Ragnhild Heyerdahl

ragnhild @lomedia.no

Martin G. Slørdal (foto)

martin@lomedia.no

– Uansett hva vi vil og hvor vi skal hen, så må det mer elektrisitet til.

Hovedtillitsvalgt Kjetil Helgesen står i den iskalde vinden i trappa på utsiden av den 45 meter høye kalkovnen og ser utover den enorme industriparken på Ørin.

Norfrakalk er bare én av nær 200 bedrifter som holder til her.

Til sammen gir den flate «plata» – som Helgesen kaller den – arbeid til rundt 3300 mennesker, og er dermed landets tredje største industripark. Strømforbruket er tilsvarende stort.

200.000 tonn CO₂

Tenk deg lyden av småstein som helles i en metallbøtte, og gang støyen med ti.

Slik høres det ut når 2,6 tonn med stein fylles i de svære koppene inne i kalkovnen hos Norfrakalk. Her blir råsteinen forvarmet før den brennes ved 900 grader inni kalkovnen.

I prosessen frigjøres store mengder CO₂. Det gjør Norfrakalk til en utslippsversting.

Verdalsbedriften slipper ut rundt 200.000 tonn CO₂ i året, og står dermed for rundt 70 prosent av de totale utslippene til industrikommunen.

I kalkovnen brennes kalkstein til brent kalk. Brent kalk brukes blant annet i papirproduksjon.

Martin Guttormsen Slørdal

Det ønsker Norfrakalk å gjøre noe med. Bedriften er i gang med et pilotprosjekt som skal fange 10.000 tonn av anleggets årlige utslipp. Altså rundt 5 prosent av dagens utslipp.

Men ambisjonene på sikt er større. Målet er å bygge et fullskala anlegg for CO₂-fangst. Det skal etter planen rense 90 prosent av de totale utslippene.

Det er bare ett problem: Mangel på kraft.

For per i dag finnes verken kraft nok eller kapasitet nok i nettet til å levere strømmen som Norfrakalk trenger for å gjennomføre planene.

Kraftmangel

Midt-Norge er allerede i dag en region med kraftunderskudd.

I tillegg er kapasiteten på den lokale trafoen sprengt, forteller daglig leder Glenn Håkon Bekkeli.

– Det er behov for ny linje. Da snakker vi åtte til tolv år fram i tid, påpeker han.

Det er tid Norfrakalk ikke har. For det haster å levere på nye løsninger, forteller Bekkeli.

To tredeler av utslippene fra produksjonen kommer fra CO2 som frigjøres når kalksteinen brennes. Den eneste måten å redusere disse utslippene på, er å fange CO2-en, forteller daglig leder i Norfrakalk, Glenn Håkon Bekkeli, og miljø- og bærekraftsansvarlig Jan Olav Ryan.

Martin Guttormsen Slørdal

Utslipp koster

Planene om et CO₂-fangstanlegg handler nemlig ikke bare om hensynet til natur og klima.

Det å lykkes med CO₂-fangst kan for Norfrakalk bli et være eller ikke være på sikt.

For å forurense er i ferd med å bli dyrt. Fryktelig dyrt. Og konkurransen i det europeiske markedet er hard.

– Dersom vi ikke gjør noe, vil det bli dyrere og dyrere å produsere, forklarer Jan Olav Ryan, miljø- og bærekraftssjef i Franzefoss Minerals, som eier 50 prosent av Norfrakalk.

I fjor kjøpte Norfrakalk 56.000 CO₂-kvoter. Én kvote koster med dagens valutakurs over 900 kroner. Fram mot 2030 kan prisen bli godt over det dobbelte, forteller Ryan.

Dermed kan CO₂-kostnaden alene komme til å utgjøre rundt halvparten av de samlede produksjonskostnadene.

Samtidig er stadig strengere miljøkrav i ferd med å vri etterspørselen i markedet. Kundene etterspør klimavennlige produkter. Derfor må Norfrakalk henge med på den grønne omstillingen, forteller Glenn Håkon Bekkeli.

– Dersom produksjonen ikke blir grønnere, vil Norfrakalk ikke få noen kunder etter hvert. Produksjonen vil trolig bli flyttet ut av landet, sier han.

Trenger mer elektrisitet

Men et CO₂-fangstanlegg som det Norfrakalk ønsker å bygge, vil kreve mye energi.

Litt avhengig av fangstteknologi, vil et fullskala CO₂-fangstanlegg kreve om lag 15 ganger mer elektrisitet enn Norfrakalk bruker i dag. Og det på bare én ovn.

I tillegg ønsker bedriften å elektrifisere selve ovnen, slik at kalksteinen forbrennes ved hjelp av elektrisitet i stedet for forurensende spillolje som i dag.

Om bedriften lykkes med prosjektet, ligger det til rette for å øke produksjonen.

