KAMP? Når Stoiber-kommisjonen kommer med sine forslag for vekst i europeisk næringsliv, blir det på ny kamp om opparbeidede faglige rettigheter.
Micha Klootwijk
Blåser opp til ny faglig strid i EU
Kommende EU-forslag om forenklinger for næringslivet er i realiteten grove forverringer av ansattes rettigheter og den sosiale dialogen, mener europeisk fagbevegelse.
92 prosent av næringslilvet i EU består av mindre bedrifter. Kommisjonen satte allerede i 2007 i gang et arbeid for å få fart i næringslivet, og det er ventet at forslagene om regler som skal kuttes ut eller endres legges fram i oktober.
Dermed er det duket for ny strid mellom EU og fagbevegelsen, som har reagert svært negativt på de signalene som er kommet om hva Kommisjonens utvalg kommer til å foreslå. Utvalget ledes av den konservative tyske politikeren Edmund Stoiber.
Dette er noen av forslagene som det er ventet at utvalgets flertall vil komme med:
* Ansattes rett til barselspermisjon må reduseres
* Regelen om maks 48 timers ukentlig arbeidstid må bort
* Små bedrifter skal ikke lenger måtte lage såkalte arbeidsplassvurderinger, vurderinger som tar for seg arbeidsmiljøet
* Hver gang en ny regel innføres, må en gammel regel fjernes
* Så langt det er mulig skal alle små- og mellomstore bedrifter fritas for ny EU-lovgiving
* Alle nye lover skal vurderes på om de har effekt på konkurranseevnen
EUs presentasjon av Stoiber-kommisjonen finner du her:
– Et frontalangrep
– Verre enn ventet.
– Et forsøk på å demontere den sosiale dialogen i EU.
– En trussel mot fagbevegelse.
Det er noen av reaksjonene på lekkasjene fra Stoiber-utvalget fra faglig hold. Den europeiske samorganisasjonen (EFS) frykter at det som omtales som forenklinger og fjerning av byråkrati for næringslivet, i vikrkeligheten er å svekke arbeidernes rettigheter,
Veronica Nilsson, EFS-sekretær, ramser opp tre grunner til at fagbevegelsen nå bør være på tå hev:
– Ved å redusere bedriftenes plikt til å informere, angripes også arbeidernes rett til å få informasjon og til å medvirke. For det andre skjer dette under påskudd av å kun være forenklinger og reduksjon av administrative byrder, for å slippe unna den vanlige beslutningsprosessen. Og for det tredje er forslagene kommet fram på grunnlag av data vi ikke kan stole på og ved å kun vurdere administrative kostnader ved regler, sier Nilsson.
Ikke teknisk, men politisk
Nettopp dette at Stoiber-utvalget framstilles som en teknisk justering, gjør at endringer i hele partssamarbeidet i EU kan gjennomføres uten av de det angår får en hånd på rattet, frykter eksperter som danske Ugebrevet A4 har intervjuet.
– Når man deregulerer på denne måte, gir man arbeidsgiversiden og markedskreftene fritt spill, sier professor Henning Jørgensen ved Aalborg universitet til A4. Jørgensen mener Stoiber-utvalget kan spenne bein på hele den sosiale dialogen mellom partene i EU-systemet.
Han får støtte av professorkollega Richar Hyman ved London School of Economics:
– Man lar noen nyliberalere designe politikken. Noen ganger arbeidsgivere, andre ganger høyrepolitikere. Det hele bygger på forestillingen om at all lovgiving er uakseptabel og underminerer konkurranseevnen. Det er et temmelig skamløst fokus på konkurranse og på å sette profitt over alt annet.
Advarer fagbevegelsen
Danske Heidi Rønne fra FTF, en av de danske hovedorganisasjonene i Danmark, har sittet i Stoiber-utvalget. Hun advarer på det sterkeste mot flere av forslagene som ventelig blir lagt fram i oktober.
– Det er jo fint å vedta lover som fremmer konkurranseevnen, eller hemmer den minst mulig. Men man kan jo ikke ha som krav at all lovgiving skal fremme konkurranseevnen, sier Rønne til A4. Hun peker på at noen lover har som formål å beskytte arbeidstakere eller miljøet. Noen ganger vil det kunne gå ut over konkurranseevnen, men slik må det være.
FTFs leder Bente Sorgenfrey skriver på sin nettside at "det vi trenger er investeringer og nye jobber, ikke dårligere sikkerhet og HMS på arbeidsplassene".
Småbedriftene betakker seg
Men heller ikke i næringslivet lyder hurra-ropene for Stoiber-kommisjonens forslag. Lederen for Sammenslutningen av små og mellomstore europeiske bedrifter, UEAPME, Gunilla Almgren, understreker at de slett ikke ønsker å slippe alle regler om arbeidsmiljø, helse, og sikkerhet på arbeidsplassen. Det kan skape en todeling av næringslivet der store aktører framstår som seriøse og skikkelige, mens små bedrifter kan holde på nærmest som de vil.
– Det sender helt feil signal til ansatte, forbrukere og samfunn, og kan i tillegg virke konkurransevridende, skriver Almgren i UEAPMEs kommentar. Organisasjonen representerer over 12 millioner bedrifter i Europa.
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø