ESA angriper norske regler mot sosial dumping – slik svarer folk i byggebransjen

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

– Det viktigste er at ansvaret ikke blir pulverisert, sier Sven Kristoffersen. Han er rådgiver i Skien kommune, og en av dem som kjenner Skiensmodellen best.

Skiensmodellen inneholder seriøsitetskravene som skal hindre sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i offentlige byggeprosjekter.

Akkurat nå har Eftas overvåkingsorgan, ESA, reist sak mot Norge. Organet mener at kravet om å begrense antall ledd i en kontraktskjede strider mot EUs konkurranseregler.

Det ESA stiller seg kritisk til, er at kontraktskjeden bare skal bestå av to ledd. Hovedentreprenøren kan engasjere en underentreprenør, mens underentreprenøren ikke har lov til å engasjere egne underentreprenører. Overvåkingsorganet mener at dette hindrer den frie konkurransen.

Les også: Hva er Oslomodellen, Skiensmodellen, Telemarksmodellen og Seriøsitetsbestemmelsene? Her får du svar

Bedre kvalitet

– Jeg er ikke så opptatt av om det er to eller tre ledd. Det viktigste er at det er kontroll med hvem som utfører jobben, og vi vet hvem som kan stilles til ansvar hvis noe går galt, sier Kristoffersen.

Han mener at en viktig del av modellen er å føre kontroll, sjekke hvem som faktisk er på jobben.

– Dette gir bedre kvalitet på byggene, og er derfor også bedre økonomi, sier Kristoffersen.

Men signalene fra Brussel er doble. Mens Eftas kontrollorgan mener at den norske praksisen er ulovlig, sier EUs kontrollorgan, EU-kommisjonen, at Skiensmodellen er et eksempel andre bør lære av.

Kommisjonen har gitt ut en veileder: «71 eksempler på god praksis». På side 63 smiler Svein Kristoffersen og Skiens ordfører Hedda Foss Five til fotografen. Tittelen på artikkelen er: «Skiensmodellen for kvalitet i bygningsbransjen».

Eksemplene er så gode og viktige at EU-kommisjonen lover å oversette eksemplene til alle EUs 24 språk.

Les også: Arbeidsministeren: – Koronaen har gitt nye muligheter for kriminelle

Saken fortsetter under bildet.

EU-kommisjonen

Styrke og god moral

I Norge har over 180 kommuner innført ulike seriøsitetsbestemmelser som skal følges når kommunen inngår kontrakter. Skiensmodellen er én. Den er utvidet til å gjelde hele gamle Telemark fylke.

Oslo-modellen bygger videre på Skiensmodellen. I forskrift om offentlige anskaffelser, som alle innkjøpere i kommuner og staten må rette seg etter, er det forbud mot at en leverandør kan ha flere enn to ledd under seg.

8. september arrangerte bygningsarbeiderforeningene og LO i Oslo en fanemarkering utenfor næringsdepartementet.

– Vi er her for å gi deg styrke og god moral når du skal forsvare norske interesser i denne saken, sa leder i Bygningsarbeidernes fagforening, Joachim Espe, da han overleverte kravene til næringsminister Iselin Nybø.

Kravene var å avvise angrepene fra KS og ESA på seriøsitetsbestemmelsene, og forsvare Oslo-modellen.

I uttalelsen som ministeren fikk, heter det. «Dette er å gå til frontalangrep på fagbevegelsen og Kommune-Norge. Det må være lov til å stille krav om at det skal være lov og orden og gode arbeidsplasser på kommunale byggeplasser!»

Saken fortsetter under bildet.

MARKERTE: – Vi er her for å gi deg styrke og god moral, sa leder i Bygningsarbeidernes fagforening, Joachim Espe, da Bygningsarbeidernes fagforening og fagbevegelsen markerte motstand mot ESA-standpunktet utenfor næringsdepartementet i september. Statsråd Iselin Nybø (V) sa hun er glad for å ha fagbevegelsen i ryggen.

Håvard Sæbø

Mafia-kontrakter

Italia har bestemt at bare 30 prosent av en kontrakt skal kunne gå til en underentreprenør. Dette er for å hindre at mafiaen skal få innflytelse på offentlige byggeoppdrag. Men EU-domstolen har i den såkalte Vitali-saken, sagt at dette er ulovlig. Det er denne dommen ESA viser til.

Regjeringa har svart at det norske kravet om bare to ledd i kontraktskjeden gjelder noe annet. Forbudet gjelder kun to bransjer, bygg og renhold. Forskriften er vedtatt ut fra erfaring om at det er lett å miste oversikten hvis det blir mange ledd i kjeden.

I juni kom svarbrevet fra ESA. De er enige i at tiltaket virker etter hensikten, men overvåkingsorganet mener at det er mulig å oppnå det samme med mindre restriktive midler. Nå holder næringsministeren på å utarbeide et svar. ESA har bedt om å få høre erfaringene fra Skien og Oslo kommuner. Det har departementet fått. Fristen for å svare er 10. oktober.

Saken fortsetter under bildet.

FUNGERER: Teknisk sjef Per Erik Skoglund i Betonmast (til venstre) og organisasjonsarbeider i Fellesforbundet, Rune Tønnesen er enig om at Skiensmodellen fungerer bra.

Håvard Sæbø

Seriøse konkurrenter

I Skien er Betonmast snart ferdige med bygge ny idrettshall i tilknytning til Lunde skole. Som alle kommunale bygg følger de Skiensmodellen, og det er en av byggeplassene som Sven Kristoffersen jevnlig har vært innom og kontrollert. Der pleier han å treffe teknisk sjef Per Erik Skoglund.

– Er det mye useriøsitet i byggebransjen i Grenland?

– Det er vel ikke annerledes her enn i andre deler av landet. Det er alltid noen som prøver å skumme fløten, sier Skoglund, og legger til at Betonmasts konkurrenter er seriøse.

Blant useriøse i bransjen har Skien kommune fått rykte på seg for å være en vanskelig oppdragsgiver.

– Hvordan er det å forholde seg til kravet om kun en underleverandør?

– Stort sett er det greit, men noen firmaer som får jobben, har ikke egne ansatte, uten at de er useriøse av den grunn, sier Skoglund og viser til eksempler på ventilasjonsfirmaer som ikke har egne montører.