Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Det er behovet som må styre, sier første nestleder i LO, Sissel M. Skoghaug til FriFagbevegelse.

Fra 2020 til 2040 vil antallet eldre over 80 år i Norge øke med 250.000. Parallelt med dette vil det bli færre nordmenn i arbeidsfør alder.

Dette er noe av bakteppet for at regjeringen satte ned en kommisjon for å vurdere behovene for personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten framover.

Helsepersonellkommisjonen leverte sin innstilling i februar, og denne er nå ute på høring. I sitt høringssvar gir LO inn en tydelig melding om at kommisjonen legger et feil premiss til grunn for sin innstilling.

Kommisjonen mener andelen sysselsatte i helse- og omsorgssektoren ikke skal øke vesentlig utover dagens nivå, tjenestene sett under ett. Grunnen til det er at det vil hemme mulighetene for utvikling for andre samfunnsområder og næringer.

«Dersom dagens utvikling fortsetter, blir det stadig færre av de sysselsatte som arbeider i næringer som bidrar netto finansielt til fellesskapet, mens stadig flere blir sysselsatt i næringer som produserer velferdstjenester, og som dermed er netto forbrukere av fellesskapets samlede ressurser», heter det i kommisjonens rapport.

LO er uenig.

– Man kan ikke legge som premiss at antallet helsearbeidere skal bli færre enn i dag. Det må være befolkningens behov som er styrende for det, sier første nestleder i LO, Sissel M. Skoghaug til FriFagbevegelse.

LOs nestleder Sissel Skoghaug.

Sissel M. Rasmussen

I sin høringsuttalelse skriver LO at det ikke er slik at virksomheter i privat sektor kun er bidragsytere til fellesskapet mens virksomheter i offentlig sektor er netto forbrukere av fellesskapets ressurser. Et privat sykehus er ikke en bidragsyter, mens et offentlig sykehus bare bruker verdier.

«Andre næringers behov for personell kan ikke være styrende for antall ansatte i offentlige helse- og omsorgstjenester i framtida», mener LO.

Prioritere klokere

For LO er det de reelle helsetjeneste- og omsorgsbehovene i offentlig sektor som må være utgangspunktet.

Leverer ikke de offentlige tjenestene, vil private gjøre det i stedet. Det berører dermed ikke antall sysselsatte. Det er det etterspørsel eller behov som gjør. Det vil uansett ikke redusere behovet for personell, mener LO.

Skoghaug frykter det vil satses for lite på å øke antall studieplasser og fagskoletilbud fordi det skal være færre ansatte i helsetjenesten i fremtiden. Hun vil heller diskutere prioriteringer innenfor helsesektoren, enn hvor mange ansatte det skal være.

– Med voksende antall helseforsikringer opplever vi en økt grad av overbehandling, fordi myndighetene ikke lenger kan styre hva som skal prioriteres. Det opptar mye av dagens helsepersonell, sier Skoghaug.

– Vi må prioritere klokere og i offentlig helsevesen, poengterer hun.

Hvilke behandlingsmetoder som tjener pasientene mest, og som gir best effekt og ressursutnyttelse, krever en overordnet vurdering, legger hun til.

Helse og omsorg: Private kan knekke det offentlige helsevesenet, advarer LO-nestlederen

Viktig valgkampsak

Det er også grunnen til at LO er så opptatt av å få en godkjenningsordning for private helseforetak.

Det hun er glad for, er at helsepersonellkommisjonen slår fast at fagarbeidere skal være en viktig ressurs i framtida. Det vil si helsefagarbeidere, helsesekretærer, portører, og ambulansepersonell for å nevne noen.

Etter- og videreutdanning er viktig for alle yrkesgrupper for å gjøre flere kvalifisert for et mangfold av oppgaver, poengterer hun.

– I dag har vi en høy dekning av leger og sykepleiere. Men en klokere oppgavefordeling kan gi bedre helsetilbud, mener Skoghaug.

Det er ventet at helsetilbudet vil bli en viktig sak i høstens valgkamp. LOs nestleder mener myndighetene må få kontroll over det kommersielle helsevesenet. Hvis ikke kan det offentlige helsevesenet bli kjørt ut over sidelinja, argumenterer hun.