DEBATT: Olav Boye, mangeårig faglig tillitsvalgt

Statsminister Erna Solberg har uttalt at EØS-avtalen er verdens beste handelsavtale. I Magasinet for fagorganiserte nummer 4 2019 er EØS-avtalen betegnet som en handelsavtale.

p

Her er Erna Solberg og Fellesforbundet dessverre på linje. EØS-avtalen er mye mer enn en handelsavtale. Den er Norges tilknytning til EUs utvikling til Europas Forente Stater. I to folkeavstemninger har flertallet sagt nei til deltakelse i EU. Den politiske eliten er mer opptatt av å være med i det gode selskap i Brussel, enn å følge råd fra egen befolkning. Tretten tusen rettsakter, med stort og smått, er foreløpig på plass i norsk lovverk. Norge er derfor mer tilpasset til deltakelse i den europeiske føderale statsdannelsen som er under oppbygging, enn flere av dagens EU-stater.

Les saken om EØS som Olav Boye reagerer på.

Ap og LO har ansvar

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, hevder det er Solbergregjeringen har ansvar for angrepene på faglige rettigheter og velferdsordninger. I de fleste EU-statene er det protester mot nedskjæringer av velferdsordninger og pensjoner. I EU har de vedtak på at lønns- og arbeidsvilkår i Europa er for sjenerøse.

Både Arbeiderpartiet og LO har hovedansvar for angrepene på både faglige rettigheter og velferdsordninger. Høyre og Arbeiderpartiet har vært enig i alle de tretten tusen rettsaktene Norge har godkjent. Det er derfor liten forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet i deres kamp for å bli en del av framtiden Europas Forente Stater, stikk i strid med folkeviljen.

Angrep på faglige rettigheter

Den 13. juni 1988 sendte statsministeren ut et skriv til departementene, om at alle norske lover og forskrifter heretter skulle harmoniseres med EFs regelverk. Arbeiderpartiregjeringen tok ikke noe forbehold om faglige rettigheter eller velferdsordninger. Det kom ingen protester fra LO eller den øvrige fagbevegelse mot dette svært alvorlige angrepet på lov- og avtaleverket. Det var seks år før EØS-avtalen trådde i kraft og som knyttet oss tett opp til den markedsliberalistiske politikken i EU med blant annet gjentakende angrep på faglige rettigheter fram til i dag.

LO-kongressene i 2013 og 2017 vedtok at ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler. Kongressen mente at arbeidslivsforhold måtte unntas fra EØS-avtalen og EUs rettsakter. Det er stikk i strid med hva Norge har undertegnet på i EØS-avtalen.

Ifølge EØS-avtalens protokoll 35 skal EUs rettsakter gå foran nasjonalt lovverk dersom det er motstrid. Forslaget på kongressen bygget på en velmenende illusjon om at en norsk regjering ville sette seg opp mot EUs markedsliberalistiske grunnlov. Det var tydeligvis ingen i LOs ledelse som satt med kunnskaper som kunne avsløre denne illusjonen – eller de visste det, men tidde stille om det.

p

Trenger ikke EØS for å selge varer

Fellesforbundets leder Jørn Eggum står steinhardt på et ja til EØS-avtalen, fastslår Magasinet. Hans begrunnelse er at stabil og forutsigbar markedstilgang er avgjørende for vår industri. En rapport fra Menon avviser at EØS-avtalen er nødvendig for at Norge skal få solgt sine varer og tjenester til EU-statene.

Eggum medgir at mange EU-standarder utfordrer det norske arbeidslivet, men sammen med offensive arbeidsgivere og høyrepolitikere. Når det gjelder EU-tilpasning er de fleste politiske partier på lag, det gjelder også Sp og SV i regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet.

Blaalid var et svik

Det groveste tilfelle av svik var aksepteringen av Blaalid-utvalgets innstilling som åpnet opp for bemanningsselskaper og midlertidige jobber. Det offentlige monopolet på arbeidsformidling ble opphevet. LO var med i utvalget og ga klarsignal til å åpne opp for private bemanningsselskaper og dermed for et økende omfang av midlertidige ansettelser. Det ble henvist til at dette var utviklingen og at fagbevegelsen ikke kunne hindre private bemanningsselskaper og arbeidsutleie.

Når LO og Arbeiderpartiet aksepterte frislipp av bemanningsselskaper med de konsekvenser dette har hatt, har de naturlig nok et moralsk ansvar for uønskede konsekvensene for utbredelsen av kriminelle forhold i arbeidslivet, med utstrakt bruk av løsarbeidere, sosial dumping og underslag av skatt og svekkelse av Folketrygden og velferdsstaten.

Føderal superstat skritt for skritt

EØS-avtalen, Schengen-avtalen, avtale om deltakelse i EUs militære oppbygging og en del andre avtaler med EU, er basis for norsk deltakelse i EUs utvikling mot en føderal superstat etter modell av USA. Når Lisboa-traktaten trådde i kraft fra 1. desember 2009, var ikke lengre EU en medlemsorganisasjon. Alt innenfor de 28 EU-statene var nå innenrikspolitikk. EU har bygde opp egen utenrikstjeneste som etter hvert skal erstatte de enkelte landes utenrikstjeneste. Helt siden Jean Monnet i 1953 uttalte at nå må vi skape Europas Forente Stater, men de må skje rask så folk ikke forstår hva som har skjedd.

Den strategien lot seg ikke gjennomføre, så i stedet ble det mange små skritt, hvor store enkelte saker ble delt inn i nummererte direktiver eller pakker, jmf. jernbanepakke 1, 2, 3 og 4. EU har vedtatt at alle offentlige oppgaver skal konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres. Det er i tråd med Lisboa-traktatens bestemmelse om at EU skal bygge på markedsliberalistiske prinsipper. Det betyr i realiteten forbud må andre politiske retninger, som sosialisme og sosialdemokrati. EU er ikke et politisk nøytralt arrangement, men et redskap for flernasjonale selskaper og globale finansinstitusjoner.

p

Må bli landsmøte-tema

EØS-avtalen må settes inn i sitt riktige perspektiv. Spørsmålet blir: Mener vi at Norge skal opphøre som sjølstendig stat og bli fire regioner i framtidens Europas Forente Stater. En statsdannelse etter modell av USA og med en markedsliberalistisk grunnlovsparagraf.

De som forsvarer EØS-avtalen er i realiteten føderalister som ser fram til et Europas Forente Stater. I alle EU-statene er det solid motstand mot en føderal utvikling av EU. Hva skal være strategien for fagbevegelsen i Norge og i resten av Europa? Det må være tema for debatten og vedtak på Fellesforbundets landsmøte.

Olav Boye var mangeårig faglig tillitsvalgt, blant annet sekretær i Norsk Grafisk Forbund og generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon med kontor i Brussel.