Sissel M. Rasmussen
Yrkessjåfør
Vivian havnet i dødsulykke på jobb
«I dag kommer jeg ikke hjem til mine barn», fløy det gjennom hodet til lastebilsjåføren.
cathrine@lomedia.no
– Det er ingenting som slår Vestlandsnaturen. Den tar pusten fra deg hver gang du kommer deg litt ut av byen. Det er like fint hver eneste gang, sier Vivian Ulmark.
Som lastebilsjåfør for Asko Vest har hun veiene i og rundt Bergen som arbeidsplass. I tillegg til å by på vakker utsikt fra førerhuset, skaper fjell og fjorder også smale og svingete veier med mange tunneler.
I lang tid kjørte Ulmark med hjertet i halsen. Hver gang hun møtte biler og tungtransport som var litt for nærme midtstripen, gikk hele henne i beredskap.
En hendelse for noen år siden hadde satt en kraftig støkk i henne.
Veiene på Vestlandet er smale og svingete. I lang tid kjørte Ulmark med hjertet i halsen.
Sissel M. Rasmussen
Havnet i dødsulykke
En formiddag hadde Vivian Ulmark nettopp fått tildelt en ny rute med en annen type lastebil enn hun pleide å kjøre. Hun hadde levert varer til en matbutikk i Bergen sentrum. Nå hadde hun lagt byen bak seg og var på vei med forsyninger til butikker på bygda.
Noen hundre meter inn i en tunnel kommer en bil rett imot i hennes kjørefelt. Ulmark venter på at sjåføren skal trekke seg tilbake til sin kjørebane. Isteden fortsetter bilen rett mot henne.
– Da tenkte jeg «nei, dette skjer bare ikke».
Kollisjonen er ikke til å unngå.
Etter sammenstøtet fortsetter lastebilen til Ulmark mot tunnelveggen.
«I dag kommer jeg ikke hjem til mine barn», tenker hun.
Men lastebilen vrenger seg inn mot veien igjen. Hun får stanset bilen. Hun får ikke opp døren på førersiden, og må gå ut på passasjersiden.
Bak lastebilen har personbilen havnet i tunnelveggen. Føreren er død.
Nærmeste pårørende til bilføreren er orientert om at vi skriver om ulykken.
Ble avhørt tre ganger
Vivian Ulmark husker ikke om det var ambulansen eller politiet hun ringte til. Men hun er sikker på at hun ringte arbeidsgiveren sin.
Da nødetatene kom til stedet, begynte det første avhøret av henne, ifølge Ulmark.
Hun ble kjørt til legevakten. Der ble det tatt tester for å sjekke om hun var ruspåvirket.
Også der forklarte hun seg for politiet, forteller hun.
To representanter fra Asko kom innom legevakten for å sjekke at alt sto bra til. Samme kveld ble hun bedt om å dra til politistasjonen for en tredje forklaring, ifølge Ulmark.
Under utspørringen fikk hun følelse av at kollisjonen var hennes skyld.
– Jeg satt der med kjempedårlig samvittighet.
Sissel M. Rasmussen
Dette sier Arbeidstilsynet om dramatiske hendelser på jobb
En dramatisk hendelse på jobb kan i mange tilfeller regnes som en arbeidsulykke.
Dersom hendelsen gjør at en arbeidstaker dør eller blir alvorlig fysisk og/eller psykisk skadet, skal arbeidsgiver varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politi.
Alvorlig personskade kan skje akutt, men også over tid, som for eksempel psykisk skade som resultat av ulykker som involverer psykiske påkjenninger.
Arbeidsgiver må følge opp arbeidstaker slik at vedkommende ivaretas og at eventuelle skadevirkninger begrenses.
I samråd med den som er utsatt, kan arbeidsgiver avgjøre hvilken type oppfølging som er mest egnet.
Oppfølgingen kan innebære å koble på kvalifisert helsepersonell og bedriftshelsetjeneste, psykisk førstehjelp, tilrettelagte arbeidsoppgaver i den første tiden etter hendelsen, sørge for et system for kollegastøtte og tilby jevnlig oppfølging av bedriftshelsetjeneste, eller lignende.
