Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Hvilke veivalg vi gjør, vil avgjøre hvordan strømprisene utvikler seg framover.

Ifølge Torjus Folsland Bolkesjø, professor i fornybar energi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet vil mer vindkraft isolert sett senke strømprisene, forutsatt at norsk kraftforbruk og eksportkapasitet forblir uendret. Men, påpeker professoren, det er ikke mulig å sette to streker under svaret uten samtidig å se på andre forhold som påvirker strømprisene. For eksempel vil antallet kraftkabler til utlandet påvirke effekten av vindkraftutbyggingen.

Utenlandskabler øker strømprisene

Økt krafteksport vil gi en viss økning i strømprisen, påpeker Bolkesjø. Ifølge NVEs beregninger vil de to kraftkablene som nå bygges til Tyskland og Storbritannia trolig øke strømprisen med to til tre øre per kilowattime i 2030. For den vanlige forbruker er ikke det så mye, men for industrien kan det bety betydelig økte utgifter. Ifølge et LO-notat fra tidligere i år stiger kostnadene for industrien med 450 millioner kroner for hvert øre kraftprisen stiger.

Utbygging av vindkraft derimot har motsatt effekt. Det vil isolert sett senke strømprisene. Dermed kan mer utbygging av vindkraft, eller annen kraftproduksjon, utligne effekten av flere utenlandskabler.

Disse LO-tillitsvalgte vil ikke at Norge skal bygge flere strømkabler til utlandet

– For industrien isolert sett er det beste scenarioet at vi bygger ut mye ny vind- eller vannkraft og lukker dette inne i Norge. Det vil gi de rimeligste kraftprisene. Men det er ikke dermed sagt at dette er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier Bolkesjø.

Fire scenarioer

I et intervju med nettmagasinet Energi og Klima fra tidligere i år gjør Torjus Folsland Bolkesjø rede for fire ulike veivalg Norge kan gjøre. I det første scenarioet bygger vi verken nye kraftkabler eller mer vindkraft. I det andre scenarioet bygger vi mer vindkraft, men ikke flere kabler. I det tredje scenarioet bygges nye kabler, men ikke mer vindkraft. Og i det fjerde scenarioet får vi både mer vindkraft og flere kabler.

Mer vindkraft, men uten flere kraftkabler ville kanskje vært det gunstigste alternativet for industrien – i hvert fall på kort sikt, hevder Bolkesjø. Samtidig vil kraftprodusentene tape på en slik løsning fordi de ikke vil få solgt kraften til en like høy pris. Og fordi norske kraftprodusenter i all hovedsak er eid av stat og kommune, betyr det mindre inntekter til felleskassa, understreker professoren.

Scenario tre – nye kabler, men ikke mer vindkraft – vil tjene dagens kraftprodusenter best. Vannkraften som vi kan eksportere, får større verdi med flere kabler til utlandet. Det betyr igjen større inntekter til stat og kommune. Samtidig vil kostnadene øke for forbrukere og industrien.

I det fjerde scenarioet – både mer vindkraft og flere kabler – er det ikke sikkert at strømprisene vil endres så mye. Da vil de to effektene utligne hverandre. Samtidig bidrar vi til den grønne omstillingen i Europa, påpeker Bolkesjø.

Debatt: Industrien trenger vindkraft

– Men både kabler om vindkraft krever arealer og er omstridt, så det er viktig å gjøre gode avveininger mellom utslippskutt, økonomi og arealbruk – og ikke minst hensynet til lokalsamfunn som berøres, sier Bolkesjø.

Svenske kabler

– Et argument fra industrien er at når vi bygger kraftkabler til utlandet stimulerer det til mer vindkraftutbygging, som igjen øker kravet om flere kabler. Er du enig i den beskrivelsen?

– Ja, i alle fall hvis markedskreftene fikk råde fritt, så ville det være et slikt samspill. Får vi mer vindkraft, blir det mer lønnsomt å bygge kabler. Og flere kabler gjør det mer lønnsomt med vindkraft.

Men den store vinneren ved økt kabelutbygging er den regulerbare vannkraften, påpeker Bolkesjø, fordi den kan produsere mer på tidspunkter da det er høye priser i Europa. Inntektene til vannkraftprodusentene vil trolig øke mer enn kostnadene til husholdninger og industri.

«Den billigste strømmen får vi fra vindkraft», mener tilhengere. Nå står sterke interesser mot hverandre i Mosjøen

Samtidig skal vi ikke glemme at vi allerede har en ikke ubetydelig kraftutveksling med resten av Norden, påpeker Bolkesjø.

– Hvis vi velger ikke å bygge kabler, blir det gunstigere for svenskene å gjøre det. Og hvis svenskene bygger flere kabler til Europa, vil det også påvirke strømprisene i Norge.

Bolkesjø mener det er sannsynlig at Norge vil være et land med lave strømpriser sammenlignet med resten av Europa en god stund framover. Per i dag er det nemlig prisene på kull og gass, samt prisen på CO₂-kvoter som i stor grad påvirker de europeiske strømprisene. Men mer fornybar kraft i Europa bidrar til å senke prisen.

Fortrenger kull og gass

Men trenger vi egentlig mer kraftproduksjon i Norge?

Hvis vi bare skal produsere kraft til eget forbruk og kun det, så klarer vi oss med vannkraften en stund til, men økt elektrifisering vil øke strømforbruket på sikt, forklarer Bolkesjø. Samtidig står Europa overfor en energiomstilling. EU har som mål å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. Og andelen fornybar energi skal økes med minimum 32 prosent i samme periode. Omstillingen i Europa vil også påvirke Norge.

– Utbygging av fornybar energi fortrenger bruken av gass og kull i Europa. Her kan Norge bidra, sier Bolkesjø.

Han mener vindkraften er nødvendig for å fortrenge fossil kraft både på kort og litt lengre sikt.

p

– Men kan ikke tyskerne bygge vindmøllene sine selv?

–Jo, det er klart de kan og bør bygge mesteparten selv, og det vil være begrenset hvor mye vindkraft det er lønnsomt å bygge ut i Norge. Men Norge har svært gode vindforhold, og det forklarer den nokså store interessen for å bygge vindkraft her nå, til tross for at vi har relativt lave strømpriser, sier Bolkesjø.

Det er dessuten grenser for hvor mange vindmøller du kan ha innenfor et geografisk område. Dersom man bygger et stort antall vindparker på ett sted, vil de produsere strøm samtidig når det blåser, noe som vil presse prisene ned og gjøre nye investeringer ulønnsomme. Derfor er det en fordel å spre vindparkene geografisk, slik at de produserer på ulike tidspunkt.

– Omstillingen til en grønnere energisektor er krevende på mange måter, og uten et europeisk samarbeid vil denne omstillingen bli mye dyrere og vanskeligere, advarer Bolkesjø.

– Hvis vi kun ser energiforsyningen i et norsk perspektiv, og alle andre land gjør det samme, da blir det mye vanskeligere å nå klimamålene, avslutter professoren.

Les også: 6 spørsmål og svar om vind- og vannkraft