

– Vi er alltid villige til å gå tilbake til forhandlingsbordet dersom motparten ønsker det. Norsk Industri vurderer fortløpende muligheter for å kunne få en enighet i denne konflikten.

Hun viser videre til at det ikke er bare enkelt å skru produksjonen i prosessindustrien av og på, og at det blant annet omfatter flytende metall som ikke kan kjøres på «halv maskin».

De må være på eller av, blant annet for å ha kontroll på produksjon og sikkerhet, skriver Botten-Verboven:

– Å påføre bedriftene en årlig risiko for lokale sanksjoner vil kunne ramme konkurransekraften og dermed også de ansatte.

Veteran Olav Støylen (80) forklarer: Derfor blir det ekstra hett når lønna i smelteverkene skal forhandles

Ønsker seg likevekt i forhandlingene

– Vi har hatt dette siden 1974, og vi håver inn penger i dag. Vi slipper å dra inn til lønnstvist, også har vi arbeiderne litt mer makt, svarer foreningslederen på bekymringene fra Norsk Industri, og legger til:

– Men vi krever ikke mer enn bedriften tåler, og vi følger de fire kriterier som gjelder for lokale forhandlinger. Vi er ikke interessert i å kjøre bedriftene konkurs. Det vi er interessert i er en slags likevekt i lønnsforhandlingene.

Fra mandag 22. august trappes streiken opp med ytterligere 1.115 arbeidere i aluminiumsindustrien.

Da har streiken vart én uke, og totalt 2537 Industri Energi-medlemmer vil være tatt ut.