Den folkekjære suksessbedriften har 48 ansatte i en bygd med 450 innbyggere
– Det er jo kvaliteten vi lever av. Alle trodde vi skulle bli utkonkurrert av billigvarer fra Kina, men vi har klart oss.
TUNGT: Denne maskinen leverer et press på 650 tonn. Jarle Midttun passer på.
Erlend Angelo
– Alle skal ha Ramona, men jeg fikk Nina til bryllupet. Til hverdags blir det riktignok mest Tina, sier Jarle Midttun, og gjør et
øyeblikk Magasinet litt brydd her vi står og føler oss håpløst gammeldagse på samlivsfronten.
Men det er ikke et uventet intrikat kjærlighetsmarked i Kinsarvik klubblederen snakker om. Han snakker om bestikket han fikk i bryllupsgave. For det fikk han, selvfølgelig, i likhet med svært mange andre nordmenn, med signatur Hardanger Bestikk.
– Vi selger gaver, og ikke bestikk, sier Rune Leikvoll, annengenerasjons eier og driver av fabrikken ved Hardangerfjorden.
• Arbeidsdagen utvides med to timer fra 1. juli
Barn og oppvask
De første bestikkseriene oppkalte Runes far Odd Leikvoll etter døtrene sine, og siden har det fortsatt med jentenavn, på barnebarn og venners barn.
– Når kompisene mine får døtre, oppkaller jeg gjerne en serie etter dem, sier Leikvoll jr.
Bedriften Odd Leikvoll startet i svigerforeldrenes låve i 1958 heter fortsatt Hardanger Sylvplett, men «bunnen falt ut av sølvplettmarkedet da folk fikk oppvaskmaskin», som sønnen formulerer det. Så siden 1980-tallet har Hardanger Bestikk blitt produsert i rustfritt stål.
Drøyt 1,5 millioner bestikkdeler produseres årlig på fabrikken, som i dag har 48 ansatte – en betydelig faktor i en bygd med 450 innbyggere.
– Den betyr mye for oss denne bedriften, sier Roger Knudsen, som har vært på Hardanger Bestikk siden 2000.
– Det er jo ikke bare å slutte og begynne et annet sted.
Lyden av vals
Å gå rundt i produksjonshallene i Kinsarvik er som å komme inn i en demofilm om industri. Det låter som industri (se film på Magasinets facebookside): Det dunker og smeller og sier pssssssst når det stanses og valses og slipes bestikkdeler.
– Odd Leikvoll var tidlig ute med å forstå at man måtte investere hvis man skulle klare seg, sier klubbleder Midttun, som har jobbet på fabrikken i 19 år.
– Så vi har en moderne maskinpark. Denne her, for eksempel, presser emnene sammen med 650 tonn, demonstrerer han tilsynelatende uten frykt.
– Det er jo kvaliteten vi lever av. Alle trodde vi skulle bli utkonkurrert av billigvarer fra Kina, men vi har klart oss.
En skje er en skje
Daglig leder Rune Leikvoll innrømmer glatt at overlevelsen krever en viss tidsinnstilt fleksibilitet i utvalget. Hardanger Bestikk har for eksempel begynt å produsere tacosett.
Og noen varer bytter man bare navn på.
– Vi produserte en longdrink-skje. Men det ble jo litt ut med sånt. Til gjengjeld ble Irish coffee populært, så da begynte vi å lage skjeer til det. Så kom kaffe latten, og da lagde vi en skje som passet til det, forteller han – og smiler:
– Og alt er samme skjeen i ny eske. Vi har solgt den som «lang isskje» også. Samme skjeen, ny eske!
I dag er det til enhver tid rundt 20 serier i produksjon, og Leikvoll har tro på mange år med fortsatt produksjon innerst i Hardangerfjorden. De har 60-årsjubileum neste år.
– Så lenge vi ikke begynner å spise med fingrene, og vi fortsatt gir hverandre gaver, så tror jeg vi skal klare oss.
SE BILDESERIEN VED Å BLA NEDOVER!
RÅVARE: Roger Knudsen med stålrullen som blir til bestikk.
Erlend Angelo
MASKINELT: Nina er ikke så populær som Ramona, men har sine fans hun også.
Erlend Angelo
PROSESS: En skje blir til.
Erlend Angelo
ØYEMÅL: Alt sjekkes nøye underveis. - Vi lever av kvalitet, sier klubbleder Jarle Midttun.
Erlend Angelo
GAVEN: Og slik ser det ut til slutt.
Erlend Angelo
Erlend Angelo
JUNIOR: Rune Leikvoll er annen generasjons eier og driver av fabrikken.
Erlend Angelo
Alle trodde
vi skulle bli utkonkurrert av billigvarer fra Kina, men vi har klart oss.
Jarle Midttun,
klubbleder
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
