Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

OSLO: – Du trenger tålmodighet og styrke i klypa og du må like å holde på med hendene og like støvete ting, sier Eva Aamodt.

Hun er bokbinder og viser rundt på arbeidsplassen sin rett nedenfor Maridalsvannet i Oslo.

Gammelt håndverk

Det er mange små arbeidsstasjoner, gamle maskiner og et vell av ruller av skinn og papir og ting og tang i hyllene rundt i lokalene til Julius Ørenberg Bokbinderi.

Helt siden 1860 har den tradisjonsrike bedriften drevet på med håndverket som strekker seg tilbake til de første bøkene ble trykket av salige Johann Gutenberg. I Norge er det registrert bokbindere allerede på 1500-tallet og i dag regnes faget som et av de små og verneverdige håndverksfagene og har Unesco-vern som del av vår kulturarv.

Hos Julius Ørenberg står Eva Aamodt i en gammel tradisjon som håndbokbinder. Hun har et fagbrev som frisør bak seg.

Likevel var det ikke helt tilfeldig at hun ble bokbinder, ettersom søsteren hennes allerede var i yrket og hun selv hadde hjulpet til ved behov. Dermed ble det læretid hos Julius Ørenberg Bokbinderi før hun for fire år siden kunne ta svennebrevet.

(Saken fortsetter under bildet)

HEFTELADE: Dette apparatet kan minne om en syltepresse, men det brukes til å sy ark sammen til en bokblokk.

Håvard Sæbø

Ikke samlebånd

Arbeidsoppgavene er varierte. Det er ikke samlebåndsproduksjon hos Julius Ørenberg. Hver av de åtte bokbinderne følger stort sett sine egne produkter gjennom hele prosessen med å samle sammen løse sider og binde dem sammen til en bok ved hjelp av tråd eller lim. Arbeidsoppgavene er forskjellige fra dag til dag.

p

Det lages permer til bøkene med skinn, vevd overtrekk (skjirting), eller overtrekk som har en overflate som kan ligne skinn, og papp og lim. Til slutt preges bøkene med tittelnavn og forfatter med folie. Det går mest i gull og sølv. – Men vi har alle farger, så her er det bare opp til hva kunden ønsker. Bøkene kan også dekoreres med linjer og mønstre, forteller Eva Aamodt.

Nobel diplom

Og oppdragene er mange. Alt fra omslag til menyer for restauranter, diplomer til mottakere av Nobels Fredspris, innbinding av årsopplaget til aviser og tidsskrifter, til reparasjoner og restaurering av gamle, gulnede bøker, som for eksempel familiebibler, som er ferd med å gå i oppløsning av flittig bruk i generasjoner. Det er også folk som ønsker litt mer eksklusive invitasjoner, eller pent innbundne album med bryllupsminner. Også arkitektstudenter kommer for å få bundet inn sine hovedfagsoppgaver. Enkelte boligutbyggere får endog innbundet sine boligprospekter i stive permer.

– Jeg er veldig glad i bøker. Jeg leser mye og vil heller holde ei ekte bok i hånda enn en digital maskin, sier Eva Aamodt, mens hun tegner og forklarer og viser hva de enkelte maskinene utfører av spesielle oppgaver.