Økonomer mener arveskatt er rettferdig – politikerne vil ikke innføre den
En liberalistisk stortingsmann forsvarte den i 1866, og nåtidens samfunnsøkonomer mener den bør gjeninnføres. Men ingen tør røre arveskatten nå.
FØLSOMT: Arv er et følsomt tema. Men det er ikke et argument for å la være å gjeninnføre det, mener professor.
Helge Rønning Birkelund
helge@lomedia.no
Den konservative stortingspolitikeren og professoren Anton Martin Schweigaard forsvarte arveskatten på talerstolen i Stortinget i 1866. Han prediket at arveavgiften er en fornuftig skatt, og en framtidens skatt. Han mente to prosent var en meget moderat skatt.
– Når arveavgiften tas bort, vil den til enhver tid komme til å gi plass for en mindre god skatt, sa han. Ikke i går, ikke for en liten stund siden, men altså i 1866.
Schweigaard var tilhenger av økonomisk liberalisme og påvirket norsk økonomi i en kapitalistisk retning. Han ble valgt inn på Stortinget i 1842 og satt i vår nasjonalforsamling fram til 1869 og snakket altså varmt om arveskatten.
Nå er arveavgiften fjernet med et pennestrøk av en borgerlig norsk regjering. Arbeiderpartiet vil heller ikke relansere den hvis den borgerlige regjeringen taper valget til høsten.
• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor
Ingen tør
Professor i samfunnsøkonomi ved
Universitetet i Oslo, Halvor Mehlum, tror rett og slett ingen tør gjeninnføre arveavgiften, selv om de mener resonnementet bak skatten er riktig.
– Du vinner ingen stemmer i valget til høsten ved å gå inn for å gjeninnføre den. De fleste tenker på seg selv og den gården eller villaen man selv skal arve. For å kunne gjeninnføre skatt på arv må befolkningen modnes og forstå at arveskatten gjelder alle og er en veldig rettferdig skatt, sier Halvor Mehlum til LO-Aktuelt.
Han mener Schweigaard hadde helt rett.
– Skatt på arv er en svært fornuftig avgift fordi den belaster den som har ressurser, ikke andre. Og den skaper ikke de problemene som andre typer skatt kan skape, mener han.
Oppfatningen er gjengs blant landets samfunnsøkonomer. Arveavgift er en skatt uten økonomiske bivirkninger.
– Arveavgiften kan ikke skade økonomien eller den økonomiske aktiviteten. Det som er litt følsomt er at staten skal profitere på at familier opplever å miste et familiemedlem. Men det argumentet ligger på det personlige plan. Det er ikke et økonomisk argument, mener Mehlum.
Skaper ulikheter
Det er ikke først og fremst lønnsutviklingen som har skapt ulikheter i Norge. Derimot har formue og arv skapt ulikheter, hevder mange. Blant annet nettopp fordi fast eiendom og aksjer går i arv. En skatt på arv kan avdempe denne utviklingen.
Ligningsåret 2014 var hele 77 av de 100 rikeste i Norge såkalte arvinger. Året etter var tre personer rundt 20-årsalderen blant de ti rikeste i Norge. Oppdrettsarvingen Gustav Magnar Witzøe (22) kom på andreplass mens tobakksarvingene Katharina (20) og Alexandra Gamlemshaug Andresen (19) fulgte på femte- og sjetteplass.
– Arveskatt skaffer staten inntekter på en god måte, samtidig som den gjør at de som har mest betaler mest. Det er fullt mulig å legge til premisser som gjør at den ikke rammer uheldig. Det er ikke vanskelig å legge inn bunnfradrag som gjør at boliger og barndomshjem blir skjermet. Men det er ikke sikkert at land-
steder bør skjermes. Det må lages regler som gjør at det er ryddig og rettferdig. Det trenger ikke være skatt fra første krone, mener Mehlum.
Forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Rolf Aaberge, er av samme oppfatning.
