Trond Elstad

trond.elstad@lomedia.no

– Men, Hydro har hatt lokale streiker på 1970-tallet, sier tidligere forbundsleder i «Kjemisk», Olav Støylen.

Mer om dem lenger nede i saken.

Støylen er tidligere leder i Norsk kjemisk Industriarbeiderforbund (populært kalt «Kjemisk»). Forbundet ble en del av Industri Energi i 2006, sammen med oljearbeiderne og treindustriarbeiderne.

(Hva er elektrokjemisk industri? Se forklaringen i Store norske leksikon)

Lønnsoppgjør i Sauda: For første gang på 52 år er det streik ved smelteverket i industribygda

Pengesterk bransje

– Mens oljearbeiderne hadde streiket bort nesten hele «krigskassa», hadde «Kjemisk» pengebingen full (nesten 700 millioner kroner) da vi slo oss sammen med dem, humrer Støylen.

Det er to tidligere lokale streiker Olav vil trekke fram, begge fra 1970-tallet. Begge dreide seg om lønns- og arbeidsvilkår i Hydro.

Det som var spesielt med Hydro, var at de hadde egne, landsomfattende tariffavtaler. Hydro var den gang både aluminium, kunstgjødsel (Yara i dag).

I tillegg hadde Hydro magnesiumfabrikken på Herøya, som ble nedlagt i 2002.

Kristiansand: LO-lederen med støtte til industriarbeidere i streik: – Dette ikke er daglig kost

Streik i en uke

Den sterke konkurransen fra utlandet er en av årsakene til at arbeidsgivere og arbeidstakere har felles interesse av å kjapt komme til enighet.

Men i 1974 ble det streik i flere lokale Hydro-bedrifter i vel en uke, og det omfattet ansatte både på Herøya i Porsgrunn, Notodden, Glomfjord og Rjukan. Herøya var størst med 4000 ansatte.

– Det ble harde diskusjoner om hvordan man skulle behandle nedkjøringsavtaler av verkene. Det er ganske omfattende og svært dyrt å stoppe produksjon i prosessindustrien. Ovnene kan i verste fall ta skade ved å stenge ned. Høye temperaturer som skal nedkjøles på svært kort tid med avansert elektronikk er sårbart. En kan ikke sammenligne med et ølbryggeri, hvor man kan slå av og på i løpet av kort tid.

Etter vel en uke klarte Riksmeklingsmannen å få partene til å komme til enighet, og resultatet ble sendt ut til uravstemning. Det ble et overveldende flertall blant medlemmene for å godta resultatet.

– Var dere fornøyd?

– Ingen av partene er noen gang fornøyd, i hvert fall ikke utad. Men, det ble da et greit økonomisk oppgjør. Du skal huske på det, at de som gikk på Hydro-avtalene hadde en noe høyere lønn enn de fleste andre bedrifter i prosessindustrien, forteller Støylen.

Fra Herøya Arbeiderforening sin historie skriver man følgende: «Resultatet av oppgjøret ble at vi fikk en bedre skiftplan, betydelig heving av de lavest lønte, og dessuten et skikkelig generelt tillegg i lønna.»

Høy temperatur

I og med at «Kjemisk» hadde en formidabel streikekasse, var det ingen problemer med streikebidrag til de ansatte i 1974. Det fikk også operatørene på Hydro Karmøy Aluminium god nytte av i den andre Hydro-streiken, i 1977.

Høy temperatur ble det også på Karmøy i forbindelse med diskusjoner angående produksjonsstans.

– Hele natta med Riksmeklingsmannen gikk med til dette angående de gamle Søderberg-ovnene (elektrolyse). Noen produksjon ble tatt ut, som videreforedling, valseverket og pressverket. Nå kom man til enighet relativt raskt, slik at produksjonen ble ikke nevneverdig berørt, forteller Støylen.

Når det gjelder elektrokjemisk industri, har den landsomfattende overenskomsten vært betraktet som en god avtale.

– I min tid var det ikke uvanlig at de ansatte i elektrokjemisk industri fikk 105–110 prosent av lønnsforhøyelsen i industrien.

– Og de ansatte i Hydro fikk litt mer enn det igjen?

– Vel, det skjedde nok også, sier Støylen.

Begrepsforvirring

I dagens streik har begrepet «dagsing» vært nevnt i kulissene. Det finnes blant annet i Verkstedoverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

Dagsing er en avtale, hvor de ansatte må være til stede 100 prosent av arbeidstiden, men hvor de yter 45 prosent arbeidsinnsats og mottar 45 prosent lønn. (Se også lengre forklaring i tariffleksikonet)

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sier at dagsing er et begrep de ikke bruker.

– Poenget i årets forhandlinger, og som blant annet førte til streik, er at vi har et krav om å iverksette aksjoner lokalt dersom det ikke oppnås enighet i de lokale lønnsforhandlingene. Det oppfattes mange steder som at det ikke føres reelle lokale lønnsforhandlinger, sier han.

Jonas Bals med streikebok: – Uten streik ville ikke arbeidsfolk vært verdt en dritt