Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

En gjennomsnittlig administrerende direktør for et stort konsern i Sverige tjener hele 93 ganger mer enn en renholder og 69 ganger mer enn en industriarbeider.

Det er den største lønnsforskjellen som noensinne er målt i LOs rapporter om maktelitens inntekter.

– Utviklingen er en katastrofe, sier den svenske LO-lederen til FriFagbevegelse.

På topp over en oversikt hos det svenske nettstedet Arbetet.se, tjener investor Johan Forssell 77,6 millioner og Volvo cars-toppsjef Håkan Samuelsson 73,1 millioner. Med utbytteinntekter er de oppe på henholdsvis 77,6 og hele 88 millioner kroner.

Galopperende utvikling

Og utviklingen er i ferd med å galoppere. I fjorårets rapport tjente en administrerende direktør i Sverige 86 ganger mer enn en renholder. Nå er det altså økt til 93 ganger mer.

Det er med andre ord snakk om en årlig lønnsøkning tilsvarende sju årsinntekter for en renholder, til tross for at landet har vært gjennom en pandemi.

Sammenliknet med en industriarbeider har gapet økt med fire årslønner, fra 65 til 69 ganger mer.

I begrepet makteliten inngår knapt 200 personer med høye posisjoner innen næringsliv, politikk, økonomi og andre viktige samfunnsområder.

Det er nettopp toppene innen næringslivet som drar mest fra på statistikken. Snittinntekten for de 50 på listen var drøye 27, 6 millioner svenske kroner i 2021, motsvarende 2,3 millioner i månedslønn.

Den minste lønnsforskjellen finnes hos de som svensk LO kaller den demokratiske eliten, blant annet folkevalgte. Deres gjennomsnittsinntekt tilsvarer 4,1 industriarbeiderlønn.

Utviklingen med sterkt økende lederlønninger er også store i Norge. Teknisk beregningsutvalg (TBU) la nylig fram tall som viser en lønnsfest for ledere også i Norge.

Mens vanlige folk får reallønnsnedgang, opplevde toppledere innen petroleumssektoren en samlet lønnsvekst på 21,3 prosent og sjefene i industrien hadde en lønnsøkning på 9,6 prosent.

Vanlige lønnsmottakere fikk 4,6 prosent.

Kronikk: «Vi oppnår ikke likelønn i Norge av å diskutere tallene»

Litt overrasket

LO-leder Gideonsson er overrasket over at forskjellene har økt så mye som de har gjort. Blant annet nettopp på grunn av pandemien.

– Vi krevde ikke store lønnsøkninger fordi vi trodde næringslivet hadde det ille under pandemien. Men nå ser vi at vi tok feil. Forskjellene øker utrolig raskt. De som har høy lønn får mye mer, samtidig som vi får flere og flere som lever i en relativ fattigdom, sier Susanna Gideonsson til FriFagbevegelse.

Hun brukte blant annet taletiden sin på årsmøte i SAMAK (Arbeiderbevegelsens samarbeidskomité i Norden) til å snakke om dette.

Stor systemfeil

LO-lederen mener utviklingen i Sverige er et resultat av en systemfeil.

– Vi mener arbeid blir skattet for høyt og kapital skattes for lavt. Det må innføres en luksusskatt for de som tjener over en million kroner. Og en utbytteskatt på 35 prosent, mener svensk LO.

I vårens lønnsoppgjør i Sverige har arbeidsgiverne tilbudt en lønnsøkning på to prosent pluss en engangsutbetaling på 3 000 kroner. Fagbevegelsen krever en lønnsøkning på 4,4 prosent i en ettårig avtale. Gideonsson tror forhandlingene blir særdeles tøffe.

– Det er faktisk første gang motparten vår i det hele tatt har erkjent at det finnes noe å tilby. Men kravet vårt er langt under inflasjonen. Vi kan ikke jage inflasjonen opp. Det er de som tjener minst som taper på det. Derfor har vi lagt oss så lavt i våre krav, sier Susanna Gideonsson.

Samtidig erkjenner hun at den store økningen i lederlønninger er et godt argument i vårens lønnsforhandlinger.

– Alle må vi ta ansvar. Men for å hindre økning i inflasjonen er det ikke bare LO som må ta ansvar. Det må du gjøre om du er tjenestemann, industriarbeider eller leder, mener Susanna Gideonsson.

Les også: Rebecka tjener det samme som sine mannlige kolleger. Det er ikke en selvfølge