Styreleder Janne Solheim Vangen.
Erlend Angelo
Janus planlegger å oppbemanne for å møte etterspørselen fra Kina og Russland
De kunne lagt ned, flagget ut, gitt opp. Men Janusfabrikken i Bergen spinner videre
– Tanken på at ingen skulle gå her lenger, var ikke til å holde ut. Alle de hyggelige damene, luktene, lydene. Det traff midt i hjertet, sier styreleder Janne Solheim Vangen.
eline@lomedia.no
BERGEN: Det var krafta Espelandsfossen ga under sin ferd gjennom Espedalen i Indre Arna som pustet liv i Janus. Som så mange steder i landet ble det lagt fabrikker der kraft var å finne, og tusener av flittige hender kom i arbeid. Noen av dem ved Janusfabrikken, som så dagens lys midt i gullalderen, i 1895. Mot alle odds og definitivt mot alle markedsvinder er de der fortsatt. Og de har til hensikt å bli.
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Umulig. Dumdristig. Ulønnsomt. Gammeldags. Alt dette, visstnok, karakteriserer det å drive tekstilindustri i Norge i dag. Derfor er det like greit at de to lederne ved Janus er førskolelærer Janne Vangen Solheim og fruktbonde Arne Fonneland. Hadde de vært økonomer, hadde fabrikken for lengst vært lagt ned. Flagget ut. Solgt. Gjort om til boliger. Men, som et ikke så lite mirakel: Man trenger ikke diplom fra Handelshøyskolen for å se at bedriften i dag faktisk driver solid og med overskudd.
Janusfabrikken sett fra lufta. Espedalen er trang og smal, og fabrikken dominerer Espeland.
Janus
– Det som skiller oss fra andre, er at vi har våget å ha selvtillit på at vi er gode nok som vi er. Alt er ikke topp moderne, men vi har vår egenart og vi tilbyr kundene produkter de liker og har bruk for. Det finnes mer enn nok underbukser i verden, men produkter fra Janus er spesielle og blir satt pris på.
Fikk det inn med morsmelken
Det er styreleder Janne Solheim Vangen som sier det. Hun er nærmest født på Janus-fabrikken, og mistenker at faren, som jobbet der som selger, ga henne navnet Janne til ære for Janus. Da det så mørkest ut for fabrikken, var det en eneste tanke som sto i hodet på henne:
– Trappene her er slitt på midten etter alle som har gått her. Tanken på at ingen skulle gå her lenger, var ikke til å holde ut. Alle de hyggelige damene, luktene, lydene. Det traff midt i hjertet. Å sørge for at dette stedet drives videre er ingen økonomisk disposisjon. Det er større enn hver enkelt av oss.
Erlend Angelo
Framtidsrettet produksjon
Respekten for håndarbeidet og tradisjonen gjennomsyrer fabrikken. Mye sjel legges ned i å bevare, vise fram og hedre arbeidet gjort gjennom generasjoner.
Men ikke minst jobber alle på Janus framtidsretta for å beskytte arbeidsplassene. De utvikler stadig nye produkter, finner nye samarbeidspartnere i innland og utland – og de videreutvikler teknologien som gjør produksjonen av titusener av raggsokkpar, rosa og lyseblå prinsesse- og prinseull og stillongs til alpinlandslaget mulig. Og de klarer å sikre storkontrakter som den siste med Nato – de skal forsyne militæralliansens soldater med varmt og bekvemt ullundertøy for vinterlige forhold – kontrakter som gjør at skuldrene kan senkes aldri så lite.
Fikk du med deg denne? Denne kurvstolen var doen til polske arbeidere
Fra den spede begynnelsen i et ganske lite, hvitt trehus ved elvebredden har Janus med årene vokst seg til å romme over 20.000 kvadratmeter. I dag er 110 personer i arbeid det gule fabrikkbygget i Espedalen, en labyrint som mest minner om en Harry Potter-verden – komplett med halve etasjer. Den er gammel og upraktisk, men høyt elsket.
Omstendelig prosess
Produksjon av ullstoff er en omstendelig prosess, som krever både håndlag, kompetanse og erfaring. I strikkeriet går de sarte ulltrådene som spindelvev inn i maskinene. Den mest moderne maskinen strikker over sju millioner masker i minuttet. Men her finner vi også tradisjon og nøysomhet side om side med høyteknologisk, moderne produksjon. For typisk for Janus er at rett ved siden av superstrikkeren strikker også en tilårskommen veteranmaskin trutt og jevnt.
