Valg i EU-parlamentet
Ytre høyre kan gjøre det sterkt i EU-valget: – De jobber imot det vi står for
Når EUs innbyggere går til stemmeurnene denne uka, kan de skyve mer makt over til ytre høyre. Det kan bety at arbeidslivsreformer og klimatiltak blir satt i revers.
EU-parlamentet vedtar lover som berører EUs om lag 500 millioner innbyggere.
Leif Martin Kirknes
anne.siri@lomedia.no
Ytre høyre er på frammarsj i mange europeiske land og de kan komme til å overta makten også i Europaparlamentet. For nå braker det løs: Mellom 6. og 9. juni kan 350 millioner stemmeberettigede EU-borgere velge sine representanter til parlamentet.
En høyredreining kan bety mer søkelys på nasjonale problemer og strengere grenser, og mindre på grønn omstilling og arbeideres rettigheter. I mange saker inntar de helt andre standpunkt enn det fagbevegelsen gjør.
Både innvandring og uro om økonomien har ført til at mange trekker mot partier godt til høyre for midten. Ifølge NTB-AFP-Reuters er det imidlertid ventet at sentrumspartiene beholder et klart flertall.
Ukraina-støtte
Johan Danielsson er svensk LOs kandidat til parlamentsvalget. Han er andrekandidaten til Socialdemokraterna.
Å ta tilbake kontrollen over det svenske arbeidsmarkedet fra kriminelle, er én av Danielssons kjernesaker.
En annen er sterk støtte til Ukraina.
– Vår tids skjebnespørsmål er å støtte Ukrainas kamp mot Putin, skriver Danielsson i en e-post til LO-Aktuelt.
Johan Danielsson er LO i Sveriges kandidat til EU-parlamentet. Han er andrekandidat for Socialdemokraterna.
Socialdemokraterna
Han peker på at flere høyrepartier i EU-parlamentet er åpent russiskvennlige.
Danielsson mener høyrepopulistiske partier maner til splittelse heller enn samhold, og at de kan utgjøre en trussel både mot faglige rettigheter og i verste fall mot demokratiet.
Han sikter til Finland, hvor høyreregjeringa vil innføre flere arbeidslivsreformer og innskrenke retten til å streike. Danielsson minner også om at Sverigedemokraterna i forrige periode i EU-parlamentet stemte nei til forslag om å forbedre arbeideres kår.
Les også: Finsk LO i harnisk over angrep på streikeretten
Klima-motsetninger
Sverigedemokraterna fører valgkampanjen «Mitt Europa bygger murar». Å sikre Europas grenser mot masseinnvandring er en av partiets kjernesaker. Videre er de sterkt kritiske til EUs klimapolitikk, som de mener er mest symbolikk.
Svensk LOs EU-kandidat mener derimot at de felles europeiske spillereglene i klimapolitikken er viktige for at investering i ny industri, særlig i Nord-Sverige, skal kunne fortsette. Han mener en reversering av klimapolitikken vil true de mange nye svenske arbeidsplassene.
I den politiske kampen mot høyrepopulister og ytre høyre, mener Danielsson det er viktig å ta vanlige folks uro på alvor.
– Løsningene fra politikerne må skape trygghet både på arbeid og ute i samfunnet.
Danielsson trekker fram et eksempel fra Sverige. Han mener den pågående endringen i a-kassesystemet for arbeidsledige vil få store konsekvenser og gi dårligere beskyttelse for arbeidstakere etter at de har gått ledig i hundre dager.
Høyredreiningen
Dagens parlament består av sju politiske grupper med henholdsvis Kristendemokratene (EPP) og Alliansen av sosialister og demokrater (S&D) som de største. 720 representanter skal stemmes inn i år, 15 flere enn i forrige periode.
Identitet og demokrati-gruppen representerer ytre høyre. Franske Marine Le Pens Nasjonal Samling er blant partiene som inngår her.
Sammen med Europeiske konservative og reformister, styrt av Italias statsminister Georgia Meloni, ligger de an til å kunne få 144 av parlamentets seter, ifølge meningsmålingen til Politico.
I dag har de til sammen 118 seter.
I tillegg kommer flere mindre grupperinger på ytre høyre, som kontroversielle tyske AfD. Gjør de det bra, kan endringene i parlamentets sammensetning bli stor.
EU + tysk fagbevegelse = sant
Bernhard Schulz jobber i internasjonal avdeling i Tysklands «LO», DGB. Han er EU-tilhenger på sin hals, og koordinerer organisasjonens kampanje #BetterWithEurope.
DBG er partipolitisk uavhengig og gir ikke støtte til bestemte partier.
Bernhard Schulz er ansvarlig for tysk LOs kampanje i valgkampen.
