Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Magasinet har spurt medlemmene i Fellesforbundet om hvordan de økte prisene påvirker deres liv, både privatøkonomien og jobben. Svarene vi fikk, viser at veldig mange opplever en økt utrygghet og også store problemer med å håndtere hverdagslige økonomiske utfordringer. Flere tusen valgte å skrive til oss.

En av dem er en kvinne i 30-årene som jobber i hotell- og restaurantbransjen: «Som alenemor er det svært vanskelig å leve som det er i dag (med de økte prisene på drivstoff, mat, renter og strøm). Det merkes på lønna selv med 100 prosent fast jobb. Man må vurdere å finne en 50 prosent stilling til ved siden av, fortsetter dette slik».

Dette medlemmet er altså i full jobb, men sliter likevel med å få endene til å møtes. For det er ikke slik at galopperende priser på helt nødvendige varer som mat, klær, transport og strøm rammer likt.

Folk i lavlønnsbransjer, pensjonister eller trygdemottakere strever i langt høyere grad, og veldig mange i disse gruppene lever i fattigdom. Det går på verdigheten løs for mange, som verken kan tillate seg et normalt kosthold, deltakelse i sosiale aktiviteter eller å slippe å fryse i sitt eget hjem.

Likevel er det slik at de fleste av Fellesforbundets medlemmer klarer seg greit. Det går. Mer enn et liv i fattigdom, må de tilpasse seg en hardere økonomisk virkelighet, vurdere innkjøp nøyere, droppe feriereiser, spise rimeligere mat.

Samtidig lurer usikkerheten for stadig flere. Åtte av ti medlemmer i forbundet regner med å få dårligere råd det neste året. Forskningsinstituttet Sifo la nylig fram tall som viser at under halvparten av norske husholdninger kan defineres som økonomisk trygge.

Prissjokkene på mat og strøm den siste tiden, har ført til at fattigdommen blant dem nederst ved bordet øker. Den blir grellere, mer synlig. Det er svært alvorlig og fortvilende for dem som rammes. Og det setter oss som samfunn på prøve.

Kan vi som kollektiv, som samfunn, godta at lavtlønte, enslige forsørgere, syke, uføre og pensjonister skal leve sine liv langt under fattigdomsgrensa?

Vi gjør den avdøde danske artisten Kim Larsens ord til våre: «Jeg kan ikke forstå, hvad en regering skal gøre godt for, hvis det ikke er for at hjælpe de svage. De stærke skal s’gu nok klare sig».