SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Søvnproblemer, psykiske plager, nedsatt fruktbarhet og økt risiko for kreft. Dette er bare noen av de helsemessige konsekvensene det kan ha å jobbe til andre tider enn vanlig dagtid.

Rundt 1,7 millioner mennesker har en arbeidsdag som faller innenfor tidsrommet mandag-fredag klokka 0600 til 1800. Men rundt 800 000 arbeidstakere jobber kveld og netter, lørdager og søndager. Det betyr at én av tre opplever en økt belastning på helsa fordi de arbeider utenfor det vi betrakter som ordinær arbeidstid. For det er godt dokumentert at arbeidstid kan påvirke helsa. Spesielt utgjør mange år med nattarbeid en helserisiko. Men også lange arbeidsøkter kan være helsefarlig.

«Arbeidsmedisinsk forskning viser at det er en klar sammenheng mellom arbeidstid, helse og sikkerhet. Først og fremst er det godt dokumentert at risikoen for ulykker og feilhandlinger øker med lengden på arbeidsdagen eller uken. Flere av arbeidsulykkene som årlig rapporteres inn til Arbeidstilsynet, særlig innenfor bygg og anlegg, kan tilbakeføres til knappe tidsfrister og lange arbeidsdager og –uker», konstaterer regiondirektør Borghild Lekve og enhetsleder Jens Erik Romslo i Arbeidstilsynet Vestlandet.

• Sjefen ville gi ansatte høyere lønn hvis de meldte seg ut av forbundet, hevder klubbleder

Flere søker om unntak

I et innlegg på Arbeidstilsynet.no forteller de om en klar økning i antall søknader om ulike arbeidstidsordninger. I 2008 var tallet 1608. Ti år senere mottok Arbeidstilsynet 2209 søknader fra bygg, anlegg, verft og helse- og omsorgssektoren.

Lekve og Romslo mener det er grunn til bekymring når stadig flere arbeidstakere i Norge har en arbeidstidsordning som klart avviker fra normalarbeidsdagen.

Én av tre jobber helg, natt eller kveld

Når det gjelder andelen som jobber utenom ordinær arbeidstid så har den vært stabil de siste ti årene. I 2012 arbeidet 67 prosent innenfor rammen 0600 og 1800, mandag til fredag. I 2017 var det tallet økt til 67,4 prosent. Det betyr at rundt en av tre jobber i helgene, kveld og natt eller i forskjellige ordninger for skift eller turnus. Det er litt flere kvinner enn menn som jobber utenom normalarbeidsdagen.

Hva slags arbeid?

Og det er ikke bare lange arbeidsøkter som utsetter arbeidstakere for helserisiko. I notatet «Arbeidstid og helse» ser LO på hva vi vet som påvirker helsa. LO understreker at ved siden av å se på arbeidstid er det også viktig å vurdere arbeidets innhold. Det er for eksempel forskjell på hvordan en hvilende nattevakt og krevende nattarbeid kan påvirke helsa. Mange av funnene som er dokumentert er knyttet opp mot mange år med skift eller turnus.

• Da Stina sa fra om at hun hadde for mange kveldsvakter, fikk hun et svar mange unge vil kjenne igjen

Slik kan helsa bli påvirket

SKIFT/TURNUS

• Søvnproblemer.

• Økt ulykkesrisiko.

• Nedsatt yteevne.

NATTARBEID

• Økt risiko for hjerte/karsykdommer.

• Økt risiko for brystkreft.

• Økt risiko for kreft i tarmer.

• Mage- og tarmplager.

• Dårligere psykisk helse

• Økt fare for ulykker.

• Nedsatt fruktbarhet, økt risiko for aborter.

LANGE ARBEIDSDAGER/-UKER

• Psykiske plager.

• Økt fare for ulykker/skader.

• Hjerte- og karsykdommer.

• Muskel- skjelettplager.

• Nedsatt yteevne.