Kilde: Gunn Robstad Andersen, seksjonsleder i Arbeidstilsynet
Vonde følelser
Vivian Ulmark hadde vondt i den ene foten i flere måneder etter kollisjonen. Bortsett fra det, kom hun fra den uten fysiske skader.
Men det som skjedde den dagen, har hengt igjen i tankene hennes i årene etter.
Ulmark ble sykmeldt en kort periode rett etter ulykken. I tiden etter kollisjonen kunne de vonde følelsene plutselig komme over henne, som om noen hadde slått på en bryter.
– I neste sekund kunne det være helt fint, forteller hun.
Gjennom jobben fikk hun tilbud om å snakke med en psykolog, som hun hadde flere telefontimer med. Da hun begynte å jobbe igjen, fikk hun en annen rute enn den hun kjørte ulykkesdagen.
Hun forteller at bilansvarlig i Asko tok første kjøretur sammen med henne.
Sjåfører på jobb i fire av ti dødsulykker
Hvert år skjer omtrent 100 dødsulykker på norske veier, ifølge Statens vegvesens tall fra de siste ti årene.
Nesten 40 prosent av dødsulykkene involverer sjåfører som kjører i jobb, viser en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).
Dette omfatter både yrkessjåfører og andre som kjører i jobben, som for eksempel håndverkere, ansatte i hjemmetjenesten og selgere.
Tidligere forskning har vist at profesjonelle sjåfører i lavere grad enn andre sjåfører utløser ulykkene som de er involvert i.
Sissel M. Rasmussen
Etterlyser automatisk krisehjelp
Dag-Einar Sivertsen er forbundssekretær i Fellesforbundet, og har ansvar for transportsektoren i forbundet. Han sier at det er forskjellig hvilken oppfølging yrkessjåfører opplever å ha behov for etter en alvorlig ulykke.
– Noen tenker på kort sikt at dette ikke er noe problem. Og så tenker de ikke på problemene som kanskje kommer lenger fram. Da blir det en glemt historie, fordi man ikke tok tak i det tidlig nok, sier han.
Derfor mener han at yrkessjåfører som er utsatt for en alvorlig trafikkulykke, automatisk bør bli tilbudt profesjonell krisehjelp, i form av for eksempel psykolog eller psykiater.
– Det er en traumatisk situasjon å komme ut for en trafikkulykke der menneskeliv går tapt. Det er en belastning å sitte og tenke «hvis jeg bare hadde vært fem minutter lenger på pauserommet». Da er det godt å ha medisinske fagpersoner som kan ta deg ut av de tankene fort, sånn at du kommer deg videre, forklarer han.
Dette mener Fellesforbundet bør på plass når yrkessjåfører utsettes for alvorlige trafikkulykker
Automatisk tilbud om profesjonell krisehjelp til yrkessjåføren, i form av for eksempel psykolog eller psykiater. Tilbudet bør bli stående selv når sjåføren takker nei, i tilfelle en senere reaksjon.
Nødetatene som først ankommer et ulykkessted med yrkestrafikk involvert, bør ha en instruks om å være opptatt av sjåførens ve og vel, og tilby slik krisehjelp.
Når politiet automatisk beslaglegger førerkort ved en trafikkulykke, bør sjåføren være sikret inntekt fram til saken er avklart.
Alle trafikkulykker som omfatter yrkessjåfører, bør også regnes som arbeidsulykker.
Arbeidsgiver må minimum følge de lover og regler som gjelder ved arbeidsulykker. I tillegg bør arbeidsgiver koble på tillitsvalgte i den videre oppfølgingen av ansatte.
Kilde: Dag-Einar Sivertsen, forbundssekretær i Fellesforbundet
Ubesvarte spørsmål
I årene som har gått etter kollisjonen, har flere ubesvarte spørsmål kvernet i hodet til Vivian Ulmark. Kunne hun gjort noe annerledes? Hvor stor fart hadde hun? Det var 80-sone i tunnelen hvor hun ble påkjørt.
– Jeg mener at jeg kanskje var nede i både 70 og 60, hvis jeg ikke tar feil. Men det er jo sånt jeg ikke vet. Jeg bare husker at jeg trykket inn bremsen, sier Ulmark.