– Arveavgift er en mer rettferdig form for beskatning enn for eksempel skatt på arbeid. Dessuten vil arveavgift ikke ha samme negative effekt på økonomisk vekst som skatt på arbeid, mener Aaberge.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
Rammer vinnerloddet
– Å fjerne skatt på arv gjør at man favoriserer de som har trukket et vinnerlodd i samfunnet. Det handler om å ta ideen om å gi folk likere muligheter på alvor, sier Aaberge.
Også han mener det er viktig at en skatt på arv blir utformet på en måte som gir arveavgiften legitimitet i befolkningen. Det vil en kunne oppnå hvis en for eksempel samtidig senker skatten på arbeid, spesielt for de med lave og mildere inntekter. Studier han har gjort med kolleger i SSB viser at det vil kunne få en positiv effekt på arbeidstilbudet, sier han.
– Den gamle arveavgiften rammet vanlige folk mens de med store formuer i liten grad ble berørt. En ny arveavgift må derfor utformes på en slik måte at folk flest oppfatter den som rettferdig, sier Aaberge. Han legger til at både Frankrike, Storbritannia og USA har arveavgift eller boligskatt.
I Storbritannia og USA er arv av eiendom skattlagt med en sats på 40 prosent.
Stjerneøkonom Thomas Piketty har skrevet 700 boksider om økonomisk ulikhet, og mener fjerningen av arveavgiften er en veldig dårlig ide.
Det samme synes han om å kutte i formueskatten.
– For meg er det merkelig at en person som tjener nesten en million kroner på å jobbe skal betale masse skatt, mens en person som mottar en eller ti millioner fra familien, ikke skal betale noen ting i skatt. Dette er stikk i strid med de nordiske verdiene om at arbeid og prestasjoner skal belønnes, sa Piketty i et intervju med Aftenposten i forbindelse med lanseringen av sin bok.
Han hevder at privat formue betyr mer og mer sammenlignet med inntekt, og at man derfor bør beskatte formue og arv mer og inntekt mindre for å hindre at ulikhetene øker.
– Treffer ikke
Skattepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Truls Wickholm, mener arveskatten ga begrensede inntekter og i en liten grad bidro til omfordeling.
– Arbeiderpartiet reduserte arveavgiften for vanlige folk betydelig da vi satt i regjering. Den traff i liten grad de med de største formuene, mens den ble opplevd som urimelig av vanlige folk. Den ga også begrensede inntekter og bidro i liten grad til omfordeling. Vi foreslår i stedet å skjerpe formuesskatten. Videre foreslår i en mer omfordelende inntektsskatt, hvor de med høyest inntekt og størst formue skal betale noe mer, mens de med lave og vanlige inntekter skal betale noe mindre eller kommer om lag uendret ut, sier Wickholm til LO-Aktuelt.
– På den måten styrker vi fordelingsvirkningene i skattesystemet. Gjennom formuesskatten, som Arbeiderpartiet sikret i skatteforliket i fjor, sørger vi for at formue ikke går i arv gjennom generasjon etter generasjon uten på noe tidspunkt å komme til beskatning, legger han til.
Han mener det finnes flere måter å skattlegge formuer på.
– I Norge har vi formuesskatt, i andre land har man arveavgift eller eiendomsskatt. Skattleggingen av formue er lav i Norge sammenlignet med OECD-land for øvrig. Vi mener de store formuene bør skattlegges hardere enn i dag, og foreslår en skjerpelse i toppen i kombinasjon med et høyt fradrag i bunnen.
– Er det slik at Ap ikke vil gjennomføre arveskatt fordi det ikke er noen valgvinner?
– Arveavgiften slik den var innrettet traff feil og var derfor upopulær. Så lenge en ikke har et treffsikkert system, hvor det er de rikeste – ikke folk flest – som må betale, så er formuesskatten et godt alternativ som treffer bedre. Arbeiderpartiet er opptatt av at skattesystemet har legitimitet. Programkomiteen har derfor foreslått økt formuesskatt i stedet for gjeninnføring av en arveavgift som ikke treffer, legger han til.
