Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Amerikanske arbeidere har tørket støv av streikevåpenet. Etter et drøyt tiår med knapt noen store konflikter ble 2018 et stort vendepunkt.

Året før hadde rundt 25.000 amerikanske arbeidere vært i streik. Bare åtte av konfliktene omfattet mer enn 1000 streikende arbeidere. I 2018 stod nesten en halv million fagorganiserte streikevakt fordelt på 20 store konflikter.

p

Og bølgen med misnøye over lønn og arbeidsvilkår ser ut til å fortsette. Første halvår 2019 var det registrert 15 store streiker. Og høsten har så langt vært preget av den fem uker lange streiken i bilindustrien og flere streiker blant amerikanske lærere.

Streikeviljen har over tid vært langt større blant offentlig ansatte enn arbeidere i privat sektor hvor organisasjonsgraden bare er på 6,4 prosent. Spesielt blant lærere som er svært frustrert over lønnsnivå, arbeidsforhold og ikke minst kvaliteten på skolen har streik blitt brukt som redskap for å få politikerne på banen.

Forfatter og organisasjonsarbeider Jane McAlevey, trekker fram lærernes streiker som eksempel på at man klarer å engasjere hele lokalsamfunn rundt viktige spørsmål som kvaliteten på skolen. I et intervju med nettstedet Waging Nonviolence, slår hun fast at skal man vinne en arbeidskamp i dag er det helt avgjørende å forankre det lokalt.

Flere eksperter trekker fram lærerstreiken i Chicago i 2012 som vendepunktet for hvordan amerikanske fagforbund vurderte bruk av streikevåpenet. Den gangen gikk 30.000 lærere i streik for både å stoppe store skolekutt, privatisering og veksten i antall elever i klasserommene. Elevtallet hadde økt fra rundt 20 til 40 i klassene. McAlvey mener at den streiken i september 2012 på mange måter la føringer for de konfliktene vi nå ser i amerikansk arbeidsliv.

p

Ett eksempel er streiken blant 34.000 lærere i Los Angeles i januar i år hvor lærerne inviterte til åpne møter om kravene og om hvorfor streiken også var så viktige for kvaliteten på skolen. Ett av resultatene ble færre elever i klassene, noe som får store positive konsekvenser for de rundt 600.000 elevene i byens offentlige skoler.

De fikk også gjennomslag for at alle skolene skal ansette sykepleiere og bilbliotekarer. Og at det settes et tak på antall private skoler som mottar offentlig finansiering.

17. oktober var det igjen Chicago-lærernes tur til å streike sammen med 7500 andre skoleansatte. Kravene er velkjente: Mindre klasser, flere ansatte med variert profesjonsbakgrunn og lønnsløft. Streiken som var den første siden 2012.

Den største konflikten i år har så langt vært streiken i General Motors hvor rundt 49.000 ansatte organisert i UAW, stoppet all produksjon av biler i fem uker.

Arbeiderne var svært misfornøyde med at de gjennom flere år har bidratt med å få bilprodusenten på fote etter at den nærmest var konkurs og ble reddet av president Barack Obama i 2009.

I den prosessen godtok UAW blant annet et todelt lønnssystem og økt bruk av midlertidig ansatte på dårlige vilkår. De siste årene har GM gått med milliardoverskudd og de ansatte krevde at «unntakstilstanden» ble opphevet og at de nå får sin del av kaka. Streiken som ble avsluttet 18. oktober førte til at mange av kravene ble oppfylt.

Flere arbeidslivsforskere mener at relativt gode tider på arbeidsmarkedet bidrar til at amerikanske arbeidere nå opplever at det nytter å stille krav til arbeidsgiverne og true med streikevåpenet. Arbeidsmarkedet er stramt og frykten for å miste jobben er mindre. Samtidig er det flere som peker på at mange år med økonomisk vekst ikke har ført til høye lønnskrav slik vi har sett i tidligere oppgangstider. Arbeidernes andel av verdiskapningen har lenge vært rekordlav. Det er også belegg for å si at kjøpekraften for en gjennomsnitts arbeider er på samme nivå som for 40 år siden. Men også for at lønningene øker i rekordtempo eller at veksten er på det laveste nivået på 60 år.

p

– Alle påstandene kan være korrekte ut fra hvilke kriterier man bruker, konstaterer organisasjonen Factcheck.

Det er derimot ingen tvil om at 2019 i likhet med 2018 viser at fagbevegelsen som er halvvert på 35 år, fremdeles har stor kampkraft.

I dag er bare 10,5 prosent fagorganisert, i offentlig sektor er organisasjonsgraden rundt 40 prosent. Bare 11,7 prosent av amerikanske arbeidere er ansatt på en arbeidsplass med tariffavtale.

Om flere streiker vil gjøre det enklere å organisere folk, vil tiden vise. Over halvparten av den amerikanske befolkningen har et positivt syn på fagforeninger og det er store flertall for retten til å være fagorganisert også for offentlig ansatte som politi og lærere. Men det er langt fram til rekordåret 1954, da 35 prosent av alle amerikanske arbeidere var medlemmer av et fagforbund. Det året var det 265 større streiker over hele landet.

Den profilerte organisasjonsarbeideren Jane McAlevey er ikke i tvil om hva hun håper om framtida:

– Til slutt tror jeg ikke det er noen vei ut av den krisen vi er inne i dette landet, uten at vi begynner å streike mer.