ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

92 prosent av næringslilvet i EU består av mindre bedrifter. Kommisjonen satte allerede i 2007 i gang et arbeid for å få fart i næringslivet, og det er ventet at forslagene om regler som skal kuttes ut eller endres legges fram i oktober.

Dermed er det duket for ny strid mellom EU og fagbevegelsen, som har reagert svært negativt på de signalene som er kommet om hva Kommisjonens utvalg kommer til å foreslå. Utvalget ledes av den konservative tyske politikeren Edmund Stoiber.

Dette er noen av forslagene som det er ventet at utvalgets flertall vil komme med:

* Ansattes rett til barselspermisjon må reduseres

* Regelen om maks 48 timers ukentlig arbeidstid må bort

* Små bedrifter skal ikke lenger måtte lage såkalte arbeidsplassvurderinger, vurderinger som tar for seg arbeidsmiljøet

* Hver gang en ny regel innføres, må en gammel regel fjernes

* Så langt det er mulig skal alle små- og mellomstore bedrifter fritas for ny EU-lovgiving

* Alle nye lover skal vurderes på om de har effekt på konkurranseevnen

EUs presentasjon av Stoiber-kommisjonen finner du her:

– Et frontalangrep

– Verre enn ventet.

– Et forsøk på å demontere den sosiale dialogen i EU.

– En trussel mot fagbevegelse.

Det er noen av reaksjonene på lekkasjene fra Stoiber-utvalget fra faglig hold. Den europeiske samorganisasjonen (EFS) frykter at det som omtales som forenklinger og fjerning av byråkrati for næringslivet, i vikrkeligheten er å svekke arbeidernes rettigheter,

Veronica Nilsson, EFS-sekretær, ramser opp tre grunner til at fagbevegelsen nå bør være på tå hev:

– Ved å redusere bedriftenes plikt til å informere, angripes også arbeidernes rett til å få informasjon og til å medvirke. For det andre skjer dette under påskudd av å kun være forenklinger og reduksjon av administrative byrder, for å slippe unna den vanlige beslutningsprosessen. Og for det tredje er forslagene kommet fram på grunnlag av data vi ikke kan stole på og ved å kun vurdere administrative kostnader ved regler, sier Nilsson.

Ikke teknisk, men politisk

Nettopp dette at Stoiber-utvalget framstilles som en teknisk justering, gjør at endringer i hele partssamarbeidet i EU kan gjennomføres uten av de det angår får en hånd på rattet, frykter eksperter som danske Ugebrevet A4 har intervjuet.

– Når man deregulerer på denne måte, gir man arbeidsgiversiden og markedskreftene fritt spill, sier professor Henning Jørgensen ved Aalborg universitet til A4. Jørgensen mener Stoiber-utvalget kan spenne bein på hele den sosiale dialogen mellom partene i EU-systemet.

Han får støtte av professorkollega Richar Hyman ved London School of Economics:

– Man lar noen nyliberalere designe politikken. Noen ganger arbeidsgivere, andre ganger høyrepolitikere. Det hele bygger på forestillingen om at all lovgiving er uakseptabel og underminerer konkurranseevnen. Det er et temmelig skamløst fokus på konkurranse og på å sette profitt over alt annet.

Advarer fagbevegelsen

Danske Heidi Rønne fra FTF, en av de danske hovedorganisasjonene i Danmark, har sittet i Stoiber-utvalget. Hun advarer på det sterkeste mot flere av forslagene som ventelig blir lagt fram i oktober.

– Det er jo fint å vedta lover som fremmer konkurranseevnen, eller hemmer den minst mulig. Men man kan jo ikke ha som krav at all lovgiving skal fremme konkurranseevnen, sier Rønne til A4. Hun peker på at noen lover har som formål å beskytte arbeidstakere eller miljøet. Noen ganger vil det kunne gå ut over konkurranseevnen, men slik må det være.

FTFs leder Bente Sorgenfrey skriver på sin nettside at "det vi trenger er investeringer og nye jobber, ikke dårligere sikkerhet og HMS på arbeidsplassene".

Småbedriftene betakker seg

Men heller ikke i næringslivet lyder hurra-ropene for Stoiber-kommisjonens forslag. Lederen for Sammenslutningen av små og mellomstore europeiske bedrifter, UEAPME, Gunilla Almgren, understreker at de slett ikke ønsker å slippe alle regler om arbeidsmiljø, helse, og sikkerhet på arbeidsplassen. Det kan skape en todeling av næringslivet der store aktører framstår som seriøse og skikkelige, mens små bedrifter kan holde på nærmest som de vil.

– Det sender helt feil signal til ansatte, forbrukere og samfunn, og kan i tillegg virke konkurransevridende, skriver Almgren i UEAPMEs kommentar. Organisasjonen representerer over 12 millioner bedrifter i Europa.