Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Anne Finborud (65), forbundsleder i Skolenes Landsforbund

Sissel M. Rasmussen

– Moren min var fra Nordfjordeid og faren min fra Røros. Begge hadde kreative evner. De har nok gått i arv. Mor var en autodidakt (selvlært) tekstil-kunsthåndverker som vevde bilderyer som lignet malerier. Hun malte først akvareller og vevde bildene etterpå. Det heter fri billedvev. Hun hadde utstillinger og solgte billedvevene sine.

– Mens far drev med litt keramikkarbeid på fritida. Han jobbet først i gruvene på Røros, men ble etter hvert ingeniør. Han begynte i Hydro, først i Glomfjord og senere i Porsgrunn. Han utdannet seg ved NTH i Trondheim.

– Foreldrene mine sa ikke så mye om utdanning, som jeg kan huske. Jeg har to søstre som er kunstnere. Men det kreves kreativitet også som lærer og tillitsvalgt. Man må finne nye løsninger og ha breddekunnskap.

– Jeg tok gymnaset på Røros og jobbet skift på Hydro. Men jeg var mer opptatt av det sosiale, og ble folkeadjunkt, som det da het. En treåring lærerutdanning, pluss et år på universitetet hvor jeg tok to fag, matte og naturfag.

Anne Finborud har tre barn, og deres valg har vært etter egen interesse. En er elektriker, en er musikkutdannet, men ble vernepleier og den tredje er utdannet innen medie- og kommunikasjon, men vil helst jobbe med musikk og produksjon.

– Vi har rådet dem til å ta utdanning, så klart, det finnes ikke noe alternativ. Men om det er noe de bærer med seg, så er det bredden i kunnskapsnivå og menneskesyn.

Yrkestittel: Folkeadjunkt

Jan Olav Andersen (60), forbundsleder i El og It Forbundet

Leif Martin Kirknes

– Jeg har bakgrunn i arbeiderklassen. Uten at vi tenkte over det, hadde vi en tydelig forståelse av hvor vi hørte til i samfunnet. Det politiske engasjementet kom som ung gutt.

– Foreldrene mine var født i mellomkrigstiden. De var veldig opptatt av at vi skulle ha en utdanning. De pushet på. Faren min var faglært skomaker. Han gikk i lære hos en mester, det var ingen betaling for det. Han startet sitt eget verksted i Vik i Sogn, der jeg har vokst opp. På 70-tallet kunne han ikke lenger brødfø familien som skomaker, det ble for lite å gjøre. Dermed ble han industriarbeider på Hydro. Moren min hadde deltidsjobb som renholder i kommunen og vasket på skolene.

– Søstrene min og jeg var de første som tok videreutdanning ut over grunnskolen i vår familie. Jeg tok fagbrev som elektriker, mens en søster er sykepleier og en tok lærerutdanning. For foreldrene våre var det et økonomisk løft å hjelpe til slik at vi fikk utdanning. Vi fikk borteboerstipend, men det holdt ikke så lenge.

Jan Olav Andersen har jobbet som elektriker på plattform i Nordsjøen i Aker Elektro i mange år, fram til han begynte i forbundet i 1993. Han ble valgt inn i ledelsen i 2001.

– Det har aldri vært et poeng at mine to barn skal foreta noen sosial klatring eller ha ambisjoner om å ende opp som «bedre», men vi har vært hatt diskusjoner om valg av utdannelse.

Yrkestittel: Elektriker

Mimmi Kvisvik (62), forbundsleder i Fellesorganisasjonen

Eirik Dahl Viggen

– Moren min var sydame. Hun sydde alltid. Og hun jobbet etter hvert i konfeksjonsindustrien. Hennes utdanning var sju års folkeskole. Mens faren min tok artium på gymnaset. Han jobbet i mange år med salg i private virksomheter. Etter hvert ble han ansatt ved Universitetet i Oslo og var administrativ leder ved Botanisk hage og ved Medisinsk fakultet.

– Jeg ble alltid oppfordret til å ta utdanning hjemme. Det var en forventning fra begge mine foreldre. De var begge opptatt av å lese, analysere og forstå sammenhengene i samfunnet rundt seg. Jeg tror mor ville hatt høyere utdanning om forholdene hadde ligget til rette. Hun er vokst opp på ei øy ute i havgapet.

Mimmi Kvisvik er utdannet sosionom og sosialpedagog, med fagene kriminologi og prosjektledelse fra universitetet.

