Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Dagen etter at statsbudsjettet ble presentert, møttes regjeringen og partene i arbeidslivet på Statsministerens kontor.

Der ble regjeringens anslag for antall ledige tema. Blant annet pekte LO på at regjeringens prognose er for optimistisk.

Er bekymret

– Vår bekymring er at budsjettet sammen med renteøkningen, totalt sett blir for stramt og at arbeidsledigheten kommer til å stige relativt kraftig. Vi ser allerede tendensen til det. Dessuten stiller vi spørsmålstegn ved vektleggingen av inflasjon versus arbeidsmarkedet i den økonomiske politikken, sier Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

Han fremhever også viktigheten av at frontfaget sikrer en lønnsvekst som tar hensyn til totaliteten i norsk økonomi, men også industriens konkurransedyktighet.

– Det er ikke slik at vi blindt overfører høye strømpriser til høy lønnsvekst, mener Roger Bjørnstad.

LOs sjeføkonom har nå fått det presisert at det økonomiske bakteppet som statsbudsjettet er bygd på, ble lagt så tidlig som i august.

Regjeringen er åpne på at anslagene er for optimistiske.

Den kommende lederen i YS, Hans-Erik Skjæggerud, mener regjeringen har truffet rimelig bra. Han er enig med Bjørnstad om at anslagene er for optimistiske.

– Jeg frykter høyere ledighet enn regjeringens prognoser. Det er viktig at regjeringen er forberedt på det, men jeg er litt usikker på det, sier han til FriFagbevegelse.

– Det er mye bra i budsjettet. En del omfordeling og skatteforslag som er bra, legger han til.

Din økonomi: Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din

Almlid fortsatt sint

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, har ikke skiftet mening siden han kommenterte budsjettet i vandrehallen på dagen før. I tillegg har han også snakket med noen av sine medlemsorganisasjoner.

– Det er en frykt for at skatte- og avgiftsøkningene vil ramme investeringer og arbeidsplasser. Vi snakker om mange skatter veldig mange ulike skatter. Lakseskatt, finansskatten. I går kom også formuesskatten og en ny arbeidsgiveravgift. Det var så mye som skjedde i går. Men formuesskatten rammer jo private eiere. Det er veldig mange av våre private eiere som er bekymret, sier Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse.

– Men er det bedre å lesse det over på de som har minst?

– Vi mener det viktigste både for de med små og store inntekter, er at bedriftene klarer å tilby folk jobb, svarer Almlid.

– Og det er mer å hente på offentlig sektor, blant annet legger han til.

Om Almlids bekymring svarer Bjørnstad:

– Vi må finne midler til å finansiere statsbudsjettet. Da er det et spørsmål, om fordeling av byrden. Vi mener at næringslivet og de som drar nytte av våre fellesressurser, har størst overskudd og tjener mest må betale mer inn i dugnaden. Selv om jeg forstår at det kan ha noen konsekvenser, er det helt nødvendig at byrdene blir rettferdig fordelt, mener Roger Bjørnstad.

Statsbudsjettet: Fellesskapet kan ta ut 45 milliarder i utbytte fra statlige selskaper

Basert på faglige råd

Statsminister Jonas Gahr Støre har følgende kommentar til prognosene om ledighet:

– Når vi lager statsbudsjett, må vi basere oss på de faglige rådene vi får. Vi har noe mer positive anslag enn andre, men felles for alle de største prognosemiljøene er at de regner med at ledigheten forblir på lave nivåer selv om den stiger noe, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

– Det viktigste vi gjør i en situasjon med lav ledighet og høy aktivitet, er å føre en stram og rettferdig økonomisk politikk som bidrar til at prisveksten ikke kommer ut av kontroll. Bruker vi for mye penger over statsbudsjettet, risikerer vi å bidra til å forsterke prisveksten og drive opp renta mer og raskere enn det som er varslet. Det vil ramme både folk og bedrifter, det vil ramme skjevt, og det er noe vi må gjøre det vi kan for å unngå, sier Jonas Gahr Støre.

– Stramt og rettferdig

Med dette statsbudsjettet er skillelinjene i norsk politikk tydelige enn på lenge, mener Jonas Gahr Støre.

– Vårt budsjett legger opp til en kraftig omfordeling. De med høye inntekter og høye formuer må bidra mer, mens det blir mindre skatt på vanlige og lave lønninger. Vi legger også opp til at de som tjener på våre felles naturressurser, gir mer tilbake til fellesskapet. Dette er rettferdig fordeling i praksis, og vi mener det er nødvendig etter åtte år med økende ulikhet og særlig i en situasjon med høye kraftpriser og store regninger knyttet til krigen i Ukraina og energikrisen som må dekkes inn, sier Jonas Gahr Støre.

– Høyresidens høylytte protester tydeliggjør at de står for noe annet enn oss, men det er foreløpig uklart hva deres alternativ er; om de gjøre dype kutt i velferden, øke skatten for vanlige lønnsmottakere eller bruke mer oljepenger og dermed risikere å drive opp renta, legger han til.

– Budsjettet er stramt og rettferdig. Vi legger opp til å bruke mindre oljepenger i en situasjon der det har kommet ekstraregninger på mange titalls milliarder. Med andre ord: Vi reduserer hvor mye penger som hentes fra oljefondet i et år der utgiftene øker mye. Samtidig øker prisene, og det betyr at de som får samme sum eller litt mer over statsbudsjettet, likevel vil oppleve at de har mindre å bruke. Målet er å ta oss gjennom denne perioden på en trygg og rettferdig måte, mener landets statsminister.