Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I etterdønningene av Russlands angrep på Ukraina har det vokst fram tydeligere politiske og geopolitiske skillelinjer som spiller inn også i ILO-sammenheng.

Det fortalte lederen av internasjonal avdeling i LO, Liv Tørres, før årets ILO-konferanse.

Hun kunne knapt fått mer rett.

ILO er FNs eneste organisasjon som har et trepartssamarbeid bestående av representanter fra regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere.

Polariseringen og uenigheten gikk så langt at det var tvil om organisasjonen i det hele tatt ville få vedtatt et budsjett på årets konferanse.

Uten et vedtatt budsjett ville rett og slett International Labour Organisation (ILO) – FNs arbeidslivsorganisasjon – stått på bar bakke. 

LHBT-personer

For å få vedtatt budsjettet, ble det lagt politisk press på aktørene som truet med å stemme mot budsjettet.

Bakgrunnen for striden var dyp uenighet om skeives rettigheter.

I budsjettet ligger det formuleringer knyttet til kampen mot diskriminering, inkludert diskriminering av LHBT+-personer.

Denne teksten nektet de afrikanske og arabiske myndighetsrepresentantene å godta, med full støtte fra blant annet Russland.

Et krisemøte reddet budsjettet. Her ble det enighet om et tilleggsnotat som tilfredsstilte de som truet med å stemme mot budsjettet.

Tilleggsnotatet man ble enige om, forteller hvorfor dette punktet oppfattes som vanskelig for enkelte land.

Tegn på tilspissing

Liv Tørres mener uenigheten er et tegn på at ting tilspisser seg i ILO, både mellom partene i arbeidslivet, men også geopolitisk.

– Dette er svært bekymringsfullt. Afrikanske land står skulder til skulder. Sør-Afrika, som tidligere har stått tungt for menneskerettighetene, er i ferd med å bli mindre liberale enn tidligere. Også de arabiske landene ville ha rettighetene til skeive ut. Og denne gruppen av arabiske og afrikanske land får altså backing fra Russland, som ser muligheten til å bygge sterkere støtte i det globale sør, sier Liv Tørres til FriFagbevegelse.

Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling. (Arkiv)

Martin Guttormsen Slørdal

– Dette betyr to ting: Rettighetene til skeive er under økende press. I tillegg har vi den geopolitiske situasjonen, poengterer hun.

«Århundrets» tale

Den canadiske arbeidsministeren Seamus O'Regan sjokkerte ILO-forsamlingen med det Liv Tørres kaller en «sinnssykt god tale» under konferansen – i positiv forstand.

Han skulle egentlig ikke være på konferansen i det hele tatt, men hørte at ILOs budsjett var under press, og var klar over grunnen til det. Han kastet seg rundt, reiste til Genève, og skrev seg på talerlisten.

«Jeg er veldig glad for at jeg er her, men jeg kunne også ønsket at min mann kunne vært her», sa han.

«Min kjærlighet til mannen min vil aldri igjen bli forhandlet av en regjering. Og jeg vil aldri la det bli forhandlet bort eller fornedret av noen på dette stedet, eller hvor som helst», sa han på møtet.

Canadas arbeidsminister, Seamus O'Regan. (Arkiv)

Blair Gable/Reuters/NTB

Du kunne høre en knappenål falle da han sa det, forteller Tørres.

Klar melding

«Jeg er Canadas arbeidsminister, jeg er homofil og jeg er gift. Jeg kunne ikke jobbet, jeg ville blitt fengslet, eller blitt dømt til døden hvis jeg tilfeldigvis hadde vært født i noen av medlemslandene før meg (på talerstolen, red.anm.), var hans melding til ILO-konferansen.

O'Regan påpekte at ILO har en plikt til å beskytte grupper som er mest utsatt for utnyttelse på arbeidsplassen.

Talen hans ble avbrutt av applaus flere ganger.

Splittet ILO

Budsjettet som til slutt ble vedtatt, forplikter altså FN-organet til å innføre tiltak for å «forhindre diskriminering og ekskludering basert på seksuell legning og kjønnsidentitet».

Ugandas president Yoweri Museveni godkjente nylig en av verdens strengeste lover mot LHBT+-personer, som blant annet vil gjøre at «homoseksuelle handlinger» kan straffes med døden.

Russland har blant annet lover som kriminaliserer «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forhold» rettet mot barn.

Senere er det vedtatt at dette også skal gjelde mot voksne.

Vestlige land på ILO-konferansen motsatte seg imidlertid å endre ordlyden i teksten, fordi de mener det vil sende et bekymringsfullt signal til LHBT+-personer i en tid der deres rettigheter trues i flere land.

Tok søkelyset

Kommunikasjonsrådgiver i FN-sambandet, Iselin Danbolt, var til stede på kongressen og opplevde hvor stor plass denne striden tok også utenfor konferansesalen.

Hun mener det er trist at striden rundt diskriminering, LHBT+ og menneskerettigheter tok søkelyset vekk fra det som skulle være hovedsaken på kongressen, nemlig sosial rettferdighet.

– Jeg frykter at disse debattene i ILO-systemet bare vil bli større og større. Men vi er lettet over at det ordnet seg med budsjettet til slutt, sier hun til FriFagbevegelse.

Det endelige budsjettet ble på 885 millioner dollar.