JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fellesforbundet sier nei til Acer: – Et meget kraftig oppgjør

Et av LOs mektigste forbund, med 170.000 medlemmer, krever at Norge går ut av Acer og EUs energiunion.
Sterk støtte fra salen under avstemningen på Fellesforbundets landsmøte.

Sterk støtte fra salen under avstemningen på Fellesforbundets landsmøte.

Håvard Sæbø

eline@lomedia.no

Strøm skal være et konkurransefortrinn for norsk industri, krever et samlet Fellesforbund.

– Dette er et oppgjør med den markedsbaserte kraftpolitikken. Det er en svært tydelig marsjordre til ledelsen, sier Atle Tranøy. Han har i en årrekke vært en viktig tillitsvalgt i industrien.

Tranøy har vært en av de sentrale delegatene i det som har framstått som en sterk kraftopposisjon under landsmøtet.

Det kom til kampvotering på landsmøtet om både Acer og utenlandskabler, og i begge sakene gikk forbundsledelsen på solide nederlag.

– Dette er et oppgjør med den markedsbaserte kraftpolitikken. Det er en svært tydelig marsjordre til ledelsen, sier Atle Tranøy.

– Dette er et oppgjør med den markedsbaserte kraftpolitikken. Det er en svært tydelig marsjordre til ledelsen, sier Atle Tranøy.

Håvard Sæbø

Stort flertall

Tranøy sier at Fellesforbundet nå har signalisert veldig tydelig at krafta er vår, og at den skal være under nasjonal styring.

351 delegater stemte for for at forbundet skal gå ut av Acer, begrunnet med at «Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime».

121 stemte for en mer forbeholden formulering om at «Acers rolle som koordineringsprogram for drøfting av energispørsmål og i utveksling av informasjon mellom land er viktig for Norge som energinasjon» og at det er «helt uaktuelt å akseptere at EU eller Acer verken nå eller i fremtiden får mandat til å kunne pålegge Norge bygging av nye utenlandskabler. Da mener landsmøtet at Norge må trekke seg ut av Acer.»

Følg med på landsmøtet: Dette skal Fellesforbundet jobbe for de neste fire årene

Forbundets nestleder Kine Asper Vistnes fikk dermed ikke med seg landsmøtet på at alle de tiltakene Fellesforbundet ønsker på strøm, kan gjennomføres innenfor rammen av Acer.

– Det er fullt mulig, ikke la dere lure av dem som sier noe annet, sa Vistnes.

– Vi er ikke villige til å gamble med en så viktig strategisk ressurs som krafta. Nå setter vi ned foten, sier Tranøy.

Ledelsen, her ved nestleder Kine Asper Vistnes (t.h.) og Jørn Eggum, tapte i Acer-saken på landsmøtet.

Ledelsen, her ved nestleder Kine Asper Vistnes (t.h.) og Jørn Eggum, tapte i Acer-saken på landsmøtet.

Håvard Sæbø

Reforhandle kablene

Men uenigheten stoppet ikke der.

Kraftopposisjonen fikk et like stort flertall med seg på å gå inn for å reforhandle avtalene om kraftkabler til utlandet. Målet er å redusere prissmitten. Her hadde mindretallet gått inn for å utrede tiltak for å redusere prissmitten gjennom utenlandskablene.

– Vi må sikre nasjonal kontroll over flyten i kablene. Det betyr ikke at vi ikke skal ha kraftutveksling og eksport av kraft når det er overskudd. Derimot betyr det at vi sikrer bedre kontroll, sa Atle Tranøy.

Eggum: Følger opp

Forbundsleder Jørn Eggum avsluttet landsmøtet med å love at vedtakene vil bli fulgt opp. Han understreket at det vil bli krevende.

– Forbundet har ikke bare sagt nei til Acer, men også EUs 4. energimarkedspakke. Får vi med oss Arbeiderpartiet på dette, vil det ikke bare kunne berge regjeringen ettersom Senterpartiet har sagt nei til pakken. Det kan også føre til at dagens vedtak blir oppfylt, sa Eggum.

Toprissystem og statlig selskap

Fellesforbundets kraftpolitikk er mer enn bare Acer og kabler. Det var enighet på landsmøtet om å ta i bruk alle muligheter for økt kraftproduksjon. Det kan ifølge forbundet skje på en rekke måter: en oppgradering og utvidelse av vannkraft, gjennom havvind og vindkraft på land. Havvind omtales som et nytt, potensielt industrieventyr, mens den kontroversielle landbaserte vindkraftutbyggingen kun skal skje der det er lokal aksept.

I tillegg vedtok forbundet at:

• Strøm skal være en strategisk samfunnsressurs under demokratisk kontroll.

• Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.

• Strøm er en strategisk innsatsfaktor for industrien og et grunnleggende gode for husholdningene.

Det ble vedtatt at forbundet skal gå inn for et toprissystem til husholdningene, som skjermer et nødvendig forbruk. Videre vil det komme krav om å opprette et statlig strømselskap som skal sikre både privatkunder og bedrifter levelige strømpriser.

Forbundet slår også fast at eierskap til vindressurser må sikres på lik linje med eierskap til andre energiressurser som vann og petroleum. Videre slår landsmøtet fast at når strømnettet skal utvikles, må eksisterende bedrifter ha forrang.

Forbundet sier nei til kryptovaluta og ja til å bruke strøm på samfunnsnyttig datalagring.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse