Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

– Det var helt fantastisk. Jeg begynte å grine. Jeg blir helt rørt av at så mange tenker på meg. Siden så mange stiller opp, må jo også bety at jeg har gjort noe riktig, forteller Joachim Skagen på telefon fra rehabiliteringssenteret til Betanien i Bergen.

(Saken fortsetter under bildet)

SKAL GÅ IGJEN: Joachim Skagen ble lam i venstre arm og bein etter hjerneslaget, men han er fast bestemt på å trene seg opp slik at han kan gå igjen, og kunne komme tilbake på jobb i Asko.

Privat

Skal gå igjen

Der er han på opptrening etter en blodpropp i hjernen, som kunne fått langt mer fatalt utfall enn å havne i rullestol.

– Legene har fortalt at trykket i hjernen var så stort at den omtrent var på vei ut av operasjonshullet. Jeg skal bare være glad for at jeg er her, sier Skagen.

Hjerneslaget skjedde 11. juli, og Skagen måtte gjennom flere operasjoner og en periode i kunstig koma før han ble vekket sakte «til live» igjen. Rent fysisk er resultatet at han er lam i både venstre arm og venstre bein, siden blodproppen kom i høyre hjernehalvdel.

– Selv om jeg er lam, så har jeg førlighet i både armen og beinet, så jeg SKAL gå igjen, sier han bestemt.

Motivasjonen hans er det ingenting å si på.

Les også: Kevin mister feriepenger fordi han var permittert. Nå deler kollegaene av sin pott

Hjem til jul

På Asko Vest i Bergen der Joachim hadde jobbet siden 2005, kom hjerneslaget som et sjokk, men Fellesforbundets klubb begynte raskt å snakke om hva de kunne gjøre for å hjelpe.

– Joachim er en veldig godt likt kollega, så vi bestemte oss først for å starte en innsamlingsaksjon, forteller Rune Ekren i Fellesforbundets klubb til Magasinet for fagorganiserte.

Hvor lang tid opptreningen ville ta visste de ikke da, men drømmen var å få Joachim hjem fra sykehus og opptrening til jul. Det var imidlertid ett stort problem. Huset der han bodde sammen med sønnen på tre år og forloveden var nyoppusset akkurat slik de ville ha det, men det var helt ubrukelig for rullestolbrukere.

Dermed måtte forloveden ut på husjakt, og på Askøy utenfor Bergen fant de et hus som var bygget med tanke på rullestolbrukere. Huset hadde brede dører, stort toalett og bad og kjøkkenbenk i høyde som passer for rullestolbrukere. Alt som manglet var en trappeheis mellom etasjene, men også det viste det seg at det ville være plass til.

Fått med deg denne? Jernia ber folk bruke pengene sine på restaurantbesøk i stedet for på stekepanner: – Det er dette som er solidaritet

(Saken fortsetter under bildet)

SMITTEVERN: Fellesforbundets klubb hadde kjøpt inn munnbind, slik at flyttingen foregikk uten fare for brudd på smittevernbestemmelsene.

Privat

Flyttedugnad

Alene med en treåring og en mann på sykehus, var det derimot ikke så enkelt for Joachims forlovede å klare alt. Da dukket kollegene til Joachim mannsterke opp. Nesten 20 personer brukte en hel lørdag i november for å flytte alt fra det gamle huset til det nye.

– Vi har en Facebook-gruppe på jobben der vi spurte om folk kunne hjelpe til med flyttinga. Bedriften stilte også opp med lastebil dersom vi fikk en sjåfør på Asko til å kjøre den. Heldigvis meldte det seg en frivillig sjåfør raskt, smiler Ekren.

På grunn av covid-19 delte flyttegjengen seg opp i to grupper.

– Jeg hadde vært ute og kjøpt inn munnbind på grunn av smittevern, sier Ekren.

(Saken fortsetter under bildet)

PENGER TIL ASFALT: En innsamlingsaksjon ble igangsatt, og pengene vil bli brukt til å asfaltere utenfor det nye huset til Joachim.

Privat

Penger til asfalt

Joachim Skagen er evig takknemlig.

– Det var en utrolig lettelse, og vi hadde ikke klart det uten den hjelpen, sier han.

Pengene fra innsamlingsaksjonen kommer også til å bli brukt fornuftig.

– Vi må asfaltere et området utenfor huset for å gjøre det enklere for meg med rullestol, så pengene vil gå til den asfalteringen, sier Skagen.

Ekren som har organisert Vipps-aksjonen, forteller at det har kommet bidrag også fra folk som ikke kjenner Skagen.

– Mange har nok tenkt «hva om dette hadde skjedd meg?», sier Ekren.

Savn og glede

Selv om målet var å komme hjem til jul, innser Joachim at det nok var for optimistisk. I beste fall tror han at han vil bli værende på opptrening i minst et halvt år til, og det kan til tider være tunge dager.

– Koronakrisen har ikke gjort det enklere å være på rehabilitering. Jeg får bare ha totalt to timer med besøk fordelt over to besøk hver uke, så jeg blir sittende mye på «cella mi». Det er tungt, og jeg savner sønnen min noe fryktelig, innrømmer han.

Lyspunktene finnes heldigvis. Han bruker mye tid på FaceTime og telefon for å prate med kolleger og familien. Dessuten får han lov å dra hjem på besøk innimellom.

– Jeg var med Hjelpemiddelsentralen på befaring i det nye huset før vi kjøpte det, og har vært hjemme på besøk en gang etter det. Torsdag skal jeg hjem en liten tur igjen. Det gleder jeg meg til, forteller han.

Les også: Svein Atle følte livet kun var jobb og drikking. Så tok kollegaene grep

Vil tilbake på jobb

Det langsiktige målet er å komme seg tilbake på jobb i Asko.

– Foreløpig klarer jeg meg ikke selv, så jeg trenger mer tid til opptrening før jeg kan komme hjem, men jeg vil tilbake på jobb. Asko er en IA-bedrift, så de må jo prøve å tilrettelegge, sier Joachim Skagen optimistisk.

Der vil i hvert fall kollegaene ta imot ham med åpne armer. De trenger heller ikke frykte julenissens spørsmål om det finnes noen snille barn her.

– Vi kan nok svare ja på det i år, ler Rune Ekren.