RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Trond Aamodt (65) er leder for teknisk avdeling ved Tine Meieriet på Kalbakken. Han vurderte ikke et sekund å gå av med pensjon da han nådde AFP-alder. I stedet jobber 65-åringen nå fulltid, har lederlønn fra Tine og tar samtidig ut AFP-pensjon. Til sammen utgjør AFP-pensjonen og pensjonen fra Folketrygden om lag 17 000 kroner i måneden.

Ikke alle her like heldig med AFP-ordningen. Hillgunn Ervik (63) mistet hele AFP-en da hun byttet jobb – selv om både den gamle og den nye arbeidsgiveren hadde AFP-ordning. Her er hennes historie.

Aamodt forteller at han bruker AFP-en til å betale ned gjeld. For øvrig sparer han en stor andel av pensjonen.

For Trond Aamodt var det uaktuelt å gå av ved 62 år. Han følte seg rett og slett ikke gammel nok. Fortsatt finner han stor glede i jobben, og hvis helsa holder, kan han godt tenke seg å stå i jobb til han fyller 70.

– Myndighetene ønsker jo at vi skal stå lenger i jobb, sier Aamodt, som er medlem i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).

– Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri, kaller AFP en «dyr ordning for godt betalte menn», og sikter med det til sånne som deg. Hva tenker du om det?

– Jeg er jo ikke den sliteren med træl på hendene og vondt i ryggen. Sånn sett slår det kanskje litt skjevt ut. Men jeg føler at jeg yter tilbake til samfunnet både gjennom jobben jeg gjør og ved at jeg betaler skatt. Hvis jeg hadde sluttet å jobbe, ville ikke staten fått de skattepengene. Det at jeg tar ut AFP nå, gjør dessuten at de månedlige utbetalingene fra fylte 67 år blir mindre, sier Aamodt.

• De jobbet i industrien i 40 år uten å få AFP. Nå må de på sosialen

LO vil tette hullene

AFP-ordningen kommer til å bli et nøtt i årets lønnsoppgjør. I desember la NHO og LO fram en evaluering av ordningen, og begge parter pekte på svakheter. LO er særlig opptatt av å tette hullene i ordningen. «Hullene» som LO snakker om, gjør at 1300 arbeidstakere hvert år mister AFP-en i oppløpet fordi de av ulike årsaker faller utenfor ordningen. Det kan skyldes at de mister jobben, at de blir langvarig syke eller uføre. Eller, som i Hillgunn Erviks tilfelle, at de bytter jobb til en virksomhet som ikke har AFP-ordning eller bytter mellom offentlig og privat sektor.

NHO på sin side er bekymret for kostnadene. Dagens modell er ikke bærekraftig, mener NHO og viser til at ordningen allerede i dag er kraftig underfinansiert.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Godt betalte menn

Den opprinnelige AFP-ordningen var ment som en ordning for «sliterne» med tunge jobber, slik at de skulle kunne slutte i arbeidslivet tidligere med en verdig pensjon. I forbindelse med den store pensjonsreformen i 2011, ble AFP i privat sektor lagt om. Fra å være en tidsbegrenset pensjon man kunne ta ut fra 62 år og fram til fylte 67 år, ble ordningen nå et livsvarig påslag til alderspensjonen fra Folketrygden. Samtidig ble den gamle regelen opphevet om at AFP-pensjonen reduseres dersom en tjener mer enn 15. 000 kroner i året ved siden av. Dermed kan arbeidstakere i privat sektor i dag jobbe så mye de vil ved siden av å ta ut AFP-pensjon.

Dette er bakgrunnen for at Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri, før jul uttalte til VG at AFP har blitt en «dyr ordning for godt betalte menn».

• AFP-en forduftet da Arnfinn mistet jobben

• «Nye» AFP virker, mener LO og NHO

• Tariffleksikon: Dette er AFP

• Slik kan du unngå AFP-smellen

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside