JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Jan-Erik Østlie

«Den solbergske staten»:

Ny bok: Slik har Solberg-regjeringene påvirket Norge

Markedsstyring har erstattet statsstyring, er hovedbudskapet i den nye boken «Den solbergske staten». Pandemien kan endre debatten og utviklingen.



23.10.2020
14:01
29.10.2020 14:40

sym@lomedia.no

– I den solbergske staten utprøves markedsstyring i så ulike sektorer som økonomi, helse, miljø, velferd og sosial utjevning, skrev professor Noralv Veggeland innledningsvis i boken han aldri fikk oppleve publiseringen av.

Veggeland døde i august 2020.

Tidligere sjeføkonom i LO, Stein Reegård, er en av ti bidragsytere, som på sine fagområder viser hvordan Solberg-regjeringer har påvirket samfunnsutviklingen siden 2013.

Pandemi gir muligheter

Noralv Veggeland mente koronakrisen for første gang på flere tiår, gjør det mulig med en åpen diskusjon om statens rolle. Pandemien har vist at ensidig markedsstyring ikke duger i den globale krisen.

Stein Reegård som nå er seniorrådgiver i LO, deler den vurderingen. I krisetider er samarbeid og koordinering av ressurser viktig. Han mener pandemien derfor må ha vært en øyeåpner for mange med overdreven tro på markedet.

– Både i Norge og internasjonalt er det en løpende kamp om i hvilken grad tjenester skal være gjenstand også for internasjonal konkurranse. Pandemien styrker åpenbart dem både i EU og i det enkelte land som vil styrke politisk og institusjonelt samarbeid, mer enn dem som legger vekt på mer åpne markeder.

Reegård påpeker at også for sykehus og omsorgsinstitusjoner som skal konkurrere på et marked så er samarbeid ikke det sentrale.

– «Alle « økonomisk fremskredne land har dessuten en konkurranselov som grunnlag for sin markedsøkonomi. Et hovedsiktemål er å hindre markedssamarbeid mellom akttørene. De viktige unntakene, spesielt tydelig i Norge, er arbeidsmarkedet og offentlig sektor. Derfor er fagforeninger og kollektive avtaler om lønn tillatt.Tilsvarende vil omdanning av offentlige tjenester til foretak vanskeliggjøre samarbeid i den aktuelle sektoren.

Tida vi lever i nå minner om 1930-årene, mener Per Olaf Lundteigen. Men det er også på 30-tallet han ser løsningene

Åpner for konkurranse

I boka skriver Stein Reegård om statsstøttereglene i EØS-avtalen. Han deltok selv i Hjelmeng-utvalget som kom med tiltak som skulle sidestille kommersielle stat og kommune gjennom såkalt å styrke konkurransen mellom det offentlig og det private. I praksis gikk det ut å å pålegge stat og kommuneer kostbare krav.

I boka skriver Reegård at «regjeringen Solberg har siden 2013, mer eller mindre bevisst nyttet Statsstøttereglene til press for mer markedsorientering av offentlige tjenester». Han viser også til Sundvolden-plattformen hvor regjeringen slår fast at «det er ingen prinsipiell forskjell på produksjon av velferdstjenester og andre tjenester».

– Det er en oppsiktsvekkende høyreorientert forståelse av økonomi og samfunn. Selv i USA baserer man seg på at velferdstjenester styres mye mer enn «andre tjenester», konstaterer Reegård.

I Hjelmeng-utvalget var han en nokså ensom svale i mindretall. Innstillingen gikk svært langt i å påby kommersiell logikk for offentlige tjenster. Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen la innstillingen rett i skuffen. Reegård tror det blant annet skyldes mangelen på samfunnsanalyse, men også at graden av privatiseringsiver gikk for langt, kanskje særlig med tanke på kommende kommunevalg.

Samtidig mener han det neppe var tilfeldig at Statsstøttereglene som er gjennomgående viktige for offentlig sektor, ble overført til Næringsdepartementet.

Sanner avviser at statsbudsjettet fører til økt ulikhet

Trenger åpen debatt

Stein Reegårds hovedbudskap er å få løftet fram i offentligheten både Statsstøttereglene og resten av EØS-avtalen.

– Mye av den løpende forvaltningen, veiledning og enkeltsaker går nå ofte i samme retning. Men mye av det forsvinner under radaren for offentligheten fordi det fremstår som så uklart og komplisert, sier han.

– Men min viktigste oppdagelse er at sakene egentlig er enklere enn de ser ut til. De dreier seg egentlig ikke om jus. Jussen er ofte en formørket sidevei for substansen, mener Reegård.

Han ser det som helt nødvendig å få «et kraftig løft i oppmerksomheten rettet mot EØS», dersom det skal være mulig å utnytte det mye omtalte handlingsrommet.

En av årsakene er at man mer eller mindre ubevisst opphøyer jussens rolle og slik gjør debattene langt vanskeligere.

– Vi trenger en åpen debatt som ser mulighetene og ikke overdriver reguleringene. Jeg opplever at det er en viss grad av berøringsangst. Det må være mulig å diskutere selve saken, uavhengig av ja eller nei til EU. Paradoksalt nok styrker jo det bare EUs makt i Norge, konstaterer han.