DGB
Schulz mener EU-samarbeidet gir fagbevegelsen og arbeidsfolk mer enn hva den tyske regjeringskoalisjonen av sosialdemokrater, grønne og liberale har klart å tilby de siste årene.
Han nevner blant annet saker som omhandler helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Schulz sier den tyske regjeringa heller ikke gjør nok for å øke velferdsgodene for dem som trenger det mest.
Via lokale aktiviteter og demonstrasjoner prøver DGB å overbevise de nesten seks millioner medlemmene om fordelen med å velge Europa. Hovedparolen er «Good work? Better with Europe».
Tysk LO har aldri tidligere ført så store kampanjer opp mot EU-valget.
Høyresiden gjør det sterkt
Samtidig er dette et valg hvor ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) lenge har ligget an til å gjøre det bra. AfD er en politisk erkefiende av fagbevegelsen, selv om mange av medlemmene trolig kommer til å stemme på dem.
– Vi driver ikke kampanje mot AfD, men for vår egen skyld som fagbevegelse. Vi ønsker å skape vår egen agenda, presiserer Schulz via Teams til LO-Aktuelt.
Akkurat nå er det også lokalvalg flere steder i Tyskland, som sammenfaller med nettopp EU-valget. Schulz er overbevist om at kampanjen deres treffer, men sier også at han frykter at mange stemmer AfD ved lokalvalget. Og at de samme velgerne derfor fort kan stemme AfD også ved EU-valget.
Fagbevegelsens kampanje fastslår at tysk arbeidsliv blir bedre av å være en del av EU.
DGB
Kontroversielt parti
AfD har vokst seg store de siste fem årene, og Schulz mener de fører en arbeiderfiendtlig politikk. Stadig flere unge velgere går mot høyresiden av politikken, noe som kan påvirke resultatet. Dette er nemlig første gang tyske 16-åringer kan stemme.
AfD har riktig nok blitt kastet ut av Identitet og demokrati-gruppen i EU-parlamentet og de stiller som eget parti.
AfD-leder Maximilian Krah har gjort seg upopulær ved å si at ikke alle medlemmer av nazistiske SS var kriminelle.
Marien Le Pen fra franske Nasjonal Samling har sagt at hun ikke vil sitte ved siden av AfD i det nyvalgte parlamentet, ifølge Politico.
Krah forblir likevel AfDs toppkandidat fordi det er for sent å stryke navnet fra stemmeseddelen.
Dyrere for folk
Bernhard Schulz forteller at Tyskland var avhengig av russisk gass, olje og kull fram til Russlands krigføring førte til at Tyskland stanset leveransene. Energiprisene har dermed skutt i været uten at folks lønninger har økt like mye.
Å bo og spise og leve har blitt mye dyrere, som i de fleste europeiske land.
– Det virker som folk vil ha enkle løsninger på problemene. Det kan ytre høyre tilby, og det gjør dem attraktive. Men de jobber imot det vi står for, sier Schulz.
Stor utfordring
– Vi opplever at høyrekreftene går fram mer eller mindre i hele Europa. Det er også et globalt fenomen og en stor utfordring for fagbevegelsen, sier Claes-Mikael Stahl.
Han er visegeneralsekretær i ETUC, en sammenslutning for europeisk fagbevegelse.
Valget er ifølge Stahl svært viktig. Han sier parlamentet alltid har funnet et slags sentrum, uansett om sosialdemokrater eller kristendemokrater har vært i flertall.
– For første gang kan vi få en konservativ majoritet som ikke vil klare å fatte beslutninger, tror Stahl.
Han bekymrer seg blant annet for at framskrittene innen grønn omstilling kan bli satt tilbake.
Claes-Mikael Stahl i europeisk fagbevegelse, ETUC. Han mener fagbevegelsen og ytre høyre er motpoler i politikken.
Herman Bjørnson Hagen
Når uro blir politikk
Stahl mener ytre høyre-politikere har forstått betydningen av følelser, og derfor gir stemme til folks mistenksomhet og utrygghet. De gjør uro om til politikk, mener han. For eksempel når de snakker om at innvandrere kommer og utkonkurrerer folk på arbeidsmarkedet.
Framtidshåp er medisinen mot folks uro, mener Stahl. Og politikerne må være villige til å bruke mye mer penger.
– Vi kan ikke stenge Europa og bygge murer, vi må investere. I høyere lønninger, trygge ansettelsesforhold og velferd.
Stahl fortsetter:
– Politikk kan ikke bare være prat, den må gjøre en forskjell i virkeligheten. Fagforeningsledere og politikere, særlig politikerne, må finne fram motet nå, sier Stahl.