JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Musikkgruppa «På stengrunn» fikk LOs kulturpris

Prisen for 2023 gikk til gjengen bak de to albumene «På stengrunn» og «På gjensyn» med tekster fra arbeiderdikteren Rudolf Nilsens to eneste diktsamlinger.
HEDRET MED LOs KULTURPRIS: Gruppa «På stengrunn» består i dag av Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal, Jon Arne Corell, Edvard Askeland og Pål Moddi Knutsen.

HEDRET MED LOs KULTURPRIS: Gruppa «På stengrunn» består i dag av Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal, Jon Arne Corell, Edvard Askeland og Pål Moddi Knutsen.

Paul S. Amundsen

jan.erik@lomedia.no

– Jeg er glad og stolt over å gi LOs kulturpris for 2023 til ei gruppe som har tonesatt og formidlet Rudolf Nilsens dikt på scener i det ganske land.

Ordene tilhører LO-leder Peggy Hessen Følsvik som hyller gruppa som i 50 år har gitt liv til en av arbeiderbevegelsens store diktere og aktualisert disse tekstene for nye generasjoner.

LOs kulturpris er på 100.000 kroner.

50-årsjubileum

Gruppa kaller seg «På stengrunn» og består i dag av Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal, Jon Arne Corell, Edvard Askeland og Pål Moddi Knutsen.

Opprinnelig var Lillebjørn Nilsen og Carl Morten Iversen med i gruppa.

Den første plata «På stengrunn» kom i 1973 og er et referanseverk i norsk politisk visetradisjon.

I 2019 fikk de med seg musikeren Pål Moddi Knutsen i gruppa, og ga ut albumet «På gjensyn» der de har tonesatt flere av Rudolf Nilsens dikt.

Gruppa markerer 50-årsjubileet med turné til høsten og gir ut sangbok med Rudolf Nilsens tekster og egne melodier fra «På stengrunn» og «På gjensyn».

De siste årene har de som fast tradisjon holdt en julekonsert på konsertstedet Cosmopolite på Torshov i Oslo.

Paul S. Amundsen

Rulle

Rudolf Nilsen (1901-1929), med kjælenavnet «Rulle», ble født den gangen hovedstaden het Kristiania (skiftet navn til Oslo i 1925). Han er en av arbeiderbevegelsens viktigste diktere – om ikke den aller viktigste.

Han ga ut diktsamlingene På Stengrunn (1925) og På Gjensyn (1926).

På en tur i Europa i 1929 sammen med to kamerater ble han plutselig sjuk, måtte snu – men rakk ikke lenger enn til Paris der han døde, 28 år gammel.

Bodde hos bestemor og bestefar

I forbindelse med gruppas siste utgivelse i 2019, På gjensyn, lagde Frifagbevegelse en større reportasje:

Hør sangen «På gjensyn»: Moddi og Banjo-Kari hyller Rudolf Nilsen på ny plate

– Du, vi har holdt på med dette her siden vi ga ut På stengrunn vi. Med jevnlige konserter. Og framover nå har vi flere oppdrag. Da skal vi synge og spille fra begge platene, sier Kari Svendsen i dette intervjuet.

I nevnte reportasje fortalte Jon Arne Corell litt mer om hvem Rudolf Nilsen var.

Han sa blant annet dette:

«Rudolf Nilsen er født i 1901 på Vålerenga av foreldre som var religiøse. Faren drakk litt for mye, men Rudolf vokste opp med en bestefar som ble hovedpersonen i hans liv. Ikke minst etter at foreldrene skilte seg i 1910. Da bodde Rudolf mest hos bestemor og bestefar nede i Lakkegata.

Bestefaren var formann på et snekkerverksted som lagde sildetønner. Det var han som finansierte Rudolfs skolegang etter folkeskolen og sørget for at han fikk artium.

At Rudolf var mye i verkstedet og snakket med arbeiderne der, og ble en del av deres liv, mener Corell hadde stor betydning for hans utvikling som kunstner og menneske – han ble sosialt vekket.

Det var stor analfabetisme den gangen, så han leste aviser for verkstedarbeiderne.

Da han gikk på gymnaset, kom meldingene om revolusjonen i Russland. Han ble tidlig politisk moden, og var leder for skoleavisen allerede på folkeskolen.

Arbeiderbevegelsen gikk han rett inn i. Og ble det Corell kaller en intellektuell bohem, akkurat som sin gode venn Arne Paasche Aasen.

I tillegg hadde han alltid en festlig replikk – han var morsom.» 

LO’s kulturpris ble delt ut under LOs representantskapsmøte på Radisson Blu hotel i Bergen i dag.

LO’s kulturpris ble delt ut under LOs representantskapsmøte på Radisson Blu hotel i Bergen i dag.

Paul S. Amundsen

 Mente ingenting om Stalin

– Når du setter deg ned og leser Rudolf Nilsens tekster, så er det akkurat som om det stiger melodier opp av arket. Og når innholdet i tillegg er så slagkraftig som det er, og mange av diktene holder seg 100 år etter, er det ei lita gullgruve å grave i, sa Pål Moddi Knutsen som kunne vært sønnen til de andre gruppemedlemmene.

Rudolf Nilsen var kommunist, men hva sa han om Stalin, spurte jeg Jon Arne Corell om for fire år siden.

– At han mente ingenting om Stalin, men han mente en del om Trotskij. Han var jo ikke noen politiker i den forstand, han var ikke dogmatisk, egentlig – det han ville var å få til en enhet i arbeiderklassen, svarte Corell – som har gitt ut en biografi om Nilsen i to bind og kanskje er den i Norge som veit mest om dikterens liv.

Corell fortalte at for ham var det viktigste å få fram at Rudolf hadde som program å skildre arbeiderklassens liv og følelser. Og det betyr enkeltmenneskers skjebner, håp og drømmer. Og hvilken rolle Oslo by – eller Kristiania – hadde i hans liv.

– Han skrev om hvordan det er å komme tilbake igjen til byen når han hadde vært ute og reist, for eksempel på fjellet. Og han hadde noen morsomme betraktninger over det – han skriver jo for eksempel i et brev at i byen kan man også gå seg bort, men på fjellet, hvis man går seg bort der, så blir man borte. Han likte jo ikke høye trær, graner og alt mulig sånt noe, men han likte disse unge bjerkene, sa Corell.

2021: Maja Ratkje og POING fikk LOs kulturpris 2021 for tolkninger av arbeidersanger

LOs kulturpris

• LOs kulturpris tildeles personer, grupper, organisasjoner eller institusjoner som arbeider for å fremme arbeiderbevegelsens kultur, som beriker vår hverdag og som gjennom sitt virke bidrar til å heve kvalitet og status for en kultur hvor arbeiderbevegelsens verdigrunnlag framheves.

• Prisen skal være en anerkjennelse for det verdifulle arbeidet som nedlegges for å skape kunnskap om og innsikt i den lokale arbeiderbevegelsens betydning.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

LOs kulturpris

• LOs kulturpris tildeles personer, grupper, organisasjoner eller institusjoner som arbeider for å fremme arbeiderbevegelsens kultur, som beriker vår hverdag og som gjennom sitt virke bidrar til å heve kvalitet og status for en kultur hvor arbeiderbevegelsens verdigrunnlag framheves.

• Prisen skal være en anerkjennelse for det verdifulle arbeidet som nedlegges for å skape kunnskap om og innsikt i den lokale arbeiderbevegelsens betydning.