Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Arbeiderne fikk servert utgått mat beregnet til dyrefor, og innlosjeringen var så dårlig at Arbeidstilsynet forbød de å fortsette å bo på gården.

– Det var fulle dager, pluss jobbing i helgene med å mate dyr og gjøre rent. Det bar mer preg av slavearbeid enn frivillig arbeid, sier kroaten Zoran Mimica.

Har fått erstatning

Zoran Mimica kom til Sand Gård sammen med kjæresten i november 2020 for å jobbe som frivillig gjennom programmet WWOOF Norway.

Det er en internasjonal organisasjon som tilrettelegger for utveksling av kunnskap og erfaring med bærekraftig landbruk. Etter kort tid skjønte Mimica at det ble mye mer jobb enn tre timer om dagen, slik han ble forespeilet.

I mars 2021 avdekket Arbeidstilsynet at mye var galt på besøksgården Sand Gård. Arbeidere som hadde en «tilknytningsavtale» jobbet som vanlige gårdsarbeidere fra morgen til kveld, nesten uten betaling.

Mimica fikk nylig etterbetalt 108.000 kroner etter nesten fire måneder på gården.

Første jobb i Norge

En annen arbeider på gården var Michel Anné. Han forteller at han bare fikk 41 euro (rundt 480 kroner) for fem uker jobb med kløyving av ved fra morgen til kveld.

Han har nå fått 96.000 kroner i etterbetaling og utgiftsdekning for reiser til og fra rettssaken.

– Jeg gikk ikke rettens vei for pengene, men for at andre skal slippe å gå gjennom det samme som meg, sier Anné, som er utdannet elektriker fra Belgia.

Frivillig kulturutveksling ble bare jobb: Michel Anné ble satt til å hugge ved. Han fikk betalt omtrent 480 kroner for fem uker på gården. Nå har han og fire andre arbeidere fått etterbetalt lovens minstelønn.

Privat

Michel Anné trodde det var fri i helgene, men slik var det ikke. Hvis eieren av gården så at de var der, ble de bedt om å jobbe, sier han.

Han ble værende på gården, selv om arbeidsmengden ble noe helt annet enn han hadde forestilt seg. Dette var hans første jobb i Norge, og han trengte en referanse for å komme seg videre til en annen jobb. 

– Jobben var grei, selv om jeg fort skjønte at det ikke kan være slik arbeidslivet fungerer i Norge, sier Anné.

Etter nesten tre uker fikk han en såkalt tilknytningskontrakt med en lønn på 110 kroner i timen.  

– Det synes jeg var fair nok. Jeg hadde både et eget rom og en slags mat, men fikk ikke lønna jeg ble lovet, sier han.

Skulle bedt dem pakke kofferten

Eieren av gården, Arve Mørch, sier at han skjønner lite av dommen.

– Utlendingene kom som frivillige til gården, og presenterte seg heller ikke som arbeidstakere mens de var her, eller da de dro. Jeg så fort at de hadde lite å gjøre som arbeidere på en gård, sier Mørch.

– Min idioti i dette her var at jeg ikke ba dem pakke kofferten på et tidligere tidspunkt, men man ønsker å være human, sier han.

Sand Gård er en besøksgård med en del ulike dyr som i deler av året er åpen for publikum. På gården er det også et hjemmebakeri med kafé og en gårdsbutikk som holder åpent mesteparten av året.

Ifølge bonden, Arve Einar Mørch, skulle foring og stell av dyrene ta tre timer hver dag, men arbeiderne som gikk til retten sa at dette arbeidet tok mye lengre tid.

I retten sa de at de jobbet åtte til ti timer hver dag, også helger. 

Domstolens versjon

Retten kom fram til at de i realiteten var arbeidstakere hos Mørch i den perioden de oppholdt seg på Sand Gård, selv om noen skulle hjelpe til som frivillige WWOOF-ere.

Retten la vekt på at de hadde skrevet under en tilknytningsavtale med en lønn på 110 kroner i timen, noe som indikerer at de var reelle arbeidstakere og hadde krav på allmenngjort minstelønn for landbruket alle timene de jobbet på gården.

Arve Mørch bestred at de var ansatte, og hevdet i retten at de som frivillige utførte enkelte oppgaver og ikke hadde krav på annet enn kost og losji. Maten hevder han var av god kvalitet.

