Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

ANALYSE: I midten av mars kom et notat fra Fellesforbundet og Norsk Industri. Notatet dreide seg om reisebestemmelsene i VO-delen av Industrioverenskomsten. Notatet ble lagt ved regjeringas svar til Eftas overvåkingsorgan, ESA, i den såkalte Verftssaken.

Notatet sier at partene tar sikte på å ha løst saken slik at det kan tas med inn i neste års tariffoppgjør. Saken som skal løses, er å tilpasse godtgjørelsen for reise, kost og losji i VO-delen av Industrioverenskomsten til det ESA mener kan godkjennes.

Problemstillingen i notatet er den samme som har vært behandlet i alle norske rettsinstanser og endte opp med det som er kalt Verftsdommen. 5.mars 2013 avsa Høyesterett en enstemmig dom. Reise, kost og losji kan være en del av allmenngjøring av tariffavtaler i Norge, sa Norges øverste domstol.

Bøyer seg ikke

Arbeidsgiversida ved NHO, Norsk Industri og de sju verftene valgte å ikke bøye seg for Høyesterett. De anmeldte saken til ESA. ESA er Efta-sidens kontrollorgan for å undersøke om norsk praksis er lovlig etter EØS-retten. Hvis de finner forhold de ikke mener er i tråd med EØS-retten, skal de påtale det. Så hvis forholdet ikke blir rettet opp, bringe det inn for Efta-domstolen for endelig avgjørelse.

EU bygger på de fire friheter, fri flyt av kapital, arbeid, tjenester og varer. Som tilsluttet EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, er Norge forpliktet til å følge de fire frihetene.

Men siden fri flyt av arbeidskraft, vil føre til kraftig press på lønns- og arbeidsforholdene i de rikeste delene av EØS, er det lagt begrensninger på denne fire flyten. Noe er regulert gjennom direktiver. Når det gjelder lønnsdannelse er det gjort forskjellig fra land til land. Noen land har innført minstelønn. I Norge beskytter vi de norske lønns- og arbeidsvilkårene gjennom allmenngjøring av tariffavtaler.

Allmenngjøring innebærer at bestemmelser i tariffavtaler gjøres til forskrift. Det blir ulovlig å sysselsette folk på dårligere lønns- og arbeidsbetingelser enn det som er allmenngjort.

Selv om Norges øverste domstol avsa en enstemmig dom, var ikke NHO fornøyd. Arbeidsgiverne klagde dommen inn for ESA, og siden Efta-domstolen allerede har behandlet saken som en høringsinstans for Lagmannsretten, er det ganske åpenbart hva utfallet blir. NHO regner med å få full støtte for sitt syn.

Den «europeiske borgfred»

I 2012 la Europa-utredningen (NOU 2012:2) fram sin innstilling. Utredningen kom i stand etter krav fra LOs kongress i 2009. Her beskrives hvordan EØS-avtalen ble til:

«Tilhengerne, med LO og NHO i spissen, understreket betydningen av å delta i det indre marked for norsk økonomi og sysselsetting, og fremhevet at den sosiale dimensjon og partenes rolle i den sosiale dialogen som var under utvikling i EU, var viktig for å videreutvikle norske standarder. […]

Den konstellasjonen av interesser som lå til grunn for det nasjonale kompromisset om EØS-avtalen – med LO og NHO som støttepilarer – kom også til å prege de neste 10 – 15 års arbeid med EØS-avtalen blant arbeidslivets aktører. Etter trepartssamarbeidet for å bringe norsk økonomi på fote og få EØS-avtalen i havn, ble årene som fulgte, preget av en slags «europeisk borgfred» mellom partene i arbeidslivet, der NHO og LO søkte å videreføre samarbeidet om den sosiale dimensjon og hegne om EØS-avtalen som et felles grunnlag.»

En forutsetning for EØS-avtalen er «det nasjonale kompromisset […] med LO og NHO som støttepilarer».

Da EØS-avtalen ble etablert, var det stor usikkerhet til hvordan den norske modellen ville klare å møte integrasjonen i EUs indre marked. Europa-utredningen konkluderte slik: «Etter snart 18 års deltakelse i EUs indre marked kan det konstateres at hovedtrekkene ved den norske modellen for lov- og avtaleregulering, lønnsdannelse, partssamarbeid og arbeidsmarkedspolitikk er videreført.»

Dette sa Europa-utredningen for fem år siden.

Kaster viktige prinsipper

Mye tyder på at borgfreden er i ferd med å bli brutt. Den viktigste grunnen er at konsekvensene av EU-utvidelsen preger norsk arbeidsliv hver dag. Sosial dumping preger snart alle bransjer i arbeidslivet. I denne situasjonen setter også NHO «det nasjonale kompromisset» i spill, ved å bruke ESA som brekkstang for å ødelegge lønns- og arbeidsvilkårene for verftsarbeidere.

Og ikke nok med det, i neste års tariffoppgjør kommer ESA til å være tredje part ved forhandlingsbordet. Når Fellesforbundet og Norsk Industri møtes til tariffoppgjøret, kan de like gjerne invitere inn overvåkerne fra Brussel. Arbeidsgiverne setter det «hellige» prinsippet om frie forhandlinger på spill, ved å involvere ESA slik de har gjort.

Arbeidsgiverne går til angrep på «den norske modellen for lov- og avtaleregulering, lønnsdannelse, partssamarbeid og arbeidsmarkedspolitikk». De bruker ESA til å forskyve maktforholdene i arbeidslivet. For småpenger er de villige til å kaste over bord viktige prinsipper i norsk arbeidsliv.