Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Siden midten av 1980-tallet har det stort sett gått rett vei for demokratiet i Latin-Amerika. Mange har fått bedre rettigheter.

Nå kan de aller fleste latinamerikanere velge sine ledere i demokratiske valg, ifølge en EU-rapport.

Skjørere demokrati

Likevel har utviklingen gått feil vei i land som Venezuela, Nicaragua og El Salvador. Der har ledere som i utgangspunktet ble valgt av folket, strammet grepet om makten og innført autoritære regimer.

Folks opplevelse av og støtte til demokratiet i Latin-Amerika har vært på vei nedover flere steder de siste årene. Det forteller Benedicte Bull. Hun er professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

– Guatemala, El Salvador, Honduras, Brasil og Peru skiller seg ut med lavere støtte for demokrati enn de andre landene i undersøkelsene. Det sier litt om hvilke land vi skal være obs på, sier Bull.

BEDRE OG VERRE: Mange latinamerikanere har fått flere demokratiske rettigheter etter at de kvittet seg med diktatorer. Men i noen land går utviklingen feil vei, sier professor Benedicte Bull.

Cathrine Kahrs

Foreslo ny grunnlov

På toppen av lista over frie og demokratiske land i regionen er Costa Rica, Uruguay og Chile. Nylig stemte 62 prosent av folk i Chile nei til et forslag om ny grunnlov. Forslaget var president Gabriel Boric’ forsøk på å ta landet enda ett skritt lenger bort fra Augusto Pinochets diktatur.

Grunnloven landet har i dag, ble til under diktaturet. Mange ønsker derfor at det demokratiske Chile skal lage sin egen. Dagens grunnlov setter dessuten store begrensninger på staten, til fordel for mektige markedskrefter, forteller Bull.

– I 2019 kom det et voldsomt sosialt opprør mot ulikhet, korrupsjon og elitestyre. Markedstenkningen gjennomsyrer det meste i Chile. Og grunnloven legger så store begrensninger på staten, at det var veldig vanskelig å gjennomføre de sosiale endringene som folk ønsket, sier hun.

Les også: Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Ny og gammel venstreside

Flertallet i Chile stemte likevel ned forslaget til ny grunnlov. Den var trolig for radikal for mange i spørsmål som miljø, klima, urfolksrettigheter, sosiale rettigheter og likestilling, ifølge Bull. Forslaget var et uttrykk for hvordan den nye venstresiden i Latin-Amerika tenker. Den har vokst fram siden forrige venstrebølge i regionen.

– Den nye venstresiden legger mye mer vekt på likestilling, etnisk og seksuelt mangfold, og miljø enn den gamle. Den er også mer opptatt av demokrati og kritikk av maktbruk, forklarer Benedicte Bull.

Boric i Chile er presidenten som tydeligst representerer den nye venstresiden sine verdier. Men også Colombias nye president Gustavo Petro og Argentinas Alberto Fernández jobber for likestilling og flere rettigheter for seksuelle minoriteter.

Venezuelas president Nicolás Maduro hører til den gamle venstresiden, forklarer Bull. Disse venstrebevegelsene har gjerne kommet fra sosiale bevegelser.

– Men når de har fått makt på nasjonalt nivå, har kampen mot høyresiden blitt det aller viktigste, sier professoren.

Lula kan vinne

Resten av de latinamerikanske presidentene fra venstre har også mer eller mindre tydelige trekk fra den gamle venstresiden, ifølge Bull. Også Brasils tidligere president fra arbeiderpartiet PT Luiz Inácio Lula da Silva har røtter derfra. Men partiet hans jobber nå også for likestilling, seksuelt og etnisk mangfold og miljø.

Foreløpig ser det ut til at Lula kan vinne presidentvalget mot høyrepopulisten Jair Bolsonaro. Tidligere var det mye hat mot Lulas parti i Brasil. Blant annet på grunn av korrupsjon, som sendte Lula i fengsel. Nå har dette hatet mot PT roet seg litt, mener Bull. Årsaken er at de ikke har hatt makten i det siste. I tillegg har mange brasilianere fått nok av Bolsonaro, spesielt etter koronapandemien.

– Mange kan tilgi stygge kommentarer om kvinner, miljø og urfolk. Men ikke at han lot så mange brasilianere dø, sier professoren.

Verre for fagforeningene

Lula har bakgrunn som fagforeningsleder. Både i Brasil og Argentina er en stor andel av folket medlem i en fagforening, sammenlignet med resten av Latin-Amerika.

Colombia er klart verst når det gjelder vilkårene til fagbevegelsen. Men også i flere andre land har det blitt verre å drive fagforeningsarbeid enn før, sier Bull.

– Det henger sammen med utvikling i demokrati. Derfor har det vært en dramatisk tilbakegang når det gjelder faglige rettigheter i Venezuela, Nicaragua og El Salvador, sier hun.

I Chile ville forslaget til ny grunnlov som ble stemt ned, ha lovfestet retten til nasjonale fagforeninger. I dag har Chile kun fagforeninger på bedriftsnivå. Det gjør alt som har med lønnsforhandlinger å gjøre, veldig vanskelig, sier Bull. Men arbeidet med en ny grunnlov vil trolig fortsette.

– Nå er det klart at folket vil ha en grunnlov som reflekterer snittet av folks holdninger bedre enn den som ble fremlagt nå, sier hun.

Mye lest: Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned