JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lørdagshandel

Han tar opp den lille pakka med weekend-tilbudet, et kjøttstykke med en pris som slutter på 90 øre. Han putter den i kurven og tar en til.

– Hvorfor skal vi kjøpe det kjøttet?

– Hadde lyst på, svarer han og legger tilbudsvarene i handlevogna, og blir med ett litt vemodig. Det er ikke stort i handlevogna. To liter melk, litt pålegg, grønnsaker, kaffe, et brød og så er det ikke stort mer. Og dette skal være lørdagshandel!

Med unntak av noen få år med et kjøleskap så underernært at det var på grensa til hungersnød, hadde lørdagshandelen vært et slags høydepunkt i uka.

Ikke det at butikker var noen stor lidenskap, men én dag i uka hadde de gått sammen og gjennom innkjøpene, planlagt neste uke. Etter hvert som ungene ble større hadde volumene økt. Selv de største supermarkedskurvene hadde fått topp når de passerte smågodthyllene, det siste stykket til kassa.

De andre kundene i butikken hadde fått panikk ved tanken om å havne bak dem i kassakøen. Men et smil og «Du kan slippe foran», hadde alltid løst situasjonen.

Men nå var det bare de to til de aller fleste middagene. Selv om ungene hadde skral økonomi og bodde i gangavstand til kjøttgrytene, ble det nok oftere pizza foran TV-en, enn overraskende middagsbesøk hos de gamle.

«De gamle». Han hatet egentlig at ungene hans omtalte sine foreldre som «de gamle» . Men det er unektelig logikk i at motsetningen til «de unge», er «de gamle».

Han titter i handlekurven og kan med et øvet blikk fastslå at her er det ikke mer mat enn til to handleposer. De nærmer seg kassa. Foran dem står et par med unger og full handlevogn.

– Dere har så lite så dere kan slippe foran, sier hun med et smil. Hun understreker det hele med en håndbevegelse.

Det er raskt ekspedert. Og når de er hjemme og skal sette varene i kjøleskapet, går det fort. Gamle stableteknikker i kjøleskapet er gått ut på dato.

– Hva skal vi gjøre nå, spør han da alt er på plass.

– Kanskje vi kan gå ut og spise middag, sier hun og føyer til: – Og etterpå kan vi finne på noe hyggelig.

– Ja, det er jo ingen som venter på oss, vi kan gjøre akkurat som vi vil, svarer han, og vemodet er forsvunnet som dogg for sola.

thås,-

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2011)

Annonse

Flere saker

Annonse