Tekst: Torkjell Trædal

torkjell.tradal@lomedia.no

Foto: Ylva Seiff Berge

Hvis de bestemmer seg for det, varmer vårsola gjennom den kjølige brisen. De tre fagforeningsvennene sitter ved vannkanten og myser.

– Samhold. Og trygghet. Det er det beste med å være her, sier Linda Terese Grande Wien.

Sammen med Alina Steshenko og Christian Lillegård deltar hun på ungdomskonferansen i Fellesforbundet. Her møtes unge medlemmer fra hele landet for å treffe vedtak om hva som bør gjøres det kommende året. Og ikke minst for å treffe hverandre.

– Når jeg har vært på kurs er jeg alltid full av energi når jeg kommer hjem. Det er fantastisk følelse, smiler Alina.

Den fantastiske følelsen hun beskriver, har de alle lært å ta vare på.

Langt nede

For de tre fagforeningskameratene har det nemlig vært ekstra viktig å møte venner i fagbevegelsen. Selv om de er unge har både Alina, Linda og Christian hatt depresjoner.

– Det har gått litt i motbakke, forteller Christian.

– Jeg var yngst og måtte gå da det ble nedbemanning i lokalavisa der jeg jobba. Jeg opplevde også Nav-systemet som vanskelig. Det endte med at jeg fikk en alvorlig depresjon, sier den unge mediegrafikeren.

Et tøft arbeidsmarked bidro også til at Linda og Alina, som begge har jobbet i hotell- og restaurantbransjen, fikk problemer.

– Jeg møtte en brutal vegg og lå syk lenge. Gammel historie kombinert med et umenneskelig antall timer med ugunstig arbeidstid toppet lasset, forklarer Linda.

– At jeg opplevde en vanskelig arbeidssituasjon og følte meg som en kasteball mellom ulike systemer, gjorde at jeg fikk en lang nedeperiode, sier Alina.

De har opplevd det som vanskelig å snakke med folk om psykiske problemer.

– Folk trekker seg unna når man snakker om det. Folk som spør hvordan det går, forventer ofte bare tørrprat, mener Alina.

Vil vekke forbundet

Derfor er de tre, og de andre unge i Fellesforbundet Ungdom, opptatt av å sette psykisk helse på dagsorden. Under ungdomskonferansen der de nå er samlet, bruker ungdommene tid på å snakke om psykiske lidelser. De ønsker også å ta temaet videre til resten av forbundet.

– Selv om man ser frisk ut kan det være noe som plager deg. Det vil vi øke bevisstheten om, forteller Christian.

Ved forrige landsmøte i Fellesforbundet ble det igangsatt et prøveprosjekt med en fulltidsansatt ungdomskontakt i Nord-Norge. Den ordningen ønsker de å kjempe videre for på landsmøtet neste år.

– Det skaper samhold og samler unge på tvers av avdelingene i forbundet. Da kan man øke presset på de ulike avdelingene slik at det blir gjort mer ungdomsarbeid, håper Christian.

De har alle tre opplevd at fagforeninga har vært avgjørende for at livet skal se lysere ut.

– Å være organisert hjalp meg opp av senga og ut for å treffe folk. Som syk må man gjennom en del systemer, men fagforeninga gjorde at jeg slapp ta kampene aleine. Jeg føler at de har trua på meg, og at de hjelper meg mot målet om å komme tilbake i jobb for fullt, forklarer Linda.

I tillegg til møter, valg og diskusjoner skal deltakerne på konferansen gjennom blant annet rebusløp i løpet av helgen. Det bidrar til å skape samhold, mener de. Og det er det sosiale ved å være organisert som vært aller viktigst for Alina, Linda og Christian.

– Det er kun glede å delta på kurs i fagbevegelsen. Jeg tror ikke det bare gjelder her i Fellesforbundet, men det er fantastiske mennesker i hele fagbevegelsen. Da jeg hadde det tøft, var det utrolig viktig å få fra på kurs og å kunne snakke om det, mener Christian.

Løftes fram

Hele møtesalen på Hurdalssjøen hotell klapper når en av talerne går av talerstolen. En annen kommer opp for å gi en kort og litt uviktig saksopplysning. Og alle sammen klapper igjen.

– Her blir du heia opp og fram av de andre uansett, konstaterer Linda med trykk i stemmen.

Alina nikker.

– Du kan stole på de som sitter i salen. Selv om de er uenige i det du sier får du støtte.

Christian har flere ganger grua seg til å gå opp på talerstolen.

– Det verste jeg vet har alltid vært å snakke for en forsamling. Men her har jeg valgt å utsette meg selv for det. Jeg tenker på mestringsfølelsen jeg får når jeg går ned igjen, forteller Christian.

– Det er helt nydelig, sier han om godfølelsen han bestemmer seg for å la stråle gjennom.

Akkurat som vårsola.