– Foreldrene mine flyttet fra Kristiansund da jeg var seks år, derfor vokste jeg opp på Romerike og har alltid trivdes på skolen. Jeg tok realfaglinja på gymnaset fordi jeg mente det var smartest, med tanke på mulige valg. Men det ble fokus på mennesket og det sosiale arbeidet som var riktigst for meg.

Yrkestittel: Sosionom

Frode Alfheim (53), forbundsleder i Industri Energi

Tonje Paulsen Solem

Frode Alfheim er bosatt på Jessheim, men vokste opp på Dønna på Helgelandskysten.

– Jeg kommer fra en heim hvor begge foreldrene hadde sju års folkeskole. Far min var bussjåfør og småbruker. Mor mi kom fra Beiarn i Salten. Hun møtte far i Bodø, dit hun reiste og tok arbeid som tjenestejente. De forlovet seg på Folkets Hus i Bodø.

– De var opptatt av at vi fire brødrene skulle ha mer og bedre utdanning enn de hadde, og at vi måtte være flinke på skolen. Mor var mest husmor, men hadde sesongarbeid på fiskemottaket, og noe deltid som hjemmehjelp.

– Etter gymnaset gikk jeg to år på Høgskolen i Bodø, og deretter to år kandidatstudium i Fiskeri og Havbruk. Eldstebror og jeg hadde planer om å starte i fiskerinæringa, men på 80-tallet var det mye sjukdom i næringa, så det ble ikke noe av.

Det ble politikk i stedet. Alfheim ble ungdomssekretær i LO i Nordland og AUF, deretter fylkessekretær i Ap i Nordland og jobb som LOs ungdomssekretær. Jørgen Kosmo hentet ham inn som politisk rådgiver i Brundtlands siste regjering. Da Jagland tok over, gikk han over til Grete Knudsen i næringsdepartementet.

– Jeg lærte mye industri- og næringspolitikk. Det banet vei for jobben som oljesekretær i LO og rådgiver i LO Industri. Fagbevegelsen ble veien videre.

– Jeg har en gutt (18) og en jente (14). Sønnen tenker på jus-studier. De legger ned mye innsats i skolearbeidet. Kona har høyskoleutdanning og har en ledende stilling i SAS Cargo.

Yrkestittel: Tillitsvalgt

Anita Johansen (54), forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund

Merete Holtan Garté

– Begge foreldrene mine var agronomer, en 2-årig utdanning ved landbruksskolen i Mosjøen. De overtok morsgården i Leirfjord på vakre Helgeland. Men gårdsdriften var ikke liv laga i lengden. Mor utdannet seg til hjelpepleier og fikk jobb på sjukeheimen. Faren min fikk jobb på Salgslaget (Norturas slakteri) og ble kjøttskjærer.

– Vi er seks søsken, men hjemme var det ingen forventninger til yrkesvalg.

En søster er hjelpepleier, mens en er økonom. En bror ble pølsemaker, men nå bilselger. En bror er lærer, mens industriarbeiderbroren på Alcoa vil bli gårdbruker.

– Etter videregående, var jeg assistent for elever med spesielle behov på skolen, så jobbet jeg litt med brannsikring, men 21 år gammel dro jeg til Svalbard. Jeg ble ansatt som gruvearbeider i Gruve 3 av Store Norske. I 1988 ble gruve 3 drevet på gamlemåten og det var ingen andre jenter nede i gruva. Men i den alderen så jeg ingen begrensninger, alt var spennende. Mamma hadde prenta inn hos oss jentene at vi skulle bli selvstendige og ikke være avhengig av noen manns lønn.

Det ble 15 år i gruvene hvor hun også ble tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt. Lysten til å lære kom med tillitsvervene.

– I 2008 fikk jeg tre års studiepermisjon og tok økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Oslo. Jeg sa til sønnen min at han må ha en plan. Og det er ikke greit med en 2-er. Det betyr at han ikke gidder, og det er ikke greit. Nå er han 26 år og utdannet politi, så det har gått bra.

Yrkestittel: Gruvearbeider

Yngve Carlsen (60), forbundsleder i Norsk Flygerforbund

Sissel M. Rasmussen

For Yngve Carlsen har hele livet vært preget av fly.

– Faren min kommer fra Svolvær og er utdannet gartner. Men gartneriet gikk tapt i en streng vinter. Redningen ble å reise sørover. Sykdom stoppet kjemi-ingeniørstudiene, men han fikk jobb på Ullevål sykehus hvor han steriliserte alt som skulle være sterilt. Mor var salgssekretær av medisinsk utstyr. De har i svært liten grad påvirket mine valg. Mor syns nok mest at fly var farlig.

