Lønnsoppgjøret 2020, frontfaget:
Her er Fellesforbundets sju viktigste krav i lønnsoppgjøret
Fellesforbundet krever penger, permisjoner og et seriøst arbeidsliv når de møter arbeidsgiverne til forhandlinger om tariffavtalene for de neste to åra.
FRONTFAGET: Fellesforbundets leder Jørn Eggum vil etter alle solemerker lede an i årets lønnsoppgjør som vil påvirke de aller fleste norske arbeidstakere.
Erlend Angelo
eline@lomedia.no
Årets lønnsoppgjør skal etter alt å dømme foregå forbundsvist. Det betyr at Fellesforbundet, som er LOs største fagforbund i privat sektor, skal først ut i forhandlinger. Resultatet av Fellesforbundets lønnsoppgjør vil legge grunnlaget for alle andres lønnsøkning.
Fellesforbundet skal i vår forhandle om hele 71 overenskomster.
Dette er kravene:
1. Mer i lommeboka
Medlemmene i Fellesforbundet skal få økt kjøpekraft. Det betyr rett og slett at lønna skal øke mer enn prisene. De eksakte summene vil variere fra område til område, men forbundet har bestemt at det skal stilles ekstra krav i bransjer der lønna er lav eller der det har vist seg vanskelig å få ut noe særlig gjennom lokale oppgjør. Et eksempel på en slik bransje er hotell og restaurant.
Her er datoene du må merke deg i lønnsoppgjøret
Fellesforbundet mener det absolutt må være rom for lønnsvekst. Krona er svak og lønnsoppgjørene de siste åra har vært veldig moderate.
I VG sier forbundsleder Jørn Eggum at en lønnsvekst på 4 prosent bør være realistisk, i og med at industrien selv anslår en vekst i produksjonen på mellom 6 og 8 prosent. Motparten i NHO-foreningen Norsk Industri, Stein Lier-Hansen mener lønnsveksten bør ligge under 3 prosent.
2. AFP og tjenestepensjon
Dette er en nøtt. Forhandlingene om en ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP) er ennå ikke avklart, selv om oppgjøret for to år siden var ment å skulle løse problemene med AFP. Fellesforbundet er opptatt av at alle som uforskyldt faller utenfor ordningen (for eksempel ved konkurser eller sykdom) skal sikres, og at AFP fortsatt skal være knyttet til tariffavtale. Men om dette blir en del av årets oppgjør var ikke avklart da Magasinet gikk i trykken.
3. Innleie og seriøst arbeidsliv
Fellesforbundet vil kreve at bedrifter som skal leie inn arbeidskraft får plikt til å avklare både hvor lenge innleien skal vare og bakgrunnen for innleien. De må også begrunne hvorfor de ikke like gjerne ansetter noen fast, og de må dokumentere innleide arbeideres lønn og arbeidsvilkår.
p
4. Likestilling
Et aktivt arbeid for likestilling skal forankres i tariffavtalene, slik at bedrifter og ansatte best kan samabeide om dette. Bedrifter har plikt til å samarbeide med ansatte om likestillingsarbeid.
5. Etter- og videreutdanning
Fellesforbundet mener det er behov for en stor reform for å få til et kraftig kompetanseløft i arbeidslivet. Ikke minst i møte med digitalisering, automatisering og robotisering. Men et slikt løft må skje på en måte som gjør at arbeidstakere har reell mulighet til å utdanne seg.
Kravet til lønnsoppgjøret er derfor at partene i arbeidslivet skal bli enige om å starte jobben med å utvikle denne reformen i samarbeid med myndighetene.
6. Forskuttering av sykepenger
Når du blir syk, betaler arbeidsgiver lønn i 16 dager, før Nav overtar. Men mange bedrifter har ulike ordninger for arbeidere og funksjonærer når det gjelder om de ansatte får forskuttert sykepengene fra arbeidsgiver, eller om de må vente til Nav starter utbetalingene. Dette mener Fellesforbundet er en urettferdighet, og krever at alle skal behandles likt.
p
7. Fri til konferansetime
Foreldre har mye oppfølging av barn i skolen og barnehagen, og nå krever Fellesforbundet at også konferansetime i barnehage skal gi rett til permisjon med lønn.
