Eline Lønnå

Støre-regjeringen har hatt en trå start, med mange problemer og få politiske grep som har maktet å begeistre.

Beslutningen om å innføre en grunnrenteskatt på fiskeoppdrett og å øke skatten på vannkraft, er et signal om en ny retning. Her viser regjeringen vilje til å innføre politikk som virker omfordelende, og som sikrer velferden vår ved at de rikeste må bidra mer.

På Kapitals liste over de 400 rikeste menneskene i Norge, finner vi 49 som har fått milliardene sine fra fiskeoppdrett. Da tallene for i år kom, viste de at aldri har landet hatt flere superrike, og at antallet vokser raskt.

Oppdrettsnæringen er rett og slett ekstremt lukrativ, og er bare mulig ved at virksomheten drives i fjorder og sjøområder som tilhører fellesskapet. Likevel framsto eierne i næringen med sjokk, selvmedlidenhet, vantro – og full krisemaksimering – da regjeringen kunngjorde at virksomheten skal skattlegges.

Lakseskatten har vært en vanskelig sak for Fellesforbundet, som sa nei da det først ble foreslått i 2019. Det handler om en bekymring for arbeidsplassene til medlemmer langs kysten. Det nye forslaget er tatt imot med en forsiktig positivitet, og ikke en avvisning.

En av grunnene til det, er at regjeringen nå forsikrer at de ikke skal skattlegge små aktører, og at mer av skatten skal gå tilbake til lokalsamfunnene.

Magasinet for fagorganiserte forstår at forbundet ser det som sin primære jobb å ivareta medlemmenes trygghet. Derfor er det viktig at forbundet bidrar til at innretningen på den nye skatten blir slik at oppdrett fortsatt vil være en næring i utvikling, og med gode, trygge jobber.

Det er positivt at Fellesforbundet nå ønsker en økt skattlegging av næringa velkommen. For det er ingen tvil om at i vanskelige økonomiske tider, er tryggheten en sterk velferdsstat gir oss alle helt avgjørende.

Skatt sikrer helse, skole, sikkerhet, infrastruktur, kultur – og gir innbyggerne i landet vårt grunnleggende sikkerhet og frihet. De aller fleste betaler sin skatt med glede, og ser det som rettferdig at også de rikeste kan bidra mer enn de gjør i dag.

Neste steg for regjeringen burde være å gjeninnføre arveavgiften. Arv er en av de aller største driverne for økte forskjeller. Også her bør de superrikes krokodilletårer overses, og sunn fornuft seire. Vi slutter oss til AUF-leder Astrid Hoem som sier til FriFagbevegelse at «vi mener det skal lønne seg mer å gå på jobb hver dag og bidra til fellesskapet enn å arve».

Les også: Ansatte frykter for arbeidsplassene på grunn av «lakseskatten»