Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

ASKØY: Ekteparet Pedersen på Askøy utenfor Bergen må endre vaner i møte med priskrisa, som så mange andre.

Forbruket reduseres, varmen skrus ned, handel skjer helst på tilbud, og reising på fritid unngås. Stevnemøter og kinokvelder tar de hjemme.

De bor i et vakkert hus med utsikt mot sjøen, på vestsiden av Askøy. Begge understreker at de – to voksne mennesker i jobb, med barn som har flyttet ut – slett ikke har det verst. De mener mange andre har større utfordringer, særlig de med små barn og store lån.

Men prisene merkes for dem også.

Begge lever annerledes enn de gjorde før strømsjokk, inflasjon, og stadig dyrere drivstoff og mat rammet Norge.

Like dyrt etter tiltak

Derfor gjør de tiltak de aldri har gjort før.

Magnar sjekker strømprisene hver dag. Han viser fram regningene deres: Over det siste året har de i praksis halvert strømforbruket sitt.

Det har de oppnådd blant annet ved å fyre i peisen mesteparten av døgnet. Elektrisk oppvarming reduseres til et minimum. Færre og kortere dusjer. Lyset skrus av i alle ubrukte rom, og flere apparater unngås fullstendig.

Og allikevel, tross alle tiltakene og nær halvert forbruk, er strømregningene omtrent like store som i fjor, eller større.

Magnar sjekker strømprisene hver dag, noe han aldri gjorde før prisene skjøt i været «nærmest over natten.»

Tormod Ytrehus

Avhengig av bil

De merker også tydelig hvor mye dyrere bilkjøring er blitt. Tizanji jobber sesongkontrakt som resepsjonist på Vøringfoss hotell i Eidfjord. Det er snaut 180 kilometer fra huset på Askøy.

Hver vei må hun gjennom fire forskjellige bompengesystemer. Det og bensinprisene gjør et solid innhogg i økonomien.

Hun tar også på seg mye ekstraarbeid. Noen ganger blir hun i Eidfjord en uke av gangen, på det lengste en måned i strekk.

Når offentlig transport ikke er et reelt alternativ, er hun avhengig av bil. Det er også ektemann Magnar for sitt arbeid i egen bedrift.

Arbeidsledig til mars

Forrige lørdag stengte hotellet der Tizanji jobber for vintersesongen. De gjenåpner ikke før mars neste år.

I mellomtiden er hun nødt til å gå arbeidsledig. Da blir familiebudsjettet enda litt strammere.

De har ikke hatt problemer med å betale regningene hittil. Derfor mener de at «strømsjokk» blir feil ord for å beskrive deres situasjon.

Magnar opplever å ha kontroll på økonomien på tross av økte priser. Men han tror mange vil få trøbbel dersom prispresset blir verre.

Av de to oppholdsrommene i huset deres, står det ene nå ubrukt, uoppvarmet, og i mørke store deler av året.

Til gjengjeld har ekteparet Pedersen et ess i ermet: Siden Magnar er oppvokst på et småbruk ikke langt unna hjemmet deres, har de nå tilgang på en nærmest uendelig kilde til ved. Derfor er det alltid godt og varmt i kjellerstua der peisen står.

– Om jeg handler helt enkle ting, kan jeg få sjokk når jeg ser prisen på kvitteringen etterpå, forteller Tizanji.

Tormod Ytrehus

Kjøper mat til pendling

De anser seg som heldige som bor der de bor. De har «bare» 5-6 kilometer til nærbutikken for å handle matvarer. De reiser ikke dit hver dag, for matinnkjøp skal planlegges.

Bortsett fra fisk – det fisker de selv.

– Det handler om mer bevissthet på hvordan vi lever, og hva vi bruker. Der vi kan velge er det ingenting vi må bruke penger på, sier Magnar.

Når Tizanji jobber i Eidfjord, merker hun godt hvor store variasjoner det kan være i matprisene.

– Der er det veldig høye priser sammenlignet med Bergen. Om jeg handler helt enkle ting, kan jeg få sjokk når jeg ser prisen på kvitteringen etterpå, forteller hun.

Derfor kjøper hun ofte matvarer i Bergen og tar dem med seg når hun pendler til arbeidet.