Tøyet er mye smalere og det går saaakte, men denne maskina er gulle god. Den er nemlig nedbetalt for tiår siden. Mye er gammeldags på Janus. Trallene som er spesialbygget for å frakte produktene, er alt annet enn nye, plastkorgene raggsokkene legges i bærer umiskjennelig preg av syttitall. Men hvorfor endre på det som virker? Hvorfor kaste noe som er brukbart?
Erlend Angelo
Når ulla er vevet og farget, må den hvile noen dager. Da blir den lagt på ullsovesalen, der rull på rull med ull i alle regnbuens farger får kose seg i fred. Deretter går den til skjæring. En avansert robot med sylskarpe kniver sørger for at så lite som mulig av det dyrebare stoffet går til spille.
En trygg arbeidsplass
På klipperiet treffer vi klubbleder Solveig Haugen. Hun pakker ned skåret tøy, puslespillbiter som skal sendes til søsterfabrikken i Kroatia for montering der. Haugen har vært på Janus i 26 år.
– Vi ser at alle de andre flytter ut produksjonen. Men her føles det trygt å være. Ledelsen kjemper på for å holde det i gang, sier Haugen.
Klubbleder Solveig Haugen.
Erlend Angelo
Hun liker arbeidet godt. Trivsel og gode kollegaer har mye å si for motivasjonen til å bli. Mange Magasinet snakker med på fabrikken, sier det samme. En av dem er Terje Foldenes. Inntil oljekrisa traff Hordaland jobbet han på Rolls Royce. Nå tar han fagbrev på fargeriet på Janus.
Terje Foldenes gikk fra Rolls Royce til Janus.
Erlend Angelo
Vedlikeholder kompetansen
For selv om fabrikken i Espedalen har holdt det gående i 121 år, nytter det ikke å hvile på laurbæra. Flere arbeidere må ta fagbrev og kunnskapen om tekstilproduksjon må både holdes i hevd og utvikles.
– Vi er helt alene igjen i Norge med denne typen produksjon. Bare vi har kompetansen, vi har ingen lobbyister som jobber for oss. Men vi er omsluttet av et lokalmiljø som hegner om bedriften. Derfor kommer vi til å forbli her i Espedalen, sier Janne Vangen Solheim.
Erlend Angelo
• På denne gården har Vigdis og Tom Erik startet sin grønne revolusjon
Janus-fabrikkens historie på 1-2-3
I 1895 grunnla Anton S. Stephansen fabrikken Espelandfos Spinderi & Tricotagefabrik i Espedalen. Det var vanndrevne reimer som sørget for at maskinene kardet, spant og strikket. Maskinene ble kjøpt i Tyskland.
Raskt ble fabrikken en hjørnesteinsbedrift i Arna, og det ble bygget arbeiderboliger. I 1899 fikk fabrikken et eget stopp på Vossabanen, noe som hjalp på transporten av varene.
Hovedproduktene var undertøy, raggsokker og ullgensere. Fabrikken lønnet selv stasjonsmesteren.
Merkenavnet Janus ble registrert i 1909.
I 1992 var fabrikken nær ved å bli lagt ned, og familien Stephansen solgte til et holdingselskap som fortsatt driver Janus. OL på Lillehammer ble et vendepunkt. Nå planlegges det oppbemanninger for å møte den økte etterspørselen fra utlandet, blant annet fra Kina og Russland. Men fortsatt selges 70 prosent av varene som produseres i Norge.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
ORDNA FORHOLD: Med tariffavtale fikk Lars Hansen bedre lønn og ulempetillegg for å jobbe kvelder og helger.
Brian Cliff Olguin
Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke
HELSEPLAGER: Etter å ha operert begge tomlene, er Hege Sundsetviks gripeevne redusert.
André Kjernsli
Hege (54) tapte tusener i feriepenger som sykmeldt
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
MEKLING: Ved midnatt 23, mai går fristen for meklinga i statsoppgjøret ut. Dermed kan det være streik i staten fra morgenen etter.
Jan-Erik Østlie
Her kan det bli streik i staten om to uker
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
Pål Lønseth, sjef for Økokrim, viser til flere eksempler der flyktninger arbeider svart.
Guro Gulstuen Nordhagen
Ukrainske flyktninger havner i kriminelle nettverk når de skal skaffe seg jobb, frykter politiet
Kommentar
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil ikke love økte bostøtte.
Leif Martin Kirknes
«Det er på høy tid å forbedre ordningen med bostøtte»
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
Kommentar
Frontfagsforhandlingene gir en retning som bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe., skriver Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
«Vi øker lønna mest til de som har minst», skriver Jørn Eggum
Debatt
Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.
Ole Palmstrøm