Sjeføkonom i LO, Stein Reegård, er ikke overrasket over at også Ap har lagt arveskatten død.
– Den er ikke like lett å gjeninnføre akkurat slik den var. En bør tenke gjennom også nye alternativer som har mindre potensial for omgåelse, legger han til.
Han mener likevel det var galt både å senke formuesskatten og kutte arveavgiften.
• Youngstorget er fagbevegelsens høyborg. Nesten ingen av naboene har tariffavtale
ARV: Professor Halvor Mehlum mener ingen tør å gjeninnføre arveskatten.
Bernt Sønvinse
UAKTUELT: Finansminister Siv Jensen mener arveskatt ikke er aktuelt i Norge.
Ole Palmstrøm
– Skatt på arv er feil medisin
Finansminister Siv Jensen (FrP) mener skatt på arv ikke er riktig medisin.
– Det er noe grunnleggende galt ved at de verdiene en bestemor eller bestefar har jobbet for og skattet av hele livet også skal skattlegges hardt etter man er død. Ved å fjerne arveavgiften fra 2014 fulgte regjeringen raskt opp et punkt i regjeringserklæringen. Bortfall av arveavgift letter generasjonsskifter for barndomshjem, familiehytter og familiebedrifter, både økonomisk og ved et enklere regelverk, sier Siv Jensen til LO-Aktuelt.
Ikke fordelingspolitikk
– Venstresidens gamle argument om at arveavgiften er fordelingspolitikk var aldri riktig. Arveavgiften hadde store smutthull som ikke lot seg tette, og godt betalte advokater sørget for at de rikeste i landet aldri betalte særlig mye arveavgift. Regjeringen ønsker lavere skatt, og den upopulære arveavgiften var en klar kandidat til å fjernes. Nå trenger ikke lenger Ola og Kari Nordmann betale enorme summer til staten hvis de arver hytta eller barndomshjemmet som har vært eid av familien i flere generasjoner. Det tror jeg mange er fornøyde med, legger hun til.
– Så samfunnsøkonomene tar helt feil?
– Man kan ikke plukke ut ett element i en økonomisk politikk og bare se på konsekvensene av dette uten å se på konsekvensene det har for enkeltmennesker. Stadig flere opplever at venstresiden lever et liv fjernt fra folk flest. Man kan lett få inntrykk av at Arbeiderpartiet og resten av venstresidens økonomers mål er høyest mulig skatt – stikk i strid med hva folk flest er tjent med. Barndomshjemmet vårt er mer enn kvadratmeter og takst. Det smykket bestemoren din hadde på seg da hun giftet seg er noe mer enn verdien du får hos en gullsmed. Dette er verdier som handler om mer enn økonomiske spissfindigheter, hevder Siv Jensen.
Piketty ikke relevant
– De viktigste årsakene til den lave ulikheten i Norge, både historisk og i dag, er våre velferdsordninger. Når venstresiden og økonomer som franskmannen Thomas Piketty kritiserer Norge for å fjerne arveavgiften, er det ikke spesielt relevant. Norge er allerede blant de landene i verden med minst forskjeller. Verken lavere formuesskatt eller fjerning av arveavgift gir utslag på vanlige mål for ulikhet. Hvis man vil begrense økende forskjeller i Norge er gjeninnføring av arveavgift et dårlig svar. De største forskjellene i Norge går mellom de som ikke har jobb og de som har jobb. Å få folk i arbeid er det viktigste tiltaket mot økende ulikhet. Vi må derfor satse på utdanning og kunnskap, vi må skape flere arbeidsplasser og få flere av dem som står utenfor arbeidsliv tilbake i jobb, sier finansminister Siv Jensen.