Kalkforekomsten i Verdal er Nord-Europas største. På tomta på Ørin er det klargjort for ytterligere to kalkovner. Det vil kreve enda mer strøm.

Hvert år går det med et sted mellom 350.000 og 400.000 tonn kalkstein ved Norfrakalk. Steinen hentes fra dagbruddet i Tromsdalen. Når kalksteinen brennes, blir den til kalsiumoksid – eller brent kalk på godt norsk. 

Martin Guttormsen Slørdal

Stor investering

Dersom Norfrakalk skal investere i CO₂-fangst, er det snakk om en betydelig investering. Men den begrensede tilgangen på kraft og nett skaper usikkerhet.

Det gjør investeringsbeslutninger vanskelig, forteller daglig leder Glenn Håkon Bekkeli.

– Det må gjøres noe med tempoet på utbyggingen av kraft og linjenett. Det er det ingen tvil om.

– Når kunne dere ha startet opp med CO₂-rensing dersom Norfrakalk hadde fått den krafta dere trengte i morgen?

– Det ville fortsatt tatt noen år, men 2030 er oppnåelig. Det tror jeg.

Fullbooket strømnett

Norfrakalk er ikke den eneste bedriften som opplever at tilgangen på kraft og nett, hindrer utvikling.

I en fersk rapport fra Riksrevisjonen får regjeringen kritikk for at det i store deler av landet ikke er nok kapasitet i strømnettet.

Dagens strømnett er et stort hinder for næringsutvikling og bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet, konkluderer rapporten.

Riksrevisjonen påpeker at nettet er fullbooket i store deler av landet, og at Statnett og nettselskapene ikke har klart å øke kapasiteten i takt med behovet.

– Det Energidepartementet har gjort til nå, har verken ført til at det bygges nok nett eller til bedre utnyttelse av strømnettet. Det er kritikkverdig at departementet ikke har gjort nødvendige endringer i virkemidler og tiltak for å øke kapasiteten, men vi registrerer at de nå har satt i gang tiltak som kan få positiv effekt, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

Midt-Norge er én av regionene hvor nettkapasiteten nå er sprengt, ifølge rapporten.

Ønsker seg et fast track

Det grønne skiftet handler i stor grad elektrifisering, men utviklingen går for seint, mener Håkon Mork, plan- og ressurssjef i Franzefoss Minerals.

– Når vi måtte helt til topps i nettselskapet for å få sette opp en elbillader til én elektrisk lastebil på Norges tredje største industriområde, så sier det litt, sier Mork.

Bedrifter som ønsker mer kraft, må i dag stille seg i kø for å reservere plass i kraftnettet. I utgangspunktet er det «førstemann til mølla»-prinsippet som gjelder.

I tillegg har regjeringen vedtatt at strømselskapene skal prioritere såkalt «modne» – eller realistiske – prosjekter.

I Norfrakalk og Franzefoss Minerals ønsker de seg et tredje kriterium: Et slags «fast track» for prosjekter som kan bidra til stor reduksjon i klimagassutslipp.

Om bedriften må vente ti-tolv år på nettilgangen de trenger, vil de tape i den internasjonale konkurransen. Regionen risikerer å gå glipp av både verdiskaping, arbeidsplasser og teknologiutvikling, påpeker Mork.

Håkon Mork, plan- og ressurssjef i Franzefoss Minerals, ønsker raskere tildeling av kapasitet i strømnettet.

Martin Guttormsen Slørdal

Regjeringen: Må bygge ut mer

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartmentet skriver i en e-post til LO-Aktuelt at regjeringen er helt enig med Norfrakalk i at det er avgjørende å bygge ut strømnettet.

«Alle som ønsker det, har rett til å bli tilknyttet nettet. Dersom det ikke er plass, har nettselskapene plikt til å gjøre nødvendige investeringer for å kunne gi tilknytning», skriver Sæther.

Store deler av nettkapasiteten i Norge er enten brukt eller reservert. Derfor er det behov for å øke tilgangen både på kraft og nett, påpeker hun. 

Ifølge statssekretæren har regjeringen satt i gang mange tiltak for å bygge mer nett, blant annet å styrke konsesjonsmyndighetene og innføre et hurtigspor for nett.

«Av om lag 300 nettsaker som ble avgjort i 2024, ble rundt halvparten behandlet i hurtigsporet», skriver hun. 

LO-Aktuelt har spurt regjeringen om det kan være aktuelt å prioritere prosjekter som kan bidra til stor reduksjon i klimagassutslipp, slik Norfrakalk ber om.

Det svarer ikke Sæther på.

«Regjeringen har innført modenhetskriterier for å prioritere de mest modne prosjektene. Ut fra modenhetskriteriene vi har innført, er eksisterende industri godt posisjonert til å bli prioritert», kommenterer hun.