Det smerter Amram Hadida å høre historiene fra Gaza, om barna som lider. Men hvor er det plass til sorgen han selv opplever?
Håvard Sæbø
– Føl for barna i Gaza, men ikke glem tragedien som rammet våre barn
Da barndomshjemmet i Israel ble angrepet, mistet Amram Hadida 12 av sine gamle klassekamerater. I nabolaget ved siden av ble en av fire drept.
etk@lomedia.no
Denne lørdagen skulle være en festdag, en feiring.
Amram Hadida våkner tidlig av lydene fra mobilen. Det er hans datters 25-årsdag. Han antar at gratulasjonene kommer tidlig i år. Hadida tar feil.
Det er 7. oktober 2023 og lydene som vekker ham er fra familie- og barndomsvenner i kibbutzen der han vokste opp, et lite lokalsamfunn. De hører lyden av automatgeværer og tror det er krig. De oppsøker bomberommene sine og ber om hjelp – er det noen som vet hva som skjer?
Amram Hadida har bodd snart 40 år i Norge, siden 1985. Han husker godt hvor han var 22. juli 2011, på vei ned fra Fløyen i Bergen.
Mens meldingene tikker inn gjennom dagen og bildene av grusomhetene som utspilte seg under det voldsomme Hamas-angrepet på Israel blir offentliggjort, kjenner Hadida på den samme usikkerheten og frykten fra terroren den gang.
Innen dagen er omme har Amram Hadida mistet 12 av sine gamle klassekamerater. I nabolaget ved siden av Hadidas barndomshjem er en av fire i det lille lokalsamfunnet på bare noen hundre mennesker døde.
Allerede glemt
Sjokket og sorgen har ikke lagt seg to uker senere, ikke egentlig. Den velrespekterte klubblederen for Fellesforbundet på Akers verft på Stord kjenner at han sliter.
Sliter med å forklare. Med å forstå. Med å gå videre. Men hverdagen venter ikke på noen og ruller ubønnhørlig videre. Før soloppgang deltar han i begravelser på Zoom. Så går han på jobb.
Nå er Hadida på forbundets landsmøte i Oslo, en massiv samling på 500 til dels likesinnede mennesker i fagbevegelsen. «Til dels», fordi når Fellesforbundet er samlet for å vedta hva de skal jobbe for de neste fire årene, krangler de om stort sett alt.
En ting virker de allikevel enige om, slik Hadida opplever det: Fra talerstolen og i salen hører han unison fordømmelse av Israels reaksjon etter angrepet og katastrofen som nå utspiller seg i Gaza.
Det smerter klubblederen å høre historiene derfra, om barna som lider. Han føler sterkt for den unge norsk-arabiske taleren som opplever å bli kalt «terrorist» på gata i Norge, ingen burde oppleve det.
Han føler heller ingen kjærlighet for de ekstremistiske partiene som styrer hjemlandet og hvordan de – i likhet med Hamas – bidrar til å traumatisere hele generasjoner og slik fører sirkelen av vold videre.
Men skal virkelig ingen si et eneste ord om tragedien som rammet hans barndomshjem, som tok livet av 1.500 forsvarsløse mennesker?
Er den verste dagen i Hadidas liv allerede glemt av dem han kaller kamerater?
Vi er alle i sorg
Amram Hadida unngår som regel å snakke om religion og går sjelden med David-stjernen han fikk av moren. Til gjengjeld er han vant til å si hva han mener i slike forsamlinger.
Nå går han opp på scenen uten å ha planlagt et ord.
Alle som taler på landsmøtet har to minutter taletid. Etter talen forklarer Hadida at han aldri mister besinnelsen på den måten. For tilhørerne fremstår han ikke som sint, men stemmen og ansiktet avslører hvor tungt sorgen veier.
Massedrap. Ufattelig voldsbruk. Kidnappede spedbarn, brente lik, voldtekter. 1.500 liv tapt. Og her er vi, sier Hadida.
Vi er alle redde. Vi er alle i sorg. Føl for barna i Gaza, men ikke glem tragedien som rammet våre barn også, er poenget hans.
To minutter senere applauderer samtlige i salen stående. Alle reiser seg ikke raskt, noen få nesten motvillig. Til slutt overbevises allikevel alle av ærligheten i Hadidas ord og den åpenbare smerten det koster ham å si dem høyt.
Etterpå går den tillitsvalgte arbeideren ut av salen, ned trappen og ut i den kjølige oktoberlufta. Han trenger å samle seg. Når Hadida ser Ayat Majbel Saeid, den unge norsk-arabiske jenta som ble kalt «terrorist», gir de hverandre en klem.
Så går han tilbake på jobb.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.
NTB/AP
Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø