ERLEND ANGELO

erlend@lomedia.no

CCS er kanskje noe de fleste er ikke så godt kjent med. Men bokstavene står for Carbon Capture and Storage – det betyr altså karbonfangst. Konseptet fikk et litt dårlig rykte på seg her til lands med Stoltenbergs «månelanding på Mongstad» – en landing vi husker endte som et krasj.

Men nå er CCS, altså karbonfangst, på vei opp og fram igjen, mye takket være klimamålene i Paris-avtalen. Ifølge Sintef må fangst og lagring av C02 trolig stå for 14-20 prosent av de globale klimakuttene hvis verden skal nå målene fra Paris.

Det er mange arbeidsplasser det er snakk om i rapporten fra Sintef og Sigmund Størset.

Erlend Angelo

I den ferske rapporten fra Sintef slås det også fast at en stor satsing på CO2-håndtering i Norge kan skape mellom 30.000-40.000 nye arbeidsplasser her til lands frem til 2050.

I tillegg til å styrke konkurransekraften til mellom 80.000-90.000 eksisterende jobber innen direkte berørte næringer, som prosessindustri, gassvirksomhet og sjøfart.

Forutsetningen er ikke bare en norsk satsing innefor CCS, men et helt europeisk marked for C02-håndtering. Der Nordsjøen kan bli et sentrallager for land som ikke har mulighet til å lagre C02-en selv.

Fellesforbundet: Viktig å få på plass

Rapporten – «Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved C02-håndtering i Norge – er finansiert av LO, NHO, Norsk Industri, Norske olje og gass, Industri Energi og Fellesforbundet.

Og konklusjonene i rapporten er som musikk i sistnevntes ører, skal vi tro forbundsleder Jørn Eggum. Karbonfangst er på mange måter en helt ny industri, og kan på mange måter være en arvtaker for olje- og gassnæringen.

– Hvis de beste anslagene slår til, så vil dette på mange måter være den nye oljen. Og det vil være veldig bra både for by og land, sier Eggum til Magasinet for fagorganiserte.

I tallene fra Sintef ligger det for eksempel et behov for en CO2-flåte på 600 skip. Det kan bli et viktig marked for norske verft framover.

Men det vil koste store penger. Og det er avhengig av at resten av Europa blir med på løsningen. Likevel: Vi har ingen tid å miste, sier Eggum.

Hvem skal betale?

Det var generelt god stemning under rapportlanseringen på Grand hotell i Oslo. Eggum fra Fellesforbundet spøkte med at det var som et fagforeningsmøte i Ulsteinvik etter at en ny kontrakt var tildelt bygda.

Til og med Miljøpartiet De Grønne sto skulder ved skulder med Norsk olje og gass.

– Men vi lover at det ikke skal bli en vane, spøkte Per Espen Stoknes fra MDG.

Men når det kom til pengene, var ikke smilene like brede lenger. Det store spørsmålet for hele CCS-problematikken er nemlig den samme som den har vært i mange år: Hvem skal betale?

Tidspunktet for rapporten, lansert 25. april, er selvfølgelig ikke tilfeldig. I morgen, 15. mai, kommer revidert nasjonalbudsjett, og der er det lovet noen avklaringer for karbonfangst og det såkalte fullskalaprosjektet.

Fullskalaprosjektet er en fullverdig håndteringskjede, med fangst, transport og lagring av C02. I dag består prosjektet av avfallsanlegget på Klemetsrud utenfor Oslo, betongfabrikken Norcem i Brevik og gjødselfabrikken til Yara i Porsgrunn.

Fra Norcem-fabrikken i Brevik, der de allerede har gjort forsøk med CO2-fangst i noen år.

Tri Nguyen Dinh

Fellesforbundet håper alle de tre anleggene blir med videre i fullskalaprosjektet.

– Her må vi tørre å ta sats. Tida for utredninger er forbi, nå er det tid for handling, sier forbundsleder Eggum.

Om alle tre anleggene skal være med videre i prosjektet, vil det trolig koste opp mot 25 milliarder kroner. Om fullskalaprosjektet nedskaleres til ett av de tre anleggene, vil det trolig koste mellom 9-15 milliarder kroner.

SV: Allerede for seint ute

Mens regjeringspartiene ikke ville love for mye i forkant av revidert nasjonalbudsjett, var opposisjonspolitikerne langt mer utålmodige under rapportlanseringen.

– Vi er allerede bakpå. Flere land har kommet lengre enn oss, vi har jo diskutert dette i tiår, sa SV-politiker Kari Kaski.

I dag er 17 fullskala CCS-anlegg i drift verden over (to av dem er i Norge).

C02-fangst har skjedd på Sleipner-feltet og Snøhvit-feltet i Nordsjøen siden henholdsvis 1996 og 2008. Her ser vi Melkøya-anlegget, som skiller C02-en fra naturgassen og sender den tilbake til havbunnen.

Erlend Angelo

Fem nye er under bygging. I tillegg er 14 under planlegging – pluss det norske.

Se også: Large-scale CCS facilites (ekstern lenke)

Det norske fullskalaprosjektet vil kunne bli det første i verden med fangst fra ulike uavhengige kilder.

– CCS-familien har nå blitt enorm. Vi må handle sammen. Hvis dere politikere sier nei til dette, hva sier dere egentlig ja til? spurte Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri.

Før han trakk fram klassikeren fra FNs miljøkonferanse i 1992:

– Tenk globalt, handle lokalt!