JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Made in Norway:

Bindingen som beveger seg

«Move». Det er navnet på Rottefellas nye storsatsing: En skibinding som kan flyttes fram og tilbake på skiene mens man har dem på.
FORNØYDE: Klubbleder Hege Nilsen (til venstre) og nestleder Anne Marit Strandmoen med fabrikkens nye stjerne.

FORNØYDE: Klubbleder Hege Nilsen (til venstre) og nestleder Anne Marit Strandmoen med fabrikkens nye stjerne.

Håvard Sæbø

Saken oppsummert

harald@lomedia.no

LIER: Man må riktignok bøye seg ned, men da kan man med en kjapp bevegelse sende bindingen bakover eller forover – alt ettersom man er ute etter bedre glid eller bedre feste. Et produkt godt egnet for vår tids stadig mer ambisiøse langrennsmosjonist.

Og et langt sprang fra den gangen i 1927 da ingeniøren Bror With skrudde sammen noe metall som han festet på skiene, og forklarte en nysgjerrig Kronprins Olav at dette var rottefeller han hadde kjøpt hos jernvarehandleren.

Den improviserte bindingen – og det spøkefulle navnet – fungerte så godt at With tok patent på begge deler, og Rottefella var født.

Det forteller historien. Og når den er så god som dette, tror vi på den.

ALTERNATIVT: Move og langrenn er ikke alt på Rottefella. Thu Antonsen og kollegene monterer bindinger til telemark.

ALTERNATIVT: Move og langrenn er ikke alt på Rottefella. Thu Antonsen og kollegene monterer bindinger til telemark.

Håvard Sæbø

Nybygg

I 2020 flyttet Rottefella-fabrikken fra Hurum til Lier, og det er klubbleder Hege Nilsen godt fornøyd med – selv om hurumværingen har fått lengre vei til jobben.

– Det gamle bygget var dårlig og klønete, sier hun.

– Det er deilig å ha flyttet hit.

Hun tar oss med på en rundtur i den nye fabrikken, der mye av produksjonen fortsatt foregår manuelt.

En skibinding har mange deler, og skal gjennom en rekke produksjonsledd. Move har visstnok spesielt mange deler, og vi får se hvordan små ting som skal inn ett sted må spleises for hånd, før det skrus fast for hånd, og det er i det hele tatt veldig arbeidskrevende å lage skibindinger.

Håvard Sæbø

På noen av bindingene står det navn på utenlandske skiprodusenter.

Rottefella produserer for flere kjente merker, og rundt to tredeler av bindingene eksporteres til andre land i Europa og USA.

Derimot så er det slutt på å eksportere til den tidligere storkunden Russland, med boikotten etter invasjonen av Ukraina.

Sosialt

Men det er Move vi har kommet for å se.

Nilsen og nestleder Anne Marit Strandmoen tar oss med opp i visningsrommet og demonstrerer de forskjellige innstillingene på Move Switch, som har fire, Move Race, som bare har to, men der det går lynkjapt å bytte – og råskinnet Move Tune, som har hele ni forskjellige innstillinger for den kresne skiløper.

De to i klubbledelsen begynte på Rottefella samme år, i 2006, og forteller at det ikke er uvanlig med lang fartstid på fabrikken.

– Det er veldig godt miljø her, sier nestleder Strandmoen.

– Vi har for eksempel et «sosialdepartement», som arrangerer noe sosialt for alle en gang i måneden; pizza og darts, for eksempel.

Og da er alle invitert, både første og andre etasje, altså både de som jobber i produksjonen og administrasjonen.

– Rottefella er en bra plass å jobbe, istemmer klubbleder Nilsen.

Håvard Sæbø

Rottefella

Produserer bindinger til langrenn og telemark.

55 ansatte, 17 medlemmer i Fellesforbundet.

Produserte 820.000 bindinger i 2022.

Rundt 65 prosent av produksjonen går til eksport.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Les mer fra oss

Rottefella

Produserer bindinger til langrenn og telemark.

55 ansatte, 17 medlemmer i Fellesforbundet.

Produserte 820.000 bindinger i 2022.

Rundt 65 prosent av produksjonen går til eksport.