Tekst: Harald Henmo

harald@lomedia.no

Foto: Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

TRONDHEIM: I 2015 skrev Magasinet om lærekandidaten Henrik Kristoffersen, som hadde fått etterbetalt 80.000 kroner fra arbeidsmarkedsbedriften Prima AS etter feilaktig å ha blitt lønnet etter tariffen for VTA (varig tilrettelagt arbeid) i stedet for AMB (attføring). Han og Fellesforbundet ville gjerne fortelle om dette for å oppfordre andre til å følge med. Selv hadde han en kollega i Prima som han lurte på om var i samme situasjon, fortalte Kristoffersen.

Den kollegaen var Håkon Monsen, som sjekket med Fellesforbundet avdeling 12 i Trondheim, som også mente han hadde fått feil betalt. Etter at de ikke klarte å løse saken mellom bedriften og Fellesforbundet, og heller ikke mellom NHO Service og forbundet sentralt, endte saken i forliksrådet. Som i to omganger har funnet at Håkon Monsen har hatt for lite betalt, og at Prima skulle etterbetale nesten 200.000 kroner til sammen.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene

Fellesforbundet: – Unødvendig sak

En lærekandidat har et spesialtilpasset opplæringsløp. I saken i 2015 sto striden først om disse skal lønnes etter VTA-tariffen (som forutsetter at det ligger en uføretrygd i bunnen) eller AMB (som ikke gjør det, og der avlønningen skulle tilpasses lærlinglønnen i industrien).

Den saken ble løst i et møte mellom NHO Service og Fellesforbundet, der det ble fastslått at AMB-tariffen skulle gjelde lærekandidater – selv om det fortsatt var uenighet om hvordan dette skulle regnes opp mot lærlingtariffen, siden tidsplanen er litt forskjellig.

I 2016 ble AMB-overenskomsten skrevet om, med en spesifisert tidsplan for lærekandidatene, og hvilken prosentandel av vanlig timelønn som skulle utbetales hvert halvår.

I tillegg er det et punkt om at denne kan avvikes for lærekandidater som «kommer fra et tilrettelagt skoleløp eller følger en fagopplæringsplan på spesialpedagogiske vilkår». Men – et vesentlig punkt – dette må spesialavtales mellom «partene lokalt» i hvert enkelt tilfelle.

Dette siste har vært et stridsspørsmål i den siste saken – i tillegg til uklarhet om når i 2016 den nye avtalen (som ble inngått på høsten) egentlig trådte i kraft.

Noe Cathrine Ulvøy i Fellesforbundets tariffavdeling mener ikke er så relevant.

– Den første kontrakten ble skrevet høsten 2015. Da var det den gamle tariffavtalen som gjaldt. Og etter å ha tapt den første saken, burde det da vært klart for bedriften at disse lærekandidatene skal ha lønn etter AMB-tariffen. Denne siste saken har vært helt unødvendig, sier hun.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Prima svarer

Prima eies 60 prosent av Trondheim kommune og 40 prosent av Røde Kors. Da Magasinet skrev om den første saken i 2015, henviste bedriftsledelsen i Prima til at det var en personalsak, og ville ikke uttale seg. Denne gangen henvender vi oss derfor først til kommunen og Primas styreleder, som begge henviser videre til bedriftsledelsen.

Og denne gangen får vi telefonintervju med administrerende direktør Atle Angvik. Etter gjennomlesning av intervjuet, trekker han uttalelsene derfra, som han mener var misforstått. Magasinet sender derfor heller tre konkrete oppfølgingsspørsmål på mail:

1) Har Henrik Kristoffersen og Håkon Monsen fått for lite betalt?

2a) Hvis nei på 1: Hvorfor har dere da blitt pålagt (av NHO Service og forliksrådet) å etterbetale lønn i begge tilfeller?

2b) Hvis ja på 1: Hvordan har det skjedd to ganger? Og hvordan unngår dere at det skjer igjen?

• Dette tjener direktørene i Norges 100 største selskaper

Og får tilbake følgende uttalelse, som er det Prima og Atle Angvik ønsker å si offentlig om sakene:

«Prima har gjennom flere år hatt et tilbud for de som ikke klarer å følge vanlig utdanningsløp eller som ikke har forutsetninger for å inngå ordinær lærlingkontrakt. Dette blant flere tilbud er et samfunnsansvar vi ønsker å ta, og bestemt ikke på bakgrunn av profitt eller behov for arbeidskraft i Prima. Vi bruker relativt store ressurser på disse kandidatene med tilrettelagt opplæring/arbeidsoppgaver daglig gjennom våre arbeidsledere og veiledere. Målet er at lærekandidater en dag skal kunne få muligheten til å fungere i det ordinære arbeidsliv, men dessverre er det relativt få som klarer å oppnå dette i et kort perspektiv. Selv om kandidaten har hatt en personlig utvikling med økt mestringsfølelse og opplevd økt livskvalitet, kan neste skritt dessverre for mange bli uføretrygd og eventuelt Varig Tilrettelagt Arbeid.

Vi mener at vi i god tro, til samfunnet og den enkeltes beste, har gitt de ytelser som gjenspeiler lærekandidaters verdiskapning/ressursbruk i bedriften. Med all respekt ser vi at det er konvergens rundt disse vurderingene, og vi tar derfor dette til etterretning og ønsker ikke å bruke mer ressurser.

Konsekvensen av dette frem i tid kan dessverre bli at en svak gruppe med unge mennesker kan miste ett av få tilbud, og dette beklager vi sterkt.»

Håkon Monsen sammen med Odd Einar Aune (til venstre) og Svein Søreng (til høyre), begge organisasjonsarbeidere i Fellesforbundet avdeling 12.

Erlend Angelo