Ulikhet er farlig, sier Harald Eia. Og forskjellene er større enn vi har trodd

Svekket byråkrati

Stein Reegård er også bekymret for, som han skriver i boka, at «grunnlaget for kunnskapsbasert politikkutvikling og forvaltning er betydelig svekket».

Han mener å se en utvikling hvor departementene reduserer egen kapasitet for utredning, kvalitetssikring og koordinering. Slik blir man også mer avhengig av konsulenter, eksterne advokater og andre former for outsourcing.

– Vi kan også si at virkeligheten er blitt mer krevende for politikk og forvaltning. Ting endres raskere. Det er flere og mer oppsplittede partier og andre aktører. Og ikke minst så krever mediene mer, erkjenner han.

Desto viktigere mener Stein Reegård det er å styrke de institusjonene Norge har. Han etterlyser også at juridiske utredninger kompletteres med samfunnsanalyser.

– Vi må utnytte de mange mulighetene som finnes. Vi står overfor mange aktører som har kryssende interesser. Det gir handlingsrom hvis vi er aktive og oppmerksomme. Men det krever ressurser, konstaterer Stein Reegård.

EØS-DEBATT:  Verken jus eller forholdet til EU, må hemme debatten om de mulighetene som ligger i EØS-avtalen, sier Stein Reegård. LOs tidligere sjeføkonom er også bekymret for at kompetanse og ressurser svekkes i departementene.

EØS-DEBATT: Verken jus eller forholdet til EU, må hemme debatten om de mulighetene som ligger i EØS-avtalen, sier Stein Reegård. LOs tidligere sjeføkonom er også bekymret for at kompetanse og ressurser svekkes i departementene.

Leif Martin Kirknes

Utfordrer statsmakten

For i stor grad dreier det seg om politikk og hvordan det norske samfunnet skal utvikles. Bokas redaktør Noralv Veggeland vektlegger i likhet med Reegård, betydningen av et nøytralt byråkrati.

Veggeland mener Solberg-regjeringene angriper det offentlige byråkratiet fordi det representerer statsmakt og er for lite effektivt og produktivt.

– Derfor må offentlige velferdstjenester og forvaltning gjøres til markedsaktører og målstyres, privatiseres og mekanisk kontrolleres av såkalte frittstående organ. Dette apparatet skal frikobles fra ordinær demokratisk forvaltning. Det skjer fra sykehusvesenet til vei og jernbane, skriver Veggeland.

Markedskreftene overtar

Helene Bank som leder organisasjonen For velferdsstaten, tar for seg hvordan offentlig sektor har blitt kommersialisert og markedsorientert. Men hun legger ikke alt ansvaret på Solberg og mener markedsrettingen har skjedd trinnvis siden 1970-tallet. Men under kriser tar denne utviklingen store sprang.

I boka viser hun at markedsrettingen av samfunnet har fulgt seks hovedstrategier:

1. Geografisk – gjennom frikonkurransepolitikk og markedsadgang i utviklingsland og gjennom EUs «fire friheter» (markedets frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer).

2. Endring av hva som anses for å være marked – inkludert offentlige tjenester som strømnett, drikkevann, tele og jernbane.

3. Gjøre felles ressurser – allmenningene. til marked gjennom privatisering av vannressursene, omsettelige fiskekvoter, klimakvoter, skjerpede patentregler ved å gi patentmonopoler på medisiner, diagnostiske teser og vaksiner, genetiske ressurser, digital og klimateknologi.

4. Deregulere finansmarkedene slik at ugjennomsiktige, spekulative finansprodukter og eiendomsspekulasjon kan øke veksten i en stadig større finansboble.

5. Presse lønninger og arbeiderrettigheter både gjennom å svekke arbeidsmiljølovgivning, liberalisering av finansmarkedene og selektiv arbeidsmigrasjon.

6. Digital økonomi og datainnsamling, ved å hindre at stater regulerer og utøver digital selvråderett.

Uklare alternativ

Dag O. Hessen, professor i biologi, mener økonomi i dag overstyrer økologi. Utfordringen med å argumentere mot fortsatt vekst er derimot at alternative er så uklare, skriver han i boka.

– Vekst er en så integrert del av vårt økonomiske system, ja vårt verdensbilde, at det framstår som en samfunnsmessig naturlov. Her har vi også en kulturell og politisk årsak til en form for systemtreghet som låser oss fast i forestillingen om at vi ikke har noe annet valg enn å holde stø kurs.

– Det finnes ikke én enkelt samfunnsmodell som kan erstatte den eksisterende, men samtidig er det åpenbart at en liberal vekstideologi ikke er løsningen, skriver Hessen. Han mener at den underminerer bærekraftsmålene ved at den bidrar til økte forskjeller. Og at den stadig rikere eliten i stadig mindre grad føler at de sitter i samme båt som resten av verdens befolkning, skriver Hessen i boka «Den solbergske staten. Noen fagkritiske vurderinger om nyliberalismens makt i Norge», som nå utgis på Svein Sandnes Bokforlag.

23.10.2020
14:01
29.10.2020 14:40



Mest lest

Kronikk

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

Gorm Kallestad / NTB

Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

Jan Inge Haga

30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Eirik Dahl Viggen

– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

Ole Martin Wold

LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

Morten Hansen

Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

Martin Guttormsen Slørdal

Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen

Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.

Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.

NTB/AP

Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere


Flere saker