Det gikk fra å bygge flymodeller til seilflyging i 14-15 årsalderen. All fritid og penger gikk med i Oslo Seilflyklubb. Hans fem år eldre bror drev også med seilfly, og ble senere pilot i SAS. 18 år gammel tok han flysertifikat på privatfly. Etter gymnaset møtte han på Rygge flystasjon til opptaksprøve ved Luftforsvarets flygeskole sammen med 600 andre. Etter ett år på Værnes med rekruttskole, uttaksflygning og befalsskole, ble seks sendt videre til Texas og US Air Force. Alle NATOs jagerflygere utdannes der, med unntak av canadiere og briter som utdanner sine egne piloter.

– Det ble 17 år i Forsvaret. Jeg fløy F16 og var flyver ved skvadron 334 og 331 i Bodø, og senere instruktør ved flyskolen i USA der NATO siden 80 -tallet har utdannet sine jagerflygere. Jeg søkte meg hjem og fikk jobb på Rygge, hvor jeg ble skvadronssjef. I -96 fikk jeg tilbud om jobb i SAS, og har nå vært der i 25 år, de siste 12 år som tillitsvalgt.

Han er opptatt av at barna får velge sin egen vei. Sønnen var like klar som sin far og ville bli politi. I dag er han operativ politimann med antiterror klarering. Datteren var usikker, men er i dag nyutdannet sykepleier og har gått i sin mors fotspor.

Yrkestittel: Pilot

Kjersti Barsok (40), forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag

Ole Palmstrøm

– Jeg er statsviter og byråkrat, sier Kjersti Barsok og utdyper: Jeg har en cand.mag. pluss et mellomfag. Fagene er statsvitenskap, religionshistorie og idehistorie. Faren min er ingeniør og jobbet ved Kongsberg våpenfabrikk. Moren min har handelsskole og bankakademiet og jobbet som kontorsekretær hos en kiropraktor og i bank.

– Holdningen hjemme var at det var viktig å ta utdanning, men også å lære seg å jobbe. Jeg har ikke fått beskjed om at jeg kan bli det jeg vil, men at jeg skal gjøre så godt jeg kan. Gjøre det jeg var interessert i.

Henns første jobb var å vaske hybelen mormoren leide ut, pluss vikar som avisbud. Senere ble det sommerjobb som pleieassistent, mens hun studerte på universitetet.

– Jeg var heldig og fikk jobb i Kommunal- og regionaldepartementet. Der møtte jeg en tydelig tillitsvalgt, og for første gang ble jeg spurt om jeg ville bli fagorganisert. Videre studier ble lagt bort. Riktignok har jeg tatt to års etterutdanning ved Oslo Met mens jeg var nestleder i NTL. Jeg må samtidig understreke hvor viktig Lånekassen er for muligheten til å studere og Samskipnadenes tilrettelegging av velferd rundt studier er viktig for gjennomføringen. Studentene lever ikke i et vakuum, sier NTL-leder Barsok.

– Jeg har en stesønn som kan og vet mer om fagbevegelsen enn de fleste på sin alder. Barn blir påvirket av foreldrene uansett, men samboeren jobber i Fagforbundet, så her er det hele familien i 1.mai-tog.

Yrkestittel: Byråkrat

Torbjørn Bongo (49), forbundsleder i Norges offisers- og spesialistforbund

Sissel M. Rasmussen

– Jeg kommer fra Alta og faren min er samisk. Han var alltid vært opptatt av at vi ungene skulle ta utdanning. Hans klassereise har hatt stor betydning for mitt politiske engasjement. Farfar og hans søsken måtte reise til Kautokeino på internatskole og fikk mindre enn sju års folkeskole. Mens jeg og mine søsken fikk mulighet til 9 års grunnskole, videregående opplæring og gratis universitetsutdanning. Det har definert meg og mitt politiske ståsted. Noen har kjempet frem friheten til å velge.

– Faren min utdannet seg til bilmekaniker, men han fortsatte og ble verksmester og lærer på bilfag i videregående skole. Da tok han hovedfag i norsk og yrkespedagogikk. Han ble rektor ved Nordreisa videregående skole og lærer ved Høgskolen i Finnmark.

