«Nye» AFP virker, mener LO og NHO
AFP-ordningen virker etter hensikten, men flere havner i «AFP-fella». Det viser ny utredning.
NHO-direktør Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen må bli enige om Avtalefestet pensjon (AFP) i løpet av våren. Torsdag presenteres en utredning gjort i samarbeid mellom LO og NHO om faktagrunnlaget rundt AFP.
Gorm Kallestad/NTB
stian.fyen@anb.no
Da den nye ordningen for Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor ble inngått i 2008, ble LO og NHO samtidig enige om å evaluere ordningen innen 2017. Evalueringen er ment som en analyse av hvordan ordningen har fungert, og skal være et faktagrunnlag for videre forhandlinger.
Rapporten offentliggjøres ikke før torsdag, men flere kilder både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden bekrefter hovedkonklusjonene i rapporten ovenfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB):
• Omleggingen av AFP-ordningen virker etter hensikten. Flere arbeidstakere jobber lengre.
• Arbeidsgiversidens krav om at AFP-ordningen ikke skulle bli dyrere for bedriftene er samlet sett blitt overholdt.
• Antallet arbeidstakere som faller utenfor AFP-ordningen har økt som følge av strenge kvalifikasjonskrav.
* AFP-en forduftet da Arnfinn mistet jobben
Virker etter hensikten
Hovedgrunnen til at man endret AFP-ordningen i forbindelse med pensjonsreformen var å få flere til å stå i jobb lengre. Hovedgrepet var å gjøre AFP til en livslang ytelse som utbetales som et tillegg til alderspensjonen. Utredningen viser at avgangsalderen for folk ansatt i privat sektor med AFP-avtale har gått markant opp de siste årene.
For offentlig sektor ble ikke AFP-ordningen endret, og er fortsatt en ordning som blir redusert om man kombinerer den med arbeid. AFP i offentlig sektor er følgelig ikke en del av utredningen som legges fram torsdag.
«AFP-fella»
Den største bekymringen for LO er at flere faller utenfor AFP-ordningen som følge av at man strammet inn kvalifikasjonskravene, det som av LO kalles «hullene» i ordningen. Dette er et bilde som blir bekreftet av evalueringen.
For å kvalifisere for AFP må du være ansatt i en bedrift med tariffavtale når du går av med pensjon. Det betyr at om en bedrift går konkurs når du for eksempel er 61 år eller at du blir syk over lengre tid mot slutten av arbeidslivet, mister du AFP.
Du må også ha vært ansatt i en AFP-bedrift i syv av de siste ni årene for å kvalifisere for AFP.
* De jobbet 40 år i industrien, men fikk ikke AFP
Ikke dyrere
En viktig forutsetning for NHO og arbeidsgiversiden med den nye AFP-ordningen var at den ikke skulle bli dyrere for bedriftene.
Utredningen viser at dette er blitt overholdt. Samlet sett og over tid har AFP-kostnadene holdt seg stabile. Men dette er gjennomsnittsberegninger, så utslagene varierer fra bedrift til bedrift.
AFP er ventet å bli et av de viktigste spørsmålene i vårens tariffoppgjør. LO og arbeidstakersiden ønsker å få tettet «hullene» i ordningen, noe NHO og arbeidsgiversiden har vært lunkne til. På bordet vil det nok også havne et forslag om å innlemme AFP i folketrygden.(ANB)
Fakta om AFP
• Avtalefestet pensjon ble etablert etter tariffoppgjøret mellom LO og NHO i 1988. Staten er med på å delfinansiere ordningen.
• Det er bare de som er omfattet av en tariffavtale som har rett til AFP.
• Fram til 2010 var AFP er en tidligpensjonsordning som gjaldt fra 62 år og fram til folketrygdens pensjonsalder på 67 år. Nå er AFP til et tillegg til alderspensjonen.
• Jo tidligere man går av, jo lavere vil det årlige beløpet bli, siden det da skal fordeles på flere år. Tillegget gis livet ut og kan fritt kombineres med lønnsinntekt og pensjon fra folketrygden.
(Kilde til fakta: NTB/ANB)
• Hele AFP-ordningen henger i en tynn tråd, advarer «AFP-generalen»