Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

Denne uka har Havbruksavtalen vært oppe i Arbeidsretten for første gang. Det er LO som har stevnet NHO og Mowi for det de mener er bruk av feil grunnlag for beregning av overtid. Det har ikke tidligere vært strid om dette temaet, det dukket opp da Mowi etter en del oppkjøp ville harmonisere ordningene de ulike selskapene hadde med seg inn. Ansatte reagerte på at beregningsgrunnlaget for overtid var blitt lavere, og dermed var det duket for tvistesak.

Havbruksavtalen mellom Fellesforbundet og NHO-tilknyttede Sjømat Norge, gjelder ansatte innen fiskeoppdrett. Nå er det 2.600 medlemmer av Fellesforbundet som er omfattet av avtalen, som ble opprettet for et hundretalls arbeidere innen fiskeoppdrett i 1988. Havbruksnæringa har hatt en lang reise fra 1988 til i dag, der den er en av landets største eksportindustrier med enorm lønnsomhet, ifølge Rolf Jørn Karlsen, som var ansvarlig for tariffområdet fra 1995 til 2015.

Minstelønnsavtale

Havbruksavtalen er en minstelønnsavtale. Det betyr at lønn ut over det sentralt avtalte, forhandles lokalt. Den er også en timeslønnsavtale, som innebærer at partene forhandler om timelønna. Likevel betales de ansatte per måned, og alle får samme månedlige utbetaling basert på avtalte arbeidstidsordninger.

Det arbeides en del overtid til tider, og striden står om hva som skal være grunnlaget for beregningen av overtida.

I tabellen i avtalens paragraf 4-2 opereres det med fire ulike timelønner etter antallet timer det jobbes: 37,5 timer, 36,5 timer, 35,5 timer og 33,6.

Kompensert

Driftsteknikere som jobber ute på merdene med fôring og røkting av fisken, jobber 35,5 timers uke fordi de jobber helger og helligdager. På grunn av kortere ukentlig arbeidstid, er timelønna høyere for å sikre lik månedslønn. Tvistens kjerne er om ansatte skal ha overtidsbetaling basert på den reelle timelønna, eller på den timelønna de ville hatt hvis de jobbet dagtid.

NHO mener at overtida skal beregnes etter lønna for 37,5 timers uke. Det mener LO er feil, og viser til at avtalen har bestemmelser om minstelønn for ansatte som jobber 37,5, 36,5,35,5 og 33,6 timers uke og at dette er den vanlige tolkningen i de fleste tariffavtaler.

Forbundssekretær Knut Øygard viste i sitt partsinnlegg til at kulturen er forskjellig når det gjelder avtaler. I enkelte tariffavtaler er man nødt til å ha med detaljer fordi det blir strid om temaer for hver eneste forhandling.

Andre avtaler kaller han såkalte «gentlemen's agreement» fordi ting ligger fast, underforstått. Riksavtalen, som omfatter hotell- og restaurantansatte, er et eksempel på en avtale der man hele tida må være nøye med detaljene, ifølge Claus Jervell, faglig sekretær i tariffavdelingen i Fellesforbundet og ansvarlig for Havbruksavtalen siden 2018.

Dommen ventes 19. mars.