3.000 får kols av farlige stoffer på jobb hvert år
Mange arbeidsgivere tar for lett på risikoen som kjemikalier utgjør, mener Arbeidstilsynet.
Hvert år blir en stor andel av norske arbeidstakere utsatt for kjemikalier.
Einar Aslaksen, Arbeidstilsynet/ANB
– Farlige stoffer på arbeidsplassen blir ikke tilstrekkelig tatt på alvor av arbeidsgivere, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
• Regjeringa vil fjerne offentleg støtte til tannregulering
Langt flere menn
Hvert år får 3.000 nordmenn kols i forbindelse med jobb, og om lag 200 personer dør av sykdommen årlig. 10–15 prosent av alle astmatilfeller som oppstår i voksen alder skyldes eksponeringer på jobb.
Det anslås at 220 nordmenn får kreft hvert år på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dette gjelder langt flere menn enn kvinner. Hele 20 prosent av alle tilfeller av lungekreft skyldes arbeidet.
– Dette er svært alvorlige tall. Mange arbeidsgivere vet ikke at sykdommene som rammer ansatte skyldes farlige stoffer i det daglige arbeidet, påpeker Vollheim.
Utsatte yrker
På bakgrunn av kunnskap om bransjer og risiko, ser Arbeidstilsynets at enkelte næringer har ansatte med ekstra stor risiko for å bli eksponert for kjemikalier. Det gjelder innenfor følgende yrker:
• Industri
• Bygg og anlegg
• Renhold
• Jord- og skogbruk
• Frisørvirksomhet
• Transport og lagring
• Helse- og sosialsektoren
Hvert år blir nemlig en stor andel av norske arbeidstakere utsatt for kjemikalier. Mange av disse stoffene kan være helseskadelige – på kort eller lang sikt.
– På jobb kan det være vanskelig å se hva en arbeidstaker utsettes for eller virkningene av kjemikalier. Det kan ta flere tiår fra man har pustet inn eller vært i kontakt med stoffene til en kreftsykdom oppstår, forklarer hun.
• Fire endringer som kan gi én million nordmenn bedre pensjon, hvis venstresida får flertall
Europeisk kampanje
Arbeidstilsynet registrerer at mange virksomheter tar for lett på den risikoen som farlige stoffer utgjør. Derfor jobbes det nå med å øke bevisstheten på dette området. I Norge er arbeid med slike stoffer regulert i arbeidsmiljøforskriftene.
Den europeiske kampanjen «Gode arbeidsplasser håndterer farlige stoffer» skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.
– Selv om man ikke jobber i en kjemikaliebedrift, er det en risiko for å bli utsatt for kjemikalier. Det kan skyldes at farlige stoffer som gass, væske, støv og røyk ikke er en del av kjernevirksomheten. Da er det heller ikke lett å være oppmerksom på alvoret, sier Vollheim.
Følger ikke rutiner
Rutiner for godt HMS-arbeid er en mangelvare ved en del arbeidsplasser, ifølge direktøren i Arbeidstilsynet. Et problem er også at rutinene ikke følges opp og at kunnskapen ikke blir videreført til nye og unge arbeidstakere. Dette gjelder for eksempel asbest, som lenge har vært kjent som helseskadelig.
– Unge kan bli utsatt for en unødvendig og ulovlig risiko ved renovering av gamle bygg, selv om praksisen er god ved mange virksomheter i bygg- og anleggsbransjen. Vi ser at yngre arbeidstakere gjerne mangler både kunnskap om helsefare og rutiner for å håndtere asbest, sier Vollheim.
– Arbeidet med å forebygge må foregå systematisk og kontinuerlig. Ikke i rykk og napp, påpeker hun.
(Saken fortsetter under bildet)
Mange arbeidsgivere vet ikke at sykdommene som rammer ansatte skyldes farlige stoffer i det daglige arbeidet, ifølge direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
Pressebilde/ANB
Arbeidsgivers ansvar
Det er arbeidsgiver som har ansvar for at ingen blir eksponert for stoffer som kan føre til helseskade.
–Det må jobbes systematisk med tiltak for å redusere eller fjerne farlige stoffer, og ansatte må få god opplæring og informasjon om stoffer de utsettes for og risikoen for helseskade - både på kort og lang sikt, understreker Arbeidstilsynets direktør.
Hvis det ikke er mulig å fjerne stoffene helt, må arbeidsplassen ha riktig ventilasjon, og arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakerne både får opplæring i bruk og at de bruker tilpasset personlig verneutstyr.
– Det er lettere å følge rutiner når man har kunnskap om risikoen og skjønner alvoret, sier Vollheim. (ANB)
• Regjeringa vil vurdere forslag om å fjerne spesialundervisningen
Hva bør arbeidsgiver gjøre?
• Fjern de farlige stoffene og prosessene. Hvis du ikke kan fjerne dem: Erstatt dem med mindre farlige stoffer eller arbeidsprosesser. Inneslutt (isoler) de farlige stoffene eller prosessene som gir fare for eksponering.
• Husk at det er prosessene som skal innesluttes, ikke menneskene som arbeider med dem.
• Organiser og tilrettelegg arbeidet slik at ansatte blir utsatt for minst mulig farlige stoffer. Gi opplæring og informasjon om de farlige stoffene og virkningen av dem, til arbeidstakerne.
• Hvis ikke noen av tiltakene over fjerner eller reduserer eksponeringen for de farlige stoffene, må arbeidsgiver sørge for at de ansatte bruker verneutstyr.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Flere saker
Hva bør arbeidsgiver gjøre?
• Fjern de farlige stoffene og prosessene. Hvis du ikke kan fjerne dem: Erstatt dem med mindre farlige stoffer eller arbeidsprosesser. Inneslutt (isoler) de farlige stoffene eller prosessene som gir fare for eksponering.
• Husk at det er prosessene som skal innesluttes, ikke menneskene som arbeider med dem.
• Organiser og tilrettelegg arbeidet slik at ansatte blir utsatt for minst mulig farlige stoffer. Gi opplæring og informasjon om de farlige stoffene og virkningen av dem, til arbeidstakerne.
• Hvis ikke noen av tiltakene over fjerner eller reduserer eksponeringen for de farlige stoffene, må arbeidsgiver sørge for at de ansatte bruker verneutstyr.
