Debattinnlegg: Henrik Tronslin Seip, avdelingsingeniør

Gjentatte ganger har LO sentralt tatt til orde for å kaste solidariteten med flertallet av verdens befolkning over bord til fordel for kortsiktig økonomisk gevinst og noen få hundre arbeidsplasser. Nå sist ble denne viljen til å kaste miljøet bokstavelig talt på vannet vist da de ønsket at Ap på sitt landsmøte skulle gå inn for konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. LO ønsker med dette å gå aktivt går inn for å lete etter mer olje i særdeles sårbare områder, samtidig støttes videreføring og etablering av omstridt og miljøfiendtlig gruvedrift. Dette på tross av det er helt på kollisjonskurs med den politikk flertallet av verdens arbeidere trenger.

ph

Før var jeg stolt av mitt medlemskap i LO, nå skammer jeg meg hver gang jeg hører organisasjonens ledelse ytre seg i den offentlige debatt om norsk industri. Dette gjør vondt langt inn i sjela til en fagforeningsmann som meg. I stedet for å fri til alle unge, nye og potensielle miljøbevisste studenter, arbeidssøkere og senere arbeidstakere som kan være fremtidige medlemmer, velger LO å klamre seg til kapitalens makt og gårsdagens miljøfiendtlige næringer. De løper storkapitalens ærend på bekostning av vår felles fremtid ved å bidra til å utvide disse næringene, som heller burde begrenses og omlegges.

Er det slik at LO har blitt en reaksjonær nasjonalistisk organisasjon som setter kortsiktig gevinst i norsk økonomi, og noen få hundre norske arbeidsplasser, over solidaritet med resten av verdens arbeidere? Da er LO ikke lenger en organisasjon det er mulig for meg å være medlem av. Det er et hån mot den internasjonale arbeiderbevegelsen, og det er et hån mot begrepet internasjonal solidaritet.

Jeg er klar over at en miljøbevisst politikk vil kreve at man må tenke nytt for å skape arbeidsplasser en del steder i landet vårt. Det vil kanskje være billigere, og kreve mindre av oss på kort sikt å ødelegge miljøet vårt for å skape arbeidsplasser gevinst, men i realiteten har vi ikke noe annet valg enn å ta avstand fra kortsiktige og miljøfiendtlige løsninger hvis LO skal kunne fortsette å være en solidarisk og ansvarlig organisasjon. Det grønne skiftet vil koste, men å ikke gjennomføre det, vil til syvende og sist koste så uendelig mye mer.

ph

Et vanlig argument som fremmes om hvorfor Norsk industri skal fortsette miljøfiendtlig næring, er at vi driver «mer miljøvennlig», eller at norsk olje og gass er et miljøvennlig energi-alternativ for Europa. Hvis vi skal forholde oss til FNs klimapanel, må vi i tilfelle også ta med oss at fullskala karbonfangst og lagring av karbon er på plass. Dette er en «detalj» som blir dyttet under teppet av den norske industrien.

FNs tidligere klimasjef, Christiane Figureres, har uttalt at det ikke er plass for noen utvinning av olje i arktiske strøk innenfor to-graders-målet. Hvis Norge virkelig skal bidra til en bærekraftig utvikling, er derfor konklusjonen å avvikle oljeindustrien og legge om til alternative energikilder. Det er helt feil at verden er tjent med utbygging av oljeindustrien på Norsk sokkel.

Når det gjelder gruvedrift etter kobber, er det ingen tvil om at etterspørselen på verdensbasis er økende. Men kobber er et av de mest egnede materialer vi har for resirkulering. European Copper Institute melder selv at Europas etterspørsel i stadig økende grad blir dekket av resirkulering. Ifølge den amerikanske organisasjonen Copper Development Association er USA helt og holdent selvforsynt med kobber og trenger ingen import fra land som Norge. At Norge skal utsette verneverdig natur og habitat for en så miljøfiendtlig næring, kan ikke forsvares. Om noe bør Norge bygge opp en industri rundt resirkulering av kobber.

Heldigvis har min fagforening, NTL, vedtatt et handlingsprogram som burde gjøre det umulig for dem å stille seg bak LOs uttalelser og støtte til oljeleting og ny gruvedrift.

ph

«NTL ønsker en bærekraftig utvikling der hensynet til miljø og rettferdig fordeling mellom fattige og rike land setter rammen for økonomisk vekst og forbruk. Forbruks- og produksjonsmønstre må legges om i hele verden. Bevaring av biologisk mangfold og reduksjon av klimagassutslipp er overordnede mål som må legge føringer på tvers av ulike sektorer» (Fra NTL’s Prinsipp- og handlingsprogram 2019-2022)

Men dette betyr lite hvis ikke NTL tar bladet fra munnen og på vegne av alle sine medlemmer offentlig tar avstand fra sin moderorganisasjons uttalelser. Skal LO forbli Norges viktigste arbeidslivsorganisasjon, må vi ta steget inn i fremtiden og ta til orde for en solidarisk og ansvarlig miljøpolitikk. Ellers taper vi ungdommen, de miljøbevisste, de med kunnskap, og alle som ser at kamp for et bedre miljø er helt nødvendig, selv om det koster. Hvordan kan man forvente at ungdom skal gå inn i en organisasjon som har i sitt program å ødelegge deres felles fremtid? Jeg er i hvertfall helt sikker: Mitt medlemskap i en av LOs organisasjoner, skal ikke lenger bli lagt på kjøttvekta for å fremme en miljøfiendtlig politikk.