Hun tror det hadde hjulpet henne med å bearbeide hendelsen bedre, dersom hun hadde fått vite om hun bremset nok ned.
Sissel M. Rasmussen
En rapport med svar
Statens vegvesen undersøker alle dødsulykker i veitrafikken i Norge for å forsøke finne mulige årsaker.
De gjør egne undersøkelser på ulykkesstedet, henter informasjon fra kjøretøy og fra politiet. Statens havarikommisjon undersøker også noen utvalgte typer alvorlige ulykker.
I arbeidet med denne saken har LO-Aktuelt fått innsyn i rapporten som Statens vegvesen har laget om kollisjonen.
Flere av svarene på spørsmålene som har svirret i tankene til Ulmark siden ulykken, har ligget her i flere år. Men ingen har gitt henne denne informasjonen før nå.
«Svært lite handlingsrom»
Når hun skal få vite hva som står i rapporten om hennes rolle i ulykken og farten lastebilen hennes hadde, sitter Ulmark i bilen sin.
Pulsen er skyhøy fordi hun frykter at det skal komme fram at hun kunne gjort noe annerledes.
«Lastebilføreren hadde svært lite handlingsrom for å unngå ulykken», skriver Statens vegvesen i sin ulykkesanalyserapport.
«Hastigheten er lest ut av lastebilens fartsskriver og funnet å være 46 km/t i kollisjonsøyeblikket», står det videre.
Vivian Ulmark puster ut.
– 46 kilometer? Det var ikke mye. Jeg er glad for at jeg klarte å bremse så kraftig ned og at jeg ikke var oppe i 80. Da kunne utfallet blitt mye verre. Jeg kjenner bare en lettelse, egentlig. Selv om det gikk galt.
I dag skulle hun ønske at noen hadde satt seg ned med henne og gått igjennom resultatene av ulykkesanalysen.
– Jeg trodde hele tiden at når de var ferdig med en sånn rapport, så ville de sende meg eller ringe og forklare meg, for eksempel om fart og med litt mer informasjon. For jeg har jo gått i så mange år nå og lurt på hva som egentlig står i den rapporten.
Ulmark synes det er godt å ha fått svar på hvordan hun selv agerte før og under kollisjonen. Hun skulle ønske at hun hadde fått vite det tidligere.
Sissel M. Rasmussen
– Burde vært en del av oppfølgingen
Også Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet etterlyser et system for at yrkessjåfører som havner i alvorlige ulykker på veien, får et aktivt tilbud om å få vite hva som kommer fram i ulykkesrapportene.
– Jeg mener det burde vært en del av oppfølgingen av de involverte yrkessjåførene at de fikk et tilbud om en gjennomgang med profesjonelle folk. Både for egen ve og vel, for å vite at «jeg gjorde ikke noe galt». Men også det viktigste av alt: for å ta lærdom av rapportene, sier forbundssekretæren.
Ulykken skjedde i en tunnel. Ulmark er på vakt hver gang en motgående bil nærmer seg midtstripen.
Sissel M. Rasmussen
Har blitt ekstra varsom
Påkjørselen har gjort Vivian Ulmark til en ekstra varsom sjåfør. Hun har stor respekt for farlige situasjoner som kan oppstå i trafikken.
I lang tid holdt hun seg godt under fartsgrensen når hun kjørte på de smale vestlandsveiene. Hun er spesielt var for motgående kjøretøy som nærmer seg midtlinjen.
– Ser jeg noen som kommer opp på den streken eller over i mitt kjørefelt, da får de fløyten, sier lastebilsjåføren.
Ulmarks datter har valgt samme yrke som henne. Dermed har hun nå enda en ute på veien å bekymre seg for.
– Jeg må alltid si «kjør forsiktig!». Jeg sier det til henne hver eneste dag.
Har du behov for å snakke med noen?
Da kan du kontakte Kollegahjelpen i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) på 415 44 400 eller din fastlege.
Du kan også ringe Mental Helse sin hjelpetelefon på 116 123. Den er gratis og åpen hele døgnet.