– Det var matvarer som folk hadde betalt for på formiddagen i butikken, som vi hentet etter klokka ni på kvelden. Mesteparten var fullt spiselige varer, også for mennesker, sier han.

I denne brakka bodde Zoran Mimica sammen med kjæresten mens han jobbet på Sand gård. Arbeidstilsynet forbød innkvarteringen på dagen.

Privat

Fikk boforbud

Under kontrollen fant Arbeidstilsynet ut at det manglet arbeidskontrakter og lønnsslipper. Brannsikkerheten var dårlig og boforholdene av den slik karakter at de ble stengt på dagen.

Arbeiderne ble plassert i Frelsesarmeens Safe house, hvor de fikk hjelp til å gå til sak mot bonden. 

Etter tilsynet fikk Sand Gård et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner for mangelfull registrering av arbeidstid og for brudd på bestemmelser om innkvartering og smittevern. Etter en klage fra Mørchs advokat, ble gebyret satt ned til 60.000 kroner. 

Mørch sier til sitt forsvar at de som kommer gjennom frivillige organisasjoner, ikke har krav til bostandard.

– Det står til og med at de frivillige kan bo i telt, men det kan man ikke gjøre i Norge på vinteren. De bodde i en enkel arbeidsbrakke, men dusj og toalett var bare 40 meter unna, sier Mørch.

Anket, men tapte

Tingretten kom til at forholdet var omfattet av arbeidsmiljøloven, siden arbeidsmengden gikk langt over det man kan kalle kulturutveksling.

Sand Gård ble dømt til å utbetale arbeidstakerne allmenngjort lønn for timene de hadde jobbet. Sand Gård anket til lagmannsretten, som kom til samme konklusjon.

Dommen falt 17. februar i år, og i juni fikk saksøkerne endelig utbetalt erstatningen.

Mørch sier de frivillige produserte svært lite, og de ofte satt på kjøkkenet hans hele formiddagen.

– Timelistene de påstår å ha jobbet er en forfalskning. Jeg tvang dem heller ikke til å jobbe i helgene, som det ble påstått i retten.

Han ser på hele saken som ren svindel mot ham, og at det har vært en dyr lærepenge.

– Send aldri noen inn i hagen din og la de gjøre en jobb, fordi de kan sende deg en regning etterpå. Og da er du faktisk forpliktet til å betale, sier han.

Betalte under lovfestet minstelønn

Et ektepar fra Litauen som hadde jobbet der over lengre tid, fikk 735.000 kroner pluss renter og saksomkostninger.

De kom ikke som frivillige, og i arbeidskontrakten deres sto det at de skulle jobbe tre timer til sammen hver dag med foring og stell.

Lønna var 1.000 euro i måneden, noe som gir en timelønn på 110 kroner. De viste til at de jobbet mye mer enn dette, og at arbeidsinstruksen viste normal arbeidsdag fra åtte til 17, avbrutt av en times lunsj klokka 12.

Gårdsarbeidernes advokat, Astrid Haldorsen, er svært godt fornøyd med at påstanden om at de var reelle arbeidstakere og ikke frivillige ble trodd av retten.

Hun krevde allmenngjort minstelønn for landbruket på 143 kroner timen for begge litauerne. Lagmannsretten la skjønnsmessig til grunn at de jobbet fem timer hver dag, siden arbeidstiden ikke var godt dokumentert.

– Når det er lite dokumentasjon går det dessverre også utover arbeidstakerne. Det gjør at arbeidsgivere som unnlater å ha dokumentasjon i orden kommer «billig» unna, sier Haldorsen.

Hun er også fornøyd med at det litauiske paret ikke ble trukket for kost og losji. Ifølge arbeidstilsynets praksis, og nå også rettspraksis, skal ikke kost og losji regnes som en del av lovpålagt minstelønn.

Mistet avtale

Sand gård fikk i mai 2021 beskjed fra WWOOF Norway om at de ikke lenger får være medlemmer av organisasjonen.

De skriver i brev til gården at vedtaket ble gjort fordi de fikk flere tilbakemeldinger om mye arbeid og lite fritid, samt mangel på utveksling og opplæring innen økologisk landbruk.

Sand Gård har en del dyr som gjester kan besøke mot å løse billett. Hvert år besøker rundt 30.000 gjester gården.

Håvard Sæbø

Mye lest: Hver gang 27-åringen purret på søknaden om uføretrygd, svarte Nav at saksbehandlingstiden hadde økt