Fagorganisering
Aksjon for billigere kantine får fagforeninga til å gløde
På Norges største spritlager er de ansatte i gang med en kollektiv aksjon for å få ned kantineprisene. Samtidig styrker de gløden over å være fagorganisert.
Over 70 medlemmer av Fellesforbundet-klubben aksjonerer for billigere mat i kantina, fordi de er lavtlønte, essensielle arbeidere som trenger mye næring. Det er nødvendig for det tunge, fysiske arbeidet som utføres hver dag.
Erlend Tro Klette
eline@lomedia.no
En dag hang det plakater rundt omkring i lokalene på Ulven i Oslo med teksten «Hva er bra med jobben?». Ingen avsender. Praten begynte å gå.
Uka etter ble de erstattet av plakater som spurte hva de ansatte skulle ønske var bedre på jobben.
Dermed var grunnen beredt for en spørreundersøkelse blant medlemmene i Fellesforbundet-klubben hos spedisjonsbedriften Skanlog. Der ble alle bedt om å nevne tre bra ting med jobben og tre ting som burde endres eller forbedres.
– Det var et stort spenn i svarene, men kantina og prisene der stakk seg ut. Derfor tok vi et medlemsmøte og ble enige om å gjøre noe sammen for denne saken.
Det er klubbleder Jon-André Fosstvedt som forteller dette. Det var han som var mannen bak plakatene som satte prosessen i gang.
TENNER GNISTEN: Klubbleder Jon-André Fosstvedt vil at hele klubben skal engasjere seg, ikke bare peke ut et styre.
Håvard Sæbø
– Prisene i kantina var ikke noen ny sak, det har vært inne i de lokale forhandlingene i sikkert ti år. Men klubbstyret har ikke kommet noen vei. Klubben kan derimot få resultater, for 75 medlemmer som er enige og så aksjonerer har en helt annen kraft enn noe fire personer i et styre har bestemt, sier han.
Spritageret i Oslo: Seks fotballbaner med vin, sprit og øl ligger under bakken i Groruddalen
Blomster og konfekt
Dermed iverksatte klubben først en underskriftskampanje og uka etter gikk de til boikott av kantina. Fra nå var det medbrakt matpakke som gjaldt.
På boikottens første dag var klubben oppe i kantina med blomster og konfekt til kantinedamene – og en forklaring. Det er ikke de kantineansatte klubben boikotter, for de er gode og verdsatte kollegaer.
Når Magasinet besøker Skanlog, er det lunsjtider. Nede på lageret er mange ansatte samlet med medbrakt mat av ulik finessegrad. Liflige dufter av asiatiske retter henger i lufta i spiserommet, mens andre kjører mer klassisk niste – skiver med pålegg.
GOD LUNSJ: Kantineboikott trenger ikke bety kjedelig mat. Mukhtar Mohasili kan kose seg med den afghanske nasjonalretten kabuli palao som niste.
Erlend Tro Klette
Oppe i kantina har prisen på en varmrett vært 62 kroner. Med tungt fysisk arbeid er det mange som må spise ekstra store porsjoner, og dersom man skal ha drikke i tillegg kommer lunsjen fort på opp mot 100 kroner.
Det svir i en lavtlønna arbeiders lommebok.
Etter at boikotten ble iverksatt, tok ledelsesgruppa et møte, og bestemte seg for å komme de ansatte i møte med en prisreduksjon på 20 prosent. For en varmrett betyr det 13 kroner i avslag.
Reaksjonen på dette kan man lese på de fleste truckene som kjører rundt på lageret og plukker varer: De er stort sett utstyrt med plakater med teksten: 13 kroner er ikke nok!
Viser verdsettingen
Med andre ord, boikotten fortsetter.
– I forhold til lønna er det dyrt med kantina, og vi vil både ha det billigere og med god kvalitet, sier Jones Marcus.
Hans truck har plakatteksten «Vi vil ha rettferdig pris i kantina».
AKSJONERER: Jones Marcus er tillitsvalgt på Skanlog og helt klar på målet for klubbens aksjoner: Billig kantine.
Erlend Tro Klette
Oppslutningen om aksjonen er god, forteller tillitsvalgt Fosstvedt. Likevel er det mer enn bare kroner og øre som ligger i potten når de ansatte aksjonerer slik de gjør nå.
– Vi spøkte litt på en samling her om at kanskje er vi billige arbeidere, men da må vi i alle fall få billig mat, sier Fosstvedt.
Han mener kantine er en måte å verdsette ansatte på.
– Jeg har sett en del kantiner, og det er en tendens til at jo høyere lønn og status en arbeidsplass har, jo bedre og billigere er kantina. Det er ganske symbolsk.
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Aktivitet på gulvet
Enda mer handler det om å snu på en trend der mange medlemmer i klubben ikke så for seg at jobbhverdagen kunne endres til det bedre. Mange trakk på skuldrene og lot det skure og gå.
– Nå tar alle medlemmene i fagforeninga direkte del i en aksjon for å få det bedre. Det virker samlende, og alle får eierskap til resultatet. Holdningen blir mer at «Dette har vi fått til», heller enn at noen i klubbstyret har vært «flinke» og fikset og ordnet, sier Fosstvedt.
Klubblederen mener det er et tveegget sverd med tillitsvalgte som ordner opp i enkeltsaker.
– Å ta tak i saker som er viktige for en, gir selvtillit. Derfor er det viktig å komme bort fra «service-tankegangen» og individualiseringen som følger med det.
Gode råd: Slik kan klubben på jobben bli sterkere
Kommet de ansatte i møte
Hva skal så til for at de Skanlog-ansatte vender nesa tilbake til kantina og tar bort plakatene for truckene? Svaret er ikke gitt, selv om de ikke godtok en reduksjon på 20 prosent av prisene.
Driftssjef Jarle Breilo sier at kravet om halvering av prisene er avvist.
IKKE MER: Driftssjef Jarle Breilo sier at Skanlog har kommet klubben i møte, og ikke har mer å gi.
Erlend Tro Klette
– Bedriften ser på kantina som et velferdsgode, og betaler personale, lokaler og utstyr. Tanken har vært at maten skulle dekkes av betalingen fra de ansatte. Vi tjener ikke noe på kantinedriften, men et enda større tap enn det vi nå har, er ikke noe vi kan gå for.
Breilo synes det er kjedelig at det er konflikt på bedriften, men føler at de har kommet klubben i møte.
– Det å benytte kantina er en frivillig sak. Men blir den for dårlig besøkt, er det ikke liv laga.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.