Moren var hjemmeværende, men tok fagbrev og jobbet som barne- og omsorgsarbeider senere. Torbjørn Bongo ville bli ingeniør, men drømmen om å bli jagerflyger førte ham til Befalsskolen. Der røk han ut på grunn av hørsel. Det ble opptak til befalsskolen på Madla i Sjøforsvaret i stedet. Deretter fulgte Sjøkrigsskolen. Han endte opp på Kystvakta. Han er utdannet operativ i Sjøforsvaret, tilsvarende navigatør i det sivile. Tillitsvalgt har han vært hele tida.

– Når det gjelder egne barn, skal man være forsiktig med å mene for mye. Min eldste hoppet av fysioterapistudiet og starta egen bedrift. Yngstejenta tenkte på legestudier i Italia, men oppdaget at det ble for dyrt. Hun starta på medisinstudiet i høst – i Norge.

Yrkestittel: Offiser/NK – Nestkommanderende

Julie Lødrup (36), LOs førstesekretær

Ole Palmstrøm

– Begge mine foreldre er høyskoleutdannet, så jeg følger nok mønsteret. Jeg har en bachelor i Europastudier fra Oslo og en master i statsvitenskap (Politics and Government in the European Union) fra London, forteller Lødrup.

– Faren min er har en doktorgrad i lingvistikk og er forsker ved Universitetet i Oslo. Min mor har master i pedagogisk-psykologisk rådgivning, og har vært lektor i videregående skole med fagene norsk, engelsk og psykologi, og min søster er psykolog.

– Alle blir jo påvirket av foreldrene sine og selv om de aldri har ønsket at jeg skulle gjøre noe annet enn det jeg selv ville, var det naturlig at jeg tok høyere utdanning. Det er ikke fremmed, det gir en tro på at dette kan jeg få til, og det føles som en reell mulighet.

Det politiske engasjementet har ikke kommet hjemmefra, ingen har vært spesielt politisk engasjert. Julie Lødrup har vært aktiv i Arbeiderpartiet, vært generalsekretær i AUF og politisk rådgiver i Kulturdepartementet for Hadia Tajik. Hun har vært daglig leder i Manifest Analyse, og ble først forbundssekretær i NTL, før hun ble valgt inn i LOs ledelse.

– Datteren min går i barnehagen, men jeg har ingen ønsker om å påvirke hennes framtidige yrkesvalg. Hun blir påvirket uansett. Det viktigste er at hun gjør noe hun trives med og lærer det hun ønsker. Faren hennes er statsviter og jobber i NHO Service og Handel.

Yrkestittel: Statsviter

Hans-Christian Gabrielsen (53), leder i LO

Tormod Ytrehus

Prosessoperatøren hos Tofte Industrier på Hurum ble LO-leder i 2017. Han har fagbrev i kjemi- og prosessfag fra 1984.

– Mor er lærer og kommer fra lærerslekt, både onkel og mormor var lærere. Hun begynte som lærerassistent på barnetrinnet og tok lærerutdanning som voksen. Hun har en Cand.mag. og var lærer på ungdomsskolen. De siste årene var hun norsk- og engelsklærer på videregående for yrkesfag.

– Fatter’n var viklerlærling. Han jobbet på NEBB på Skøyen. Han tok fagbrev som vikler. Utover på 60-70-tallet ble han montør og tok ingeniørskolen i Oslo. Han ble prosjektingeniør innenfor offshore og maritim sektor og hadde ansvar for store prosjekter. Han var med fra NEBB ble til Asea og til ABB, i over 50 år.

– Det ble ikke lagt noen føringer for mine valg. Jeg var veldig musikkinteressert og tenkte lenge på musikkutdanning, men kjemi og prosesstyring var spennende. Oljesektoren bød på muligheter. Jeg hadde planer om å lære meg hele fabrikken, men så kom fagbevegelsen og grep meg. Jeg ble bitt av basillen. Retningen var lagt, jeg har aldri angret. Det er verdens mest spennende jobb, sier LO-lederen.

– LO-skolen er en fantastisk skolering. En utdanning på tvers av forbund og sektorer, som gir en bredere forståelse og perspektiv på norsk arbeidsliv.

Lederutdanning tok han ved Oslo Met – Lederstudiet kalt LEA «Ledelse i den norske arbeidslivsmodellen», som går over tre semester.

– Datteren min er 23 år, og jeg er varsom med å legge føringer for hennes valg, prøver heller å hjelpe henne å se de sterke sidene, beskrive mulighetene. Moren er tidligere sykepleier og nå lærer.

Yrkestittel: Prosessoperatør/tillitsvalgt