Erik T. Valestrand

Tillitsvalgtrollen er ikke bare én rolle, men flere. Tillitsvalgte kan bruke posisjonen mellom medlemmer og arbeidsgivere bevisst, men man må vite hvilken gruppe man som tillitsvalgt vil vende seg til. Som tillitsvalgt kan man også som strategi ta i bruk det fysiske rommet og fylle det meg noe eget. Her kan også andre arenaer utenfor arbeidsplassen brukes aktivt.

Mange utfordringer

LO har valgt å markere 2019 som tillitsvalgtåret og dette med god grunn. Partssamarbeidet baseres på idéen om det representative demokratiet, men ordene kan lett bli store – det er på lokalt nivå mye av fagforeningsarbeidet gjøres. Tillitsvalgte utgjør en av de viktigste delene i den norske modellen, men hvilke betingelser utføres vervet på?

Som en del av min masteroppgave, der jeg har belyst tillitsvalgtvervet på virksomhetsnivå, har jeg intervjuet tillitsvalgte i Norge. Jeg mener at noen av resultatene og betraktningene fra masteroppgaven kan brukes for å forstå tillitsvalgtes forutsetninger og belyse den krevende rollen de tillitsvalgte har.

ph

En del av fagforeningsarbeidet gjøres på sentralt nivå, men det er lokalt i hverdagen det betydelige fagforeningsarbeidet utøves. De fleste tillitsvalgte er engasjerte personer, stolte, kan sitt fag, er sosiale og gode arbeidskamerater – de slår av en prat med en kollega for å høre hvordan det går eller prøver å verve et nytt medlem. Vervet har også en bakside: det er ofte mye arbeid som må gjøres alene. Det byr på mange utfordringer.

Forskjellige bransjer har selvfølgelig forskjellige arbeidsforhold og hvordan vervet gjøres er avhengig av flere faktorer, men det er også likheter. Generelt handler det om sosiale og fysiske forhold og evnen til å bruke disse, samlet utgjør dette en maktressurs for tillitsvalgte.

Doble roller

Jeg ble slått av hvor delt tillitsvervet ble beskrevet. Det er forventninger, plikter og rettigheter som presser fra to sider: ledelsen og sjefer på den ene og medlemmer og fagforening på den andre. For å håndtere krysspresset brukte tillitsvalgte forskjellige perspektiv som tar utgangspunkt i de to gruppenes interesser.

Det er ikke stor kontrast mellom perspektivene, de kompletterer hverandre. Mange tillitsvalgte forteller også at denne posisjonen mellom medlemmer og ledelsen iblandt gjør vervet som tillitsvalgt til et ensomt arbeid. Det er disse sosiale forholdene som beskriver en del av vervets forutsetninger, og som kan brukes for å opparbeide tillit fra arbeidsgiver og medlemmer.

ph

I det medlemsorienterte perspektivet er fellesskapet en viktig del. Dette er en del av transaksjonen mellom fagforening og medlem – en kollektiv solidaritet. Det finnes imidlertid tilfeller da de tillitsvalgte må distansere seg fra både medlemmer og ledelsen. Mange tillitsvalgt forteller om å bli ansvarliggjort for ledelsens endringer og da få kritikk fra kollegaer. Dette beskriver den dobbelthet som vervet inneholder – å være for og blant medlemmene, men samtidig stå utenfor og iblant bli ansvarliggjort for arbeidsgiverens beslutninger.

Å være bevisst tillitsvalgtarbeidets janusansikt kan benyttes som en strategisk ressurs. Gjennom bevisst å bruke perspektivene kan man som tillitsvalgt tre inni en rolle og skape en ramme for eget arbeid. Både ledelses- og medlemsperspektivet ble brukt for å legitimere fagforeningsarbeid på arbeidsplassen. Vendte man seg til ledelsen valgte mange tillitsvalgte å bruke effektivitets- og produktivitetsargument, men mot medlemmer bruktes ofte en mer empatisk tilnærming. Dette er tett relatert med å skape et bilde av fagforeningens nødvendighet.

Arbeidsplassens fysiske rammer

Mange tidligere studier av tillitsvalgtordningen har ikke inkludert arbeidsplassen som en aktiv faktor – noe jeg mener er viktig å gjøre. Tillitsvalgtarbeidet utgår ofte fra en arbeidsplass og forskjellige yrker har forskjellige forutsetninger.

For tillitsvalgte kan arbeidsplassens utforming føre til vanskeligheter fordi arbeidsplassens funksjon ikke alltid spiller på lag med vervets oppgaver. Det er heller ikke alltid attraktivt å synliggjøre alt fagforeningsarbeid, det er sensitivt arbeid som bør holdes skjult fra ledelse og kollegaer. Dette kan dog være vanskelig når arbeidsplassens arkitektur ikke tillater private møter eller annet arbeid, noe som gjør at mye fritid brukes til fagforeningsarbeid. En strategi er i slike tilfeller å ta sensitive møter eksternt.

ph

De tillitsvalgte jeg intervjuet fortalte ofte hvordan de aktivt brukte arbeidsplassen og arenaer utenfor arbeidsplassen, til å skape andre «rom» for aktivitet. Det kan for eksempel være å arrangere «lønningspils» eller å ta møter av sensitiv karakter utenfor arbeidsplassen for å få en mer empatisk ramme. Tillitsvalgtrollen er i stor grad en sosial rolle. Noen beskrev hvordan det å skape rom for det sosiale var viktig, da det kan øke følelsen av fellesskap.

Uten fast arbeidsplass er også mulighetene for interaksjon og samhandling andre. Hvis uformell og spontan kommunikasjon ikke er mulig, er alternativet ofte formelle møter. Det kan være vanskelig å få folk til å stille på fritiden, derfor valgte noen å ha møter i to omganger for å gjøre det lettere for medlemmer å delta.

På en arbeidsplass eksisterer flere forskjellige fellesskap parallelt og er vesentlige for fagforeningens styrke på arbeidsplassen. Arbeidslivets institusjonaliserte interessekonflikt er formalisert lokalt fellesskap. Tillitsvalgtarbeid er fundamentet for partssamarbeidet i den norske arbeidslivsmodellen.