Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Jeg har selv varslet ledere om at de må sende hjem syke kolleger. Når folk fra før er redde for konsekvensene, hva skjer da hvis sykelønna fjernes?

Merethe Solberg er leder for Fellesforbundets avdeling 10, som organiserer ansatte innen hotell, restaurant, catering, kantiner og uteliv i Oslo og Akershus.

Hun er selv utdannet institusjonskokk og har blant annet jobbet i kantine.

Solberg forteller at hun har sett kolleger kaste opp i søppelbøtta mens de står og lager mat.

Mange presser seg allerede hardt for å være på jobben, fordi de er redde for konsekvensene hvis de ikke møter opp.

– Ingen av oss vet når vi blir syke, plutselig kan det skje. Omgangssyke eller influensa, en skade som krever operasjon, eller noe mye mer alvorlig. Det kan også være en psykisk smell. Sykdom og økonomiske utfordringer vil gjør det svært vanskelig for mange, påpeker Solberg. 

Les også Merethe Solbergs debattinnlegg: Jobbene i reiselivet blir tøffere og tøffere – skal ansatte nå også straffes for å bli syke?

Usikker sykelønn

Ordningen som gir full lønn fra dag én ved sykdom, beskrives av mange som selve juvelen i den norske velferdsstaten. Den har vært fredet via avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA).

LO og NHO forhandlet i fjor høst om en ny fireårig IA-avtale, men ble ikke enige.

NHO ville ikke signere på en avtale som freder sykelønnsordningen i fire nye år. De vil prøve ulike tiltak for å få ned det økte sykefraværet. Mens kravet fra LO er full lønn under sykdom fra dag én i fire nye år.

Forhandlingene om ny avtale havarerte, og nå kan også sykelønnsordningen være satt i spill i det vi går inn i valgåret 2025.

Klasseskille

– Vi vil ikke ha rykte på oss om at vi smitter gjestene. Snørrete servitører og renholdere blir oppfordret til å holde seg hjemme, sier hotellansatte Håvard Gauslaa.

Han er hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet og lageransvarlig ved Sommerro på Solli plass i Oslo.

Gauslaa står under vakre lysekroner i 1920-talls art deco-stil. Her inne holdt det kommunale el-verket Oslo Lysverker til fra 1932. I drøyt to år nå har det huset hotell, restauranter og spa, utviklet av Petter Stordalen.

Håvard Gausla er hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet på Sommerro, Petter Stordalens hotellkompleks på Solli plass i Oslo.

Håvard Sæbø

Selv har Håvard Gauslaa vært ute og måket snø denne morgenen for at lastebiler skal kunne kjøre varer inn til hotellet. Enkelte av hotellets ledere har derimot hjemmekontor, opplyser han.

Gauslaa er redd for at trekk i sykelønna vil skape større skille mellom høyt- og lavtlønte. Han mener dagens sykelønn er et viktig vern særlig for ansatte i lavtlønnsbransjer.

Samtidig mener han at ordningen er den eneste riktige for bransjen han jobber i, der de møter gjester hver dag.

– Ikke alle yrker kan ha hjemmekontor. De som har hjemmekontor tjener ofte også mer og kan tåle mindre i lønn hvis de blir syke, sier Håvard Gauslaa.

– Kan ikke rammes en gang til

De siste fire-fem årene har vært ekstra krevende for vanlige arbeidsfolk, og særlig de som jobber i lavtlønnsyrker, forteller Merethe Solberg.

Mange ansatte ble permitterte fra disse bransjene under pandemien. Siden har stort sett alt av varer og tjenester blitt dyrere for folk.

– Lavtlønte arbeidstakere kan ikke rammes økonomisk enda en gang, advarer hun.

Stigende arbeidspress

– Service og det å gi noe til gjestene er selve drivkraften for mange i bransjene våre, fortsetter Solberg.

Men trøkket i mange bransjer har blitt hardere.

Solberg forteller at mens en kantineansatt for 15 år siden skulle betjene hundre gjester, skal han eller hun betjene 130–150 gjester i dag.

Renholdere på hotell har også kortere tid per rom nå enn for ti-femten år siden, sier hun.

Flere steder får de ikke overtidsbetalt, om de ikke er ferdig med rommene ved arbeidsdagens slutt.

– Å tvinge ansatte til å jobbe når de er syke, skaper ikke helsefremmende arbeidsplasser, poengterer Solberg.

Tøffest for renholderne

Solberg påpeker at renhold av rom er noe av det desidert tyngste arbeidet blant yrkesgruppene hun organiserer.

Håvard Gauslaa ved Sommerro forteller at sykefraværet er størst blant renholderne. Disse ansatte er nederst på rangstigen i hotellbransjen, både når det er snakk om lønn og arbeidet de utfører.

– Renholdere gjør mest for gjestene, men de får minst tilbakemeldinger, sier Gauslaa.

– Om vi ikke skal få full lønn ved sykdom, blir det en slags straff for ansatte i lavtlønnsbransjer, fortsetter han.

Daglig leder André Julseth ved Sommero sier at de følger debatten om sykelønnsordningen tett:

– Det er viktig for oss at våre ansatte har trygge og forutsigbare ordninger, samtidig som partene i arbeidslivet må være med og finne løsninger for å få ned det store sykefraværet i Norge.