Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

sissel@lomedia.no

Europas største steinbrudd ligger som et grått krater mellom grønne fjell og daler i Jelsa i Rogaland. Her ved den blå Sandsfjorden produseres 12 millioner tonn stein, grus, og sand i året.

Det skal de ansatte snart kreve sin del av – i årets lokale lønnsoppgjør med arbeidsgiver Mibau Stema Group. 

– I alle fall ikke ned i peng, svarer industrimekaniker Ole Marius Tveiten på spørsmål om hva han ønsker seg.

Forventningene til forhandlingsutvalget og hovedtillitsvalgt for Norsk Arbeidsmandsforbund, Stian Ollila, høres kanskje beskjedne ut. De har trolig gode muligheter til å få innfridd mer enn som så i år. Tidligere på dagen var ledelsen fra Danmark på besøk. De ansatte fikk pizza, kake og høre skryt om hvor lys framtida ser ut. 

Sissel M. Rasmussen

5,2

I april ble partene i frontfagsoppgjøret enige om en økonomisk ramme på 5,2 prosent. Det legger lista for hvor mye arbeidsgivernes utgifter til lønn skal øke til sammen. Når de sentrale forhandlingene for de ulike overenskomstene er gjennomført, er det klart for lokale lønnsforhandlinger rundt omkring på arbeidsplassene.

Etter en lang periode med dyrtid, rentehopp og reallønnsnedgang, hviler det et stort ansvar på de mange forhandlingsutvalgene som nå skal i sving.

Lønn som lokkemiddel

210 fast ansatte og omtrent 50 innleide arbeidere har pukkverket i Jelsa som sin arbeidsplass. Men det er ikke bare enkelt å lokke fagfolk hit.

Pendleveien med båt fra Stavanger tar halvannen time hver vei. Alternativet er å bosette seg i området, og ha en av Norges mest rasutsatte veier som reisevei. Dermed er det viktig at lønna er god nok, sier hovedtillitsvalgt Ollila.

– Vi ligger over gjennomsnittet på landsbasis for de yrkesgruppene vi har. Det er vanskelig å få tak i folk her. Så det er en grei idé at vi må være lønnsledende, samtidig som man ikke kan gå for høyt i lønn, heller. For det skal jo være liv laga for bedriften, også. 

Hovedtillitsvalgt Stian Ollila ved Mibau Stema Group skal snart i forhandlinger med bedriften.

Sissel M. Rasmussen

Kompetansekrevende robot

Ett av kravene han kommer til å sende inn til bedriften før årets forhandlinger, handler om en enarmet robot. I en egen hall rister den på brett med stikkprøver av småstein og sand. Slik sjekker den at størrelsen på den knuste steinen stemmer med det som kunden har bestilt. Denne silingen ble inntil for tre år siden gjort manuelt. Nå tar roboten støyten som tidligere gikk hardt ut over armer og skuldre til dem som utførte jobben.

Men for å kunne styre og vedlikeholde maskinen, trengs det kursing: ett år på teknisk fagskole i kombinasjon med jobb. Og det ønsker de ansatte nå ekstra betalt for. Medlem i EL og IT Forbundet Runar Mørk har spilt inn forslaget til Ollila, som forhandler på vegne av alle klubbene ved bedriften. 

– De kommer jo til å få hakeslepp når de får spørsmålet. Men så bør de tenke seg om, når det er de som tar initiativ til videreutdannelser og ønsker å heve kompetansen. De bør jo si mer enn bare A, mener Mørk.

De ansatte må ta kurs for å kunne styre og vedlikeholde roboten som siler stikkprøver av småstein og sand. Nå krever de ekstra betalt for videreutdanningen.

Sissel M. Rasmussen

Ikke bare kroner og øre

Rundt bordet på pauserommet kommer det etter hvert fram flere ønsker fra NAF-medlemmene. For var det ikke sånn at man kan be om andre ting enn kun rene kroner og øre? Fire dagers uke er noe de har snakket om at kunne vært fint. Kanskje kan de komme fram til en løsning med fire lengre arbeidsdager og én ekstra fridag?

– Jeg kunne tenkt meg det. Det tror jeg de fleste på dagtid hadde satt pris på, sier Ole Marius Tveiten.

Og så var det den rasutsatte veien til jobb som stadig vekk er stengt. I vinter sto både fast ansatte og innleide arbeidere fast i kø på grunn av en stengt bro. De innleide fikk betalt mens de ventet, det gjorde ikke de fast ansatte, forteller Ollila.

– Der får du et skille. Vi ønsker betalt av arbeidsgiver uansett om veien er stengt eller ikke, sier han.

Industrimekaniker Ole Marius Tveiten (til venstre) ønsker seg både fire dagers uke og mer i lønn i årets lokale lønnsoppgjør.

Sissel M. Rasmussen

Reddet av båten

Om han får gjennomslag for kravene, gjenstår å se. Industrimekaniker Eirik Sandvik har tro på at Stian Ollila er rett mann til å forhandle.

– Han er saklig og god til å snakke for seg. Han jobber i lag med oss, så han vet hva det går i, sier Sandvik.

Ifølge verneombud og tillitsvalgt Odd Jostein Aas, er kollegaen i tillegg tøff og står på krava.

– Han er ikke noen nikkedukke, sier Aas.

Men selv om Ollila kan sette øynene i motparten med et blikk som virkelig mener alvor, er det kort vei til spøk og flir.

Og hvis forhandlingene ved pukkverket ser ut til å falle helt i grus, har Ollila et lite ess i ermet.

Når det nærmer seg siste avgang for hurtigbåten mellom Jelsa og Stavanger, får lederne det ekstra travelt med å avslutte. Da sitter kompromissene gjerne litt løsere. 

– Vi fikk en 50-øring på det sist gang, faktisk! forteller Ollila med et fornøyd glimt i øyet.

Sissel